Redigerer Dampmaskin (avsnitt)

=== Dampsyklusen ===
Clausius–Rankine-prosessen er det teoretiske grunnlaget for den termodynamiske prosessen for å beskrive en dampmaskin. Syklusen skapes av et system av komponenter som gjerne brukes for energikonvertering. Denne utnytter faseforandring av vann for å tilveiebringe en praktisk overgang fra varme til mekanisk energi, altså ved at kokende vann produserer damp, dampen driver dampmaskinen, utslippsdampen kondenseres og omformes deretter tilbake til vann.<ref name=Dah/>

Prosessen er det grunnleggende prinsipp for flere typer kraftverk, som for eksempel de fleste [[Solfanger|solvarme]]-, [[biomasse]]-, [[Kullkraft|kull]]- og [[Kjernekraftverk|atomkraftverk]]. Syklusen er oppkalt etter [[William John Macquorn Rankine]] (1820–1872)  og den tyske fysikeren [[Rudolf Clausius]] (1822–1888). Clausius–Rankine-syklusen er noen ganger referert til som en praktisk [[carnotprosess]]. Dette er fordi [[temperatur-entropi-diagram]]et ved bruk av en effektiv turbin vil begynne å likne carnotsyklusen. Den viktigste forskjellen er at varmetillegget (i kjelen) og avgivelsen (i kondensatoren) er [[Isobar prosess|isobar]]e (konstant trykk) prosesser i Clausius–Rankine-syklusen, mens dette er [[Isotermprosess|isotermiske]] (konstant [[temperatur]]) prosesser i den teoretiske carnotprosessen. I denne syklusen benyttes en pumpe for å trykksette arbeidsmediet som er mottatt fra kondensatoren som væske og få det tilbake til dampkjelen. Pumping av arbeidsmediet i væskeform under syklusen krever en brøkdel av energien for å transportere det i forhold til den energi som er nødvendig for å komprimere arbeidsmediet i gassform i en kompressor (som i [[carnotprosess]]en).<ref>{{Harvnb|Hunter|year-1985|pp=445}}</ref>

Normalt er vann det arbeidsmediet som velges for dampmaskiner på grunn av sine gunstige egenskaper, som for eksempel at det ikke er giftig og ikke spesielt reaktivt (kjemisk sett), det er tilgjengelig i store mengder, har lav pris og gunstige termodynamiske egenskaper. Av andre arbeidsmedier som har vært forsøkt, er blant annet [[kvikksølv]], [[ammoniakk]], luft, [[kalium]], [[karbonsyre]], [[eter (kjemi)|eter]], [[karbondisulfid]] og [[kalium]]. En ulempe med flere av disse stoffene er at de er giftige ved lekkasje.<ref>{{Kilde www | forfatter= | url= | tittel= Unusual Working Fluids | besøksdato= 6. november 2018 | utgiver= Douglas Self | arkiv_url= | dato = 31. mars 2018 }}</ref>