Redigerer Biosfære (avsnitt)

=== Utstrekning ===
Tradisjonelt anses biosfæren å strekke seg fra bunnen av havene til de høyeste fjelltoppene, et lag med en gjennomsnittlig tykkelse på rundt 20&nbsp;km. Det er funnet mikrober som lever dypt nede i undergrunnen, i enkelte tilfeller flere tusen meter nede jordskorpen.<ref name=UoC /> Gjennomsnittlig er dybden av verdens hav {{nowrap|3,7 km}}, med de største dypene i Stillehavet er på rundt {{nowrap|11 km}}. Jordskorpens, altså den øverste delen av litosfæren, varierer fra rundt {{nowrap|5 km}} på havdypene, til rundt {{nowrap|80 km}} på kontinentene.{{sfn|Smil|2002|p=155–157}} 

I forhold til hele jordkloden er biosfæren en liten region, omtrent som tykkelsen av skallet på et eple. Størsteparten av de levende organismene lever dog innenfor en mindre brøkdel av biosfæren, fra omtrent {{nowrap|500 m}} under havoverflaten til omtrent {{nowrap|6 km}} over havet.<ref name=UoC />

Å begrense biosfærens utstrekning kan være utfordrende, der en må ta stilling til bevegelige grenser og uvanlige livsformer. For eksempel står en over spørsmålet om [[virus]] skal utelates i definisjonen av livsformer, skal en i så fall ta med ''[[prokaryoter]]''? Settes grensen ved prokaryoter, skal en bare regne dem med i deres tilstand med metabolisme eller deres ''kryptobiotiske tilstand'' (dvale)? Den kanadisk-tsjekkiske vitenskapsmannen [[Vaclav Smil]] (1943–) poengterer disse spørsmålene i sin bok ''The earth’s biosphere''. Han mener at tidligere definisjoner av biosfærens utstrekning har vært alt for restriktive. Selv om en i dag har kommet lengre i å finne livsformer på svært ekstreme og overraskende steder, mener han at i en ikke altfor fjern fremtiden vil finne kunne finne nye.{{sfn|Smil|2002|p=155–157}}