Redigerer Ansvar for holocaust (avsnitt)

===Ideologiens betydning===
I andre folkemord har pragmatiske hensyn som kontroll over områder og ressurser vært sentrale for folkemordets politikk. [[Yehuda Bauer]] hevdet: «Den grunnleggende motivasjonen (for holocaust) var rent ideologisk, med røtter i en illusorisk verden av nasjonalsosialistisk fantasi der en internasjonal jødisk konspirasjon som søkte å kontrollere verden stod i opposisjon til en parallell arisk søken om det samme. Intet folkemord så langt hadde vært basert kun på myter, på hallusinasjoner, på abstrakt ikke-pragmatisk ideologi som så ble iverksatt med rasjonelle pragmatiske midler.» <ref name=BauerRethinking48>{{cite book|author=Bauer, Yehuda|title=Rethinking the Holocaust|publisher=Yale University Press|location=New Haven, Conn|year=2002|pages=48|isbn=0-300-09300-4|oclc=|doi=}}</ref>

Tysk propaganda la vekt på at de sovjetiske jødene var bærere av [[bolsjevismen]].<ref>Arad, Y. (2004). The murder of jews in German occupied Lithuania (1941-1944).  ''The vanished world of Lithuanian Jews'' (Vol. 1), dedigert av Alvydas Nikzentaitis, Alvydas Nikžentaitis, Stefan Schreiner, Darius Staliūnas. Rodopi.</ref>

I 1935 beskrev Krigsministeriet sovjetiske partifunksjonærer som «stort sett skitne jøder» (''meist dreckige Juden''). I 1939 ga hærens overkommando ut et opplæringshefte kalt «Jøden i tysk historie» der det ble lagt til grunn at alle spor av jødisk innflytelse måtte fjernes. Innen juni 1941 var «jødebolsjevismen» en etablert forestilling. Noen av de ledende offiserer som deltok i utryddelsen av jøder på østfronten var senere involvert i militæres opposisjon mot Hitler, noe som ifølge [[Jürgen Matthäus]] viser at de hadde akseptert nazistenes antisemittiske ideer. Generaloberst Hoepner, kommandør for pansergruppe 4 som senere deltok på østfronten, uttalte i mai 1941 at den kommende krigen var et forsvar for europeisk kultur mot moskovittisk-asiatisk oversvømmelse (''Verteidigung europäischer Kultur gegen moskowitisch-asiatische Überschwemmung'') og avvisning av jødebolsjevismen (''Abwehr des jüdischen Bolschewismus''). Det er mer usikkert om yngre soldater og lavere befal hadde slike forestillinger om «østen».<ref name="Matthaus" />{{rp|side=244-252}}

Peter Kenez fremholder i sin bok fra 2013 at moderne europeisk [[antisemittisme]] og nazistenes frykt/hat for jøder som to av fire sentrale forklaringer av holocaust. Kenez viser at diskriminerende regler rettet mot jøder før frigjøringen på 1800-tallet forsterket anti-jødiske fordommer. Forestillinger om internasjonal jødisk virke som kontrollerte media og finans vokste frem. Dette ble forbundet med rasistiske/nasjonalistiske (''völkisch'') forestillinger om den nordiske rase og fantaiser om kapitalistiske jøder som samtidig var marxister for å ødelegge den nordiske rase ved å mobilisere underlegne klasser. Denne ideologien dyrket nasjonalsosialistene etter nederlaget under første verdenskrig. Araberne særlig i Palestinamandatet hatet det britiske styret, men arabernes antikolonialisme hadde ellers lite med nazistenes rasistiske antisemitissme å gjøre.<ref name="Kenez">{{Kilde artikkel|tittel=''The Coming of the Holocaust: From Antisemitism to Genocide'' Peter Kenez, Cambridge University Press, 2013.|publikasjon=German History|doi=10.1093/gerhis/ghu103|url=https://doi.org/10.1093/gerhis/ghu103|dato=2014-10-06|fornavn=P.|etternavn=Black|serie=1|bind=33|sider=158–160|issn=0266-3554|besøksdato=2021-09-26}}</ref>