Redigerer Amazonasregnskogen (avsnitt)

== Ødeleggelser av regnskogen ==
[[Fil:Desmatamento e Queimdas 2020 (50224562942).jpg|mini|Hugget og brent skog i Apuí kommune. {{byline|Bruno Kelly}}]]

En regner med at av Amazonasregnskogens 15&nbsp;000 arter av trær, er 36–57 % sannsynligvis truet med global utryddelse. Dog er tallene usikre siden mange arter ikke har fått sin status vurdert.{{sfn|Nobre|2021|p=30}} Eviggrønne skoger i Amazonas står for omtrent 10 % av verdens terrestriske [[Primærproduksjon|primærproduktivitet]] og 10 % av [[Karbonsluk|karbonlagrene]] i [[økosystem]]ene,<ref name="Melillo">{{cite journal | last=Melillo | first=J.M. | author2=McGuire, A.D.|author3= Kicklighter, D.W.|author4= Moore III, B.|author5= Vörösmarty, C.J.|author6= Schloss, A.L. | title=Global climate change and terrestrial net primary production | journal=Nature | date=20. mai 1993 | volume=363 | pages=234–240 | doi=10.1038/363234a0 | issue=6426|bibcode = 1993Natur.363..234M| s2cid=4370074 }}</ref> i størrelsesorden 1,1 × 10<sup>11</sup> tonn karbon.<ref name="Tian">{{cite journal | last=Tian | first=H. | author2=Melillo, J.M.|author3=Kicklighter, D.W.|author4=McGuire, A.D.|author5=Helfrich III, J.|author6=Moore III, B.|author7= Vörösmarty, C.J. | s2cid=84534340 | title=Climatic and biotic controls on annual carbon storage in Amazonian ecosystems | journal=Global Ecology and Biogeography |date=juli 2000 | volume=9 | issue=4 | pages=315–335 | doi=10.1046/j.1365-2699.2000.00198.x| bibcode=2000GloEB...9..315T | url=http://pdfs.semanticscholar.org/de21/e86593d886ca629fd9a232a8a26cba75ed8b.pdf|archive-url=https://web.archive.org/web/20210421174927/http://pdfs.semanticscholar.org/de21/e86593d886ca629fd9a232a8a26cba75ed8b.pdf |archive-date=21. april 2021 |url-status=live}}</ref> 

Amazonasregnskogen anslås å ha akkumulert 0,62 ± 0,37 tonn karbon per hektar per år mellom 1975 og 1996.<ref name="Tian" /> I 2021 ble det for første gang oppdaget at Amazonas avga mer klimagasser enn det absorberte.<ref name="FoxAlex">{{cite news |last1=Fox |first1=Alex |title=The Amazon Rainforest Now Emits More Greenhouse Gases Than It Absorbs |url=https://www.smithsonianmag.com/smart-news/amazon-rainforest-now-emits-more-greenhouse-gases-it-absorbs-180977347/ |access-date=24. juni 2025|work=Smithsonian Magazine |language=en |archive-date=7. april 2021 |archive-url=https://web.archive.org/web/20210407182526/https://www.smithsonianmag.com/smart-news/amazon-rainforest-now-emits-more-greenhouse-gases-it-absorbs-180977347/ |url-status=live }}</ref> 

[[Avskoging]] i Amazonasregionen har negativ innvirkning på det lokale [[klima]]et.<ref>{{Kilde artikkel|doi=10.1126/sciadv.aba2949|etternavn2=Nobre|fornavn2=Carlos|bibcode=2019SciA....5A2949L|issn=2375-2548|pmc=6989302|pmid=32064324}}</ref> Det var en av hovedårsakene til den alvorlige [[tørke]]n i Brasil i årene 2014–2015.<ref>{{Kilde avis|etternavn=Watts|fornavn=Jonathan|tittel=The Amazon effect: how deforestation is starving São Paulo of water|url=https://www.theguardian.com/cities/2017/nov/28/sao-paulo-water-amazon-deforestation|besøksdato=24. juni 2025|byrå=The Guardian|dato=28. november 2017}}</ref><ref>{{Kilde avis|etternavn=Verchot|fornavn=Louis|tittel=The science is clear: Forest loss behind Brazil's drought|url=https://forestsnews.cifor.org/26559/the-science-is-clear-forest-loss-behind-brazils-drought?fnl=|besøksdato=24. juni 2025|byrå=Center for International Forestry Research (CIFOR)|dato=29. januar 2015}}</ref> Dette er fordi fuktigheten fra skogene er viktig for nedbøren i [[Brasil]], [[Paraguay]] og [[Argentina]]. Halvparten av nedbøren i området kommer fra skogene.<ref>{{cite journal |last1=E. Lovejoy |first1=Thomas |last2=Nobre |first2=Carlos |title=Amazon Tipping Point |journal=Science Advances |volume=4 |issue=2 |pages=eaat2340 |date=21. februar 2018|doi=10.1126/sciadv.aat2340 |pmid=29492460 |pmc=5821491 |bibcode=2018SciA....4.2340L }}</ref>

Ofte sies det at skogen produsere mer enn en fjerdedel av jordens oksygen, men det riktige er at mye av oksygenomsetningen finner sted i området. Nettobidraget fra Amazonasskogens økosystemer til verdens oksygenbeholdning er omtrent null.<ref>{{cite web|last=Katarina|first=Zimmer|date=28. august 2019|title=Why the Amazon doesn't really produce 20% of the world's oxygen|url=https://www.nationalgeographic.com/environment/article/why-amazon-doesnt-produce-20-percent-worlds-oxygen|access-date=24. juni 2025|website=National Geographic|archive-url=https://web.archive.org/web/20210218183525/https://www.nationalgeographic.com/environment/article/why-amazon-doesnt-produce-20-percent-worlds-oxygen |archive-date=18. februar 2021 }}</ref> Det er således ikke riktig at regnskogen er «verdens lunger».<ref>{{Kilde www|url=https://www.minervanett.no/amazonas-mediekritikk/myten-om-jordens-lunger/193979|tittel=Myten om jordens lunger|besøksdato=4. juli 2025|dato=2019-08-23|fornavn=Jan Arild |etternavn=Snoen|språk=no|verk=www.minervanett.no}}</ref>

=== Avskoging ===
[[Fil:Operação_Hymenaea,_Julho-2016_(29399454651).jpg|mini|Avskoging i delstaten [[Maranhão]] i Brasil.]]
[[Fil:Terra Indígena Porquinhos, Maranhão (38928905194).jpg|mini|Skogbranner i et urfolksterritorium Brasil.]]
[[Fil:2021_Top_ten_countries_for_tropical_primary_forest_loss_-_World_Resources_Institute.svg|mini|Mesteparten av Amazonas regnskog er innenfor Brasils grenser, hvor tapet av tropisk [[urskog]] i betydelig grad overgår tapet i de andre landene regnskogen er del av.<ref name="WRI_20240404">{{Kilde www|url=https://research.wri.org/gfr/latest-analysis-deforestation-trends|forfatter=Weisse, Mikaela ; Goldman, Elizabeth og Sarah Carter|tittel=Forest Pulse: The Latest on the World's Forests|dato=4. april 2024|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230627150528/https://research.wri.org/gfr/latest-analysis-deforestation-trends|arkivdato=27. juni 2023|forlag=World Resources Institute|url-status=live}}</ref>]]
[[Fil:20220910_Amazon_deforestation_and_degradation,_by_country_-_Amazon_Watch.svg|mini|Totalt sett har 20 % av regnskogen i Amazonas blitt «forvandlet» (avskoget) og ytterligere 6 % har blitt «sterkt forringet», noe som får Amazon Watch til å advare om at Amazonia er midt i en krise mot et vippepunkt.{{sfn|Quintanilla|León|Josse|2022|p=8}}]]
[[Fil:Indian_protesters_from_Vale_do_Javarí_in_Belém_2009_1530FP8886.jpg|mini|Urfolksdemonstranter fra Vale do Javari]]

Før 1960-årene var tilgangen til skogens indre svært begrenset, og skogen forble i utgangspunktet intakt.<ref name="Kirbyetal-2006">{{cite journal |author1=Kirby, Kathryn R. |author2=Laurance, William F. |author3=Albernaz, Ana K. |author4=Schroth, Götz |author5=Fearnside, Philip M. |author6=Bergen, Scott |author7=M. Venticinque, Eduardo |author8=Costa, Carlos da |title=The future of deforestation in the Brazilian Amazon |journal=Futures |year=2006 |volume=38 |issue=4 |pages=432–453 |doi=10.1016/j.futures.2005.07.011 |url=http://philip.inpa.gov.br/publ_livres/Preprints/2006/Futures-Amazon.pdf |citeseerx=10.1.1.573.1317 |archive-date=22. juli 2018 |archive-url=https://web.archive.org/web/20180722043255/http://philip.inpa.gov.br/publ_livres/Preprints/2006/Futures-Amazon.pdf |url-status=live }}</ref> Farmer som ble etablert i 1960-årene var basert på jordbruk og [[svedjebruk]]. Imidlertid klarte ikke kolonistene å administrere åkrene og avlingene på grunn av stadig reduksjon av jordens fruktbarhet og [[ugress]]invasjon. Jordsmonnet i Amazonas er produktivt i bare en kort periode, så bøndene flyttet stadig til nye områder for å rydder mer land. Disse praksisene førte til avskoging og forårsaket omfattende miljøskader.<ref>Watkins, J., Griffiths, G., & University of Reading. Department of Geography. (2000). Forest destruction and sustainable agriculture in the Brazilian Amazon : a literature review. Dept. of Geography, University of Reading. p=15–17</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=Deforesting the Earth: From Prehistory to Global Crisis|etternavn=Williams|fornavn=M.|utgiver=The University of Chicago Press|isbn=978-0-226-89947-3|utgave=Abridged|utgivelsessted=Chicago}}</ref>

Fra 2002 til 2022 har over 27 millioner hektar av urskogen i Amazonas-biomet gått tapt. I tillegg har 6,7 millioner hektar blitt påvirket av branner. I den brasilianske delen av Amazonas, hvor tapene har vært akselrerende, har tapene av skog vært opp mot 30 %.{{sfn|Gagen|2022|p=7}} Tapene av skog har vært variabel fra region til region, noe som skyldes skiftende politiske holdninger. Om skogen skal reddes må alle de ni landene gå sammen for et samordnet og ambisiøst opplegg.{{sfn|Gagen|2022|p=7–8}}

Ifølge ''Coalizão Brasil Clima, Florestas e Agricultura'' («Brasils koalisjon for klima, skog og landbruk»), foregår rundt 90 % av avskogingen i landet ulovlig.<ref>{{kilde www | url=https://coalizaobr.com.br/en/posicionamentos/taking-back-control-of-deforestation-and-combating-illegality-are-premises-for-a-brazil-that-wants-to-be-an-agri-environmental-leader/| tittel=  Taking back control of deforestation and combating illegality are premises for a Brazil that wants to be an agri-environmental leader| utgiver=  Brasils koalisjon for klima, skog og landbruk| dato= 2019| besøksdato=4. juli 2025| språk=en| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190902205117/http://www.coalizaobr.com.br/home/index.php/en/position-papers-2/item/956-taking-back-control-of-deforestation-and-combating-illegality-are-premises-for-a-brazil-that-wants-to-be-an-agri-environmental-leader| arkivdato=2019-09-02| url-status=ok}}</ref>

=== Skogbranner ===
Branner i Amazonasregnskogen har blitt stadig mer intense på grunn av klimaendringer. Samtidig bidrar brann til stadig flere branner ved å gi gunstige forhold for utbrudd. Dette på grunn mindre kompakt, tørrere og mer brannfarlig vegetasjon enn i opprinnelig skog. I fremtiden kan skogbrann gi større bidrag til klimagassutslipp enn avskogning, spesielt om klimaendringer og arealbruksendringer skjer innover i områder utsatt for brann.{{sfn|Vergara|2022|p=52–55}}

Skogbranner er ikke noe som Amazonasregnskogen gjennom evolusjon har utviklet seg til å tåle. Under normale forhold er vegetasjonen lite brennbar på grunn av høy fuktighet. Når branner starter er det underskogen som rammes og som ødelegges. Brannene her utvikler seg sakte, avgir lite energi og brenner sjeldent høyere enn 0,5 m. Imidlertid kan store trær også dø etter at underskogen er ødelagt, dessuten dør dyr som ikke greier å flykte raskt nok og store habitatområder skades. Skogbrannene kan dermed endre økosystemene og ha store konsekvenser oppover i de [[Trofisk nivå|trofiske nivåene]]. Skogen kan restitueres etter branner, men det tar lang tid og i hvilken grad den bygger seg opp er usikkert. Skogbrannene fører i tillegg til stor betydning på tap av karbon.{{sfn|Vergara|2022|p=52–55}}{{sfn|Nobre|2021|p=24}} Ettersom disse brannene fortsetter å bevege seg nærmere sentret av Amazonasbekkenet, vil innvirkning på det biologiske mangfoldet bare øke i omfang, ettersom det kumulative brannpåvirkede området er korrelert med antall arter som påvirkes.<ref name="Feng-2021" />

=== Klimaendring, vippepunkter og overgang til et annet biom ===
Amazonasregnskogen har betydning for de globale klimasystemet.{{sfn|Gagen|2022|p=11–12}} En vitenskapelig artikkel publisert i [[Nature]] fra 2021 indikerer at regnskogen slipper ut mer [[klimagass]]er enn [[Karbonsluk|den absorberer]] totalt sett. Påvirkninger av klimaendringer og menneskelige aktiviteter i området, hovedsakelig på grunn av skogbranner, arealbruk og avskoging, forårsaker effekter som sannsynligvis resulterer i en netto oppvarmingseffekt på klimasystemet.<ref name="FoxAlex"/><ref>{{cite journal |last1=Covey |first1=Kristofer m.fl |title=Carbon and Beyond: The Biogeochemistry of Climate in a Rapidly Changing Amazon |journal=Frontiers in Forests and Global Change |date=2021 |volume=4 |doi=10.3389/ffgc.2021.618401 |language=English |issn=2624-893X|doi-access=free |bibcode=2021FrFGC...4.8401C }}.</ref><ref>{{Cite journal|last1=Gatti|first1=Luciana V.|date=14. juli 2021|title=Amazonia as a carbon source linked to deforestation and climate change|url=https://doi.org/10.1038/s41586-021-03629-6|journal=Nature|language=en|volume=595|issue=7867|pages=388–393|doi=10.1038/s41586-021-03629-6|pmid=34262208|bibcode=2021Natur.595..388G|s2cid=235906356|issn=0028-0836|access-date=22. juni 2025}}</ref>

Det er utpekt flere kritiske terskelverdier eller [[Vippepunkt (klima)|vippepunkter]], der det er risiko for positiv tilbakekobling, det vil si effekter som forsterker hverandre, degenererer skogen og kan få konsekvenser lokalt, regionalt eller for hele biomet:{{sfn|Gagen|2022|p=12–14}}{{sfn|Vergara|2022|p=22–28}}<ref name="Flores">{{Kilde artikkel | forfattere = Flores, Bernardo M. m.fl. | tittel = Critical transitions in the Amazon forest system | publikasjon = Nature | år = 14. februar 2024 | bind = 626 | hefte =  | sider = 555–564 | doi = 10.1038/s41586-023-06970-0 | url = https://doi.org/10.1038/s41586-023-06970-0 | format= | ISSN = }}</ref>
* Årlig nedbør lavere enn 1000–1500 mm
* Årlig tørketid lengre enn syv måneder. Tørketiden har økt med rundt 3,5 dager per tiår siden 1979.{{sfn|Gagen|2022|p=16–17}}
* Reduksjon på 200 mm nedbør per år i lavlandsområdene.
* Global oppvarming over 2 °C. Uansett vil enhver temperaturøkning gi risiko for at en nærmer seg en kritisk terskel, dessuten har også andre forhold som lengden av tørketiden innvirkning.{{sfn|Gagen|2022|p=16–17}}
* Totalt avskoging over 20–25 %
Omtrent en tredjedel av amazonasbiomets areal har opplevd minst ett av disse vippepunktene,{{sfn|Gagen|2022|p=4–6}} og rundt 75 % av skogen har mistet evnen til å ta seg opp igjen etter forstyrrelser som ekstreme branner og klimahendelser.{{sfn|Gagen|2022|p=4–6}}<ref>{{Cite journal |last1=Boulton |first1=Chris A. |last2=Lenton |first2=Timothy M. |last3=Boers |first3=Niklas |date=7. mars 2022 |title=Pronounced loss of Amazon rainforest resilience since the early 2000s |journal=Nature Climate Change |volume=12 |issue=3 |language=en |pages=271–278 |doi=10.1038/s41558-022-01287-8 |bibcode=2022NatCC..12..271B |s2cid=247255222 |issn=1758-6798 |doi-access=free }}</ref>

Regnskogen påvirker sitt eget klima ved å holde i gang og forsterke tilstrømningen av fuktige luftmasser fra Atlanterhavet.{{sfn|Gagen|2022|p=16}} Grunnleggende kan en si at skogen beskytter skogen, og motsatt vil tap forsterke tap. Når skog går tapt har det stor betydning for [[evapotranspirasjon]], det vil si vann som fordamper fra landoverflaten og vegetasjon, for eksempel er evapotranspirasjon fra jordbruksmark bare 10 % så stor som fra intakt regnskog.{{sfn|Gagen|2022|p=12–14}} Fordi skogsområdene i de sørlige og østlige deler av Amazonasregnskogen bidrar mest til å opprettholde de atmosfæriske elvene, altså fuktige luftstrømmer, er tap av skog her mest kritisk.{{sfn|Gagen|2022|p=22}} For degenerering av Amazonasregnskogen er det identifisert at positiv tilbakekobling skjer slik:{{sfn|Gagen|2022|p=12–14}}
# Tap av skog
# Redusert evapotranspirasjon og resirkulering av vann
# Redusert nedbør
# Lengre tørkeperiode
# Redusert relativ luftfuktighet
# Økt hyppighet, omfang og varighet av skogbrann, samt økt brennbar skog
# Ytterligere skogstap

I løpet av 2000-årene har et areal på rundt 85 000 km² av primærskog (urskog) brent ned. Desto tørrere klima jo mer brennbar blir skogbunnen. Siden 2000 har det vært flere tørkeperioder med omfattende tilfeller av skogbranner.{{sfn|Gagen|2022|p=23}} Det foreligger studier som antyder at en ytterligere ødeleggelse av 5 % mer av skogen vil føre til at vippepunkter overskrides. Ved passering av vippepunktene og overgang til en ny tilstand har studier foreslått fire forskjellige mulige utganger:{{sfn|Vergara|2022|p=22–28}}<ref name="Flores" />
* Sesongvis tørr tropisk skog med store trekroner.
* Savanne
* Degenerert skog uten store trekroner i store deler av biomet.
* Sekundær (ny) skog med store trekroner i store deler av biomet.
Det er ingen vitenskapelig konsensus om hvilke av disse utkommene som er mest sannsynlige.{{sfn|Vergara|2022|p=22–28}} En artikkel i [[Nature]] i 2024 prognoserte at innen 2050 ville 10–47 % av Amazonasregnskogen være utsatt for forskjellige forstyrrelser som kan utløse uønskede økosystemendringer og forverre regionale klimaendringer.<ref name="Flores" /> Det kan tenkes at de mest utsatte delene vil gå over til å bli et permanent degenerert område, mens de arealene som er best ivaretatt og minst påvirkningen fortsatt vil være skogkledde. Når og hvordan vippepunktene vil utvikle seg er uvisst, det en uansett tar for sikkert er at det vil ha globale konsekvenser.{{sfn|Gagen|2022|p=12–14}}

=== Menneskelige konsekvenser av ødeleggelser av regnskogen ===
[[Fil:Desmatamento e Queimdas 2020 (50224339136).jpg|mini|Tett røyk og luftforurensning i Apuí kommune på grunn av mange skogbranner i regionen. {{byline|Bruno Kelly}}]]

En studie utført av WWF har påvist av avskoging, skogbrann, luftforurensning, temperaturendringer og endringer av økosystemer påvirker menneskers helse og velbefinnende. Det er påvist at rundt 120 000 mennesker i regionen hvert år må legges inn på sykehus på grunn luftveisproblemer ved sesongvise skogbranner. I tillegg oppstår økt dødeligheten på grunn av luftveissykdommer og lungekreft.{{sfn|Vergara|2022|p=22–28}} 

Videre er konsekvenser av ødeleggelser av skogen er mulig spredning av smittsomme sykdommer og utvikling av nye sykdommer, blant annet på grunn av smitte fra dyr til mennesker. En regner med at området kan ha stort potensiale for utvikling og spredning av zoonotisk [[koronavirus]]. Andre problemer er utfordringer med matsikkerhet, noe som igjen gir økt press på økosystemene og urinnvånernes territorier, avler konflikter og vold.{{sfn|Vergara|2022|p=22–28}}{{sfn|Nobre|2021|p=32–33}}

Risikoen for å passere vippepunkter øker på grunn av økende globale temperaturer, noe som vil påvirke klimasystemet ikke bare i regionen, men vil kunne få betydning for redusert nedbør i Sentral-Amerika, Nord-Amerika i tillegg til fjerne områder som Kina og India. Derfor er det av stor viktighet at globale mål for å stoppe klimaendringer oppnås, spesielt fordi viktig matproduksjon i Brasil, Bolivia, Paraguay og Uruguay kan bli påvirket negativt.{{sfn|Gagen|2022|p=8–9}}{{sfn|Vergara|2022|p=14–19}} Videre vil det føre til tap av biologisk mangfold og kritiske materielle og ikke-materielle [[økosystemtjenester]]. Økosystemtjenester innebærer blant annet produksjon av landbruks- og skogbruksprodukter, vannforsyning, karbonlagring, lagring av næringsstoff i biomasse og jord, samt regulering av vannstrømmer. Med en reduksjon i beholdningene av naturkapital og økosystemtjenester vil generasjonsrikdommen (nåværende og fremtidig beholdning av naturlig, menneskelig og fysisk kapital) og velvære bli dramatisk påvirket.<ref>{{Cite journal |last1=Banerjee |first1=Onil m.fl. |date=1. desember 2022 |title=Can we avert an Amazon tipping point? The economic and environmental costs |journal=Environmental Research Letters |language=en |volume=17 |issue=12 |pages=125005 |doi=10.1088/1748-9326/aca3b8 |bibcode=2022ERL....17l5005B |s2cid=253666282 |issn=1748-9326|doi-access=free |hdl=1871.1/949d3af3-f463-40cc-90ab-1f9ff3060125 |hdl-access=free }}</ref>