Redigerer Aleksander den store (avsnitt)

== Karaktertrekk ==
=== Hærfører ===
[[Fil:Battle granicus.gif|thumb|[[Slaget om Granikos|Slaget ved Granikos]], 334 f.Kr.]]
[[Fil:Battle issus decisive.png|thumb| [[Slaget ved Issos]], 333 f.Kr.]]
Aleksander fikk epitetet «den store» grunnet hans suksess uten sidestykke som general og hærfører.<ref name="Roisman_192"/> Han tapte aldri et slag, til tross for jevnlig å være underlegen i antall.<ref name="Roisman_192"/> Det var grunnet hans taktiske bruk av terreng, falanks og kavaleri, dristighet og hans soldaters enestående lojalitet.<ref name="Roisman_193">Roisman, Joseph; Worthington, Ian (2010): ''A Companion to Ancient Macedonia'', s. 193</ref><ref name="Morkot_110">Morkot, Robert (1996): ''The Penguin Historical Atlas of Ancient Greece'', s. 110</ref> Den [[makedonsk falanks]], bevæpnet med [[sarissa]], et seks meter langt spyd eller lanse, hadde blitt utviklet og perfeksjonert av [[Filip II av Makedonia|Filip II]] gjennom streng trening, og Aleksander benyttet dens hurtighet og bevegelighet med stor effekt mot langt større, men langt mer uensartete persiske styrker.<ref name="Morkot_110"/> Aleksander innså også mulighetene i splittelsen blant hans egen sammensatte hær som benyttet ulike språk og forskjellige våpen. Han overkom mangfoldet ved selv personlig å delta direkte i slagkampen slik en makedonsk konge tradisjonelt alltid hadde gjort.<ref name="Roisman_193"/><ref name="Morkot_110"/>

I hans første slag i Asia, ved [[Slaget om Granikos|Granikos]], benyttet Aleksander kun en mindre del av sine styrker, kanskje 13 000 infanterister og 5 000 kavalerister, mot en langt større persisk styrke, kanskje opptil 40 000 menn. Aleksander plasserte falanksen i midten, og kavaleriet og bueskytterne på vingene, og således var hans slaglinje av samme lengde som det persiske kavaleriet, omtrent 3&nbsp;km. I kontrast var det persiske infanteriet stasjonert bak dets kavaleri. Det sikret at Aleksander ikke ble omgått mens falanks, bevæpnet med sine lange lanser, hadde en betydelig fordel over de persiske krumsabler og kastespyd. Makedonernes tap var ubetydelig sammenlignet med de til perserne.<ref name="Morkot_122">Morkot, Robert (1996): ''The Penguin Historical Atlas of Ancient Greece'', s. 122</ref>

Da Aleksander møtte motstandere som var ukjente med denne kampteknikken, som i Sentral-Asia og India, tilpasset han sine styrker til motstanderens teknikk. I [[Baktria]] og [[Sogdiana]] benyttet Aleksander med hell kastespyd og bueskyttere for å unngå å bli omgått og angrepet fra baksiden samtidig som han hadde sitt kavaleri samlet i midten.<ref name="Roisman_193"/> I India, konfrontert av Poros' krigselefanter, åpnet makedonerne opp sine rekker for å slippe elefantene fram og deretter benytter sine lanser til å stikke oppover og fjerne elefantførerne.<ref name="Roisman194"/>

=== Fysisk framtoning ===
[[Fil:AlexandreLouvre.jpg|thumb|Romersk kopi av en [[herma]] av [[Lysippos]], [[Louvre|Louvre Museum]]. Plutark uttalte at skulpturene til Lysippos var de mest nøyaktige.]]
Den greske biograf [[Plutark]] (ca. 45–120 e.Kr.) beskrev Aleksanders framtoning som følgende:

{{sitat|<sup>1</sup> Aleksanders ytre framtoning er best representert av statuene av ham som Lysippos gjorde, og det var ved denne kunstneren alene som Aleksander så det passende å bli modellert av. <sup>2</sup> For de merkverdigheter som mange av hans etterfølgere og venner etterpå forsøkte å etterligne, det vil si nakkens holdning som var bøyd litt til venstre, og den smeltende glansen i hans øyne, har kunstneren observert nøyaktig. <sup>3</sup> Apelles har imidlertid i hans maleri gjort ham til en utøver av en tordenstråle, gjenga ikke hans hudfarge, men gjorde den for mørk og svettende. Derimot hadde han lyst hår, sier de, og hans blondhet fortsatte til mer rødaktig på særlig hans bryst, og i hans ansikt. <sup>4</sup> Dessuten, det kom en meget behagelig duft fra hans hud og det var en vellukt fra hans munn og hele ham, slik at hans klær var fylt av det, dette kan vi lese i memoarene til Aristoxenos.|Plutark<ref>Plutark, [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.01.0243:chapter=4&highlight=lysippus IV, 1]</ref>}}

Den greske historikeren [[Arrianos]] (død  146/160 e.Kr.) beskrev Aleksander som:

{{sitat|Sterk, kjekk hærfører med et øye mørkt som natten og et blått som himmelen.|Arrianos<ref>[http://free-history-dictionary-books-hotels-health-maps.mithec.com/eng/alexander_the_great.html «Alexander the Great»]. ''Mithec''.</ref><ref>Popovic, John J.: [https://web.archive.org/web/20130730185533/http://www.bpatc.org.bd/elibrary/files/1271169473ALEXANDERTHEGREAT.pdf «Alexander the Great»] (PDF). Arkivert fra [http://www.bpatc.org.bd/elibrary/files/1271169473ALEXANDERTHEGREAT.pdf originalen] (PDF) den 30. juli 2013.</ref>}}

De delvis legendariske [[Aleksanderroman|''Aleksanderromansene'']] antyder også at Aleksander led av [[heterokromi]], det vil si at et øye var mørkt og det andre lyst.<ref>Grafton, Anthony (2010): ''The Classical Tradition'', s. 27.</ref>

Den britiske historikeren Peter Green har gitt en noe negativ beskrivelse av Aleksanders ytre framtoning, basert på vurdering av statuer og en antikke omtaler:

{{sitat| Aleksander hadde ikke en fordelaktig fysikk. Selv ved makedonske mål var han meget kort, skjønt kraftig og tøff. Hans skjegg var skrint, og han sto ut med sitt bustete hår. Makedonsk adel pleide å barberere seg. Hans nakke var på en måte vridd slik at han synes å skotte oppover i en vinkel. Hans øyne (et blått, et brunt) avslørte en våt, feminin kvalitet. Han hadde en meget lys hudfarge og en hard stemme.|Peter Green <ref name="green_15-16">Green, Peter (2007): ''Alexander the Great and the Hellenistic Age'', s. 15–16</ref>}}

Antikke forfattere nedtegnet at Aleksander var så fornøyd med portretter av seg selv som ble gjort av Lysippos at han forbød andre skulptører å gjengi hans bilde.<ref>[http://employees.oneonta.edu/farberas/arth/arth200/politics/images_authority_2_greek.html «Images of Authority II: The Greek Example»]. ''SUNY Oneonta''. 2005.</ref> Lysippos hadde ofte benyttet Aleksander stående i posituren [[Kontrapost|''contrapposto'']], og andre figurer som [[Apoxyomenos]], [[Hermes]], og [[Eros]].<ref>Grout, James: [http://penelope.uchicago.edu/~grout/encyclopaedia_romana/miscellanea/museums/apoxyomenos.html «Lysippus: Apoxyomenos»]. ''Encyclopaedia Romana''.</ref> Lysippos' skulpturer, berømt for deres [[naturalisme]], i motsetning til stivere og mer statiske positurer, er antatt å ha vært mest naturtro i sin avbildning av kongen.<ref>Bosworth, A.B. (1988): ''Conquest and Empire'', s. 19–20.</ref>

=== Personlighet ===
[[File:Pella Lion Hunt Mosaic.jpg|thumb| Aleksander bekjemper en [[asiatisk løve]] med sin venn Krateros (utsnitt av mosaikk fra 200-tallet f.Kr., Museet i Palla.]]
En del av Aleksanders sterkeste personlighetstrekk ble dannet som reaksjon på sine foreldre. Hans mor hadde store ambisjoner og oppmuntret ham til å tro at det var forutbestemt at han skulle å erobre og underlegge seg Perserriket.<ref name="green_15-16"/> [[Olympias]]' innflytelse ga ham en følelse av [[skjebne]],<ref name="green_4">Green, Peter (2007): ''Alexander the Great and the Hellenistic Age'', s. 4</ref> og Plutark forteller at hans ambisjon «holdt hans ånd høyreist og alvorlig mens han ble eldre.»<ref>Plutark, [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0243%3Achapter%3D4%3Asection%3D4 IV, 4]</ref> Imidlertid var Aleksanders far Filip hans mest umiddelbare forbilde og den som hadde størst innflytelse på ham som rollemodell. Den unge Aleksander kunne se sin far dra ut i krigen bortimot hver eneste sommer, vant seier etter seier mens han overså sine alvorlige skader.<ref name="Roisman 2010 190"/> Aleksander forhold til sin far smidde den konkurrerende siden av hans personlighet; han hadde et behov for å overgå sin far, illustrert ved hans hensynsløse og skjødesløse oppførsel i kamp.<ref name="green_15-16"/> Mens Aleksander var bekymret for at hans far ikke ville etterlate ham «noen stor eller strålende bedrift å vise fram til verden»,<ref>Plutark, [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0243%3Achapter%3D5%3Asection%3D2 V, 2]</ref> nedtonet han også sin fars prestasjoner for sine venner.<ref name="green_15-16"/>

Aleksander hadde også et voldsomt bråsinne og et uvørent og impulsivt vesen,<ref name="arrianosVIII_29">Arrianos, [http://websfor.org/alexander/arrian/book7b.asp VII, 29]</ref> som uten tvil bidro til en del av hans beslutninger.<ref name="green_15-16"/> Selv om han var stoiker og ikke reagerte godt på sin fars ordrer, var han åpen for fornuftspreget diskusjon.<ref>Plutark, [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0243%3Achapter%3D7%3Asection%3D1 VII, 1]</ref> Han hadde en roligere side — mottakelig, logisk, og beregnende. Han hadde et stort behov for kunnskap, en kjærlighet til [[filosofi]], og var en ivrig leser.<ref name="plutarkVIII-1">Plutark, [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0243%3Achapter%3D8%3Asection%3D1 VIII, 1]</ref> Det er ingen tvil at det hadde sin årsak i [[Aristoteles]]' undervisning; Aleksander var intelligent og rask å lære.<ref name="green_15-16"/> Hans intelligent og rasjonelle side ble rikelig demonstrert av hans dyktighet og suksess som hærfører.<ref name="arrianosVIII_29"/> Han hadde en betydelig selvbeherskelse i «legemets gleder» i motsetningen til hans mangel på selvkontroll med [[alkohol]].<ref name="arrianosVII_28">Arrianos, VII, 28</ref>

[[Fil:Fresco Alexander and Stateira.jpg|thumb|Veggmaleri i Pompeii som avbilder det bryllupet til Aleksander og Barsine (Stateira) i 324 f.Kr. Paret er åpenbart kledd som Ares og Afrodite.]]
Aleksander var en lærd og støttet både [[kunst]]artene og [[vitenskap]]ene.<ref>Plutark, [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0243%3Achapter%3D4%3Asection%3D4 IV, 4]; [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0243%3Achapter%3D5%3Asection%3D2 V, 2]</ref> Derimot hadde han ingen større interesse for [[idrett]] eller de olympiske leker (i motsetning til hans far), og søkte heller de [[homer]]iske æresidealer (''timê'') og storhet (''kudos'').<ref name="Roisman 2010 190"/><ref name="green_4"/> Alle redegjørelser om ham er samstemte at Aleksander så på seg selv som Homers helt [[Akilles]] og som han mente var hans forfader og hans vesen. [[Arrianos]] forteller at Aleksander besøkte Troja og donerte sin egen rustning til tempelet der, at han la en krans på Akilles' grav mens [[Hefaistion]] la en på graven til [[Patroklos]]. Kun [[Quintus Curtius Rufus|Curtius]] har gjenfortalt anekdoten at Aleksander bevisst etterlignet Akilles, som trakk liket av [[Hektor]] etter seg rundt Troja, ved selv å dra sin døde fiende Betis etter hælene rundt byen [[Gaza]].<ref name="Burrow_62"/>

Aleksander hadde stor karisma og en kraft i sin personlighet, karaktertrekk som gjorde ham til en stor leder.<ref name="arrianosVIII_29"/> Hans unike egenskaper ble ytterligere demonstrert av hans etterkommeres mangel på det samme med å forene Makedonia og opprettholde det verdensrike som han etterlot seg. Kun Aleksander hadde den autoriteten som var nødvendig, og som de andre manglet.<ref name="green24-26"/> I løpet av hans siste år, og særlig etter at Hefaistion var død, begynte Aleksander vise tegn på [[Megalomani|stormannsgalskap]] og [[paranoia]].<ref name="green23-24"/> Hans usedvanlige prestasjoner, parret med hans egen uutsigelige følelse av skjebne og smiger fra hans følgesvenner, kan kombinert ha ført til denne effekten.<ref>Green, Peter (2007): ''Alexander the Great and the Hellenistic Age'', s. 20–21</ref> Hans selvbedrag og illusjon om storslagenhet er allerede synlig i hans testamente og hans behov for å erobre verden, i sådan grad at han i en rekke kilder er beskrevet for å ha hatt en «endeløs ambisjon»,<ref>Ulike kilder samlet for å demonstrere beskrivelse «endeløs»: [https://books.google.co.uk/books?id=TUqQbemlo80C&pg=PA7&dq=Alexander+boundless+ambition&hl=en&sa=X&ei=B5MlVerAJOPR7Aa0iYGwDA&redir_esc=y#v=onepage&q=Alexander%20boundless%20ambition&f=false eksempel 1]; [https://books.google.co.uk/books?id=fcLUAwAAQBAJ&pg=PA172&dq=Alexander+boundless+ambition&hl=en&sa=X&ei=B5MlVerAJOPR7Aa0iYGwDA&redir_esc=y#v=onepage&q=Alexander%20boundless%20ambition&f=false eksempel 2]; [https://books.google.co.uk/books?id=Ck5XAAAAYAAJ&pg=PA303&dq=Alexander+boundless+ambition&hl=en&sa=X&ei=B5MlVerAJOPR7Aa0iYGwDA&redir_esc=y#v=onepage&q=Alexander%20boundless%20ambition&f=false eksempel 3]</ref> Han synes å ha trodd på seg selv som en guddom, eller i det minste å ha søkt etter å bli guddommeliggjort.<ref name="green23-24"/> Hans mor [[Olympias]] insisterte på at han var sønn av [[Zevs]],<ref>Plutark, [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0243%3Achapter%3D9%3Asection%3D4 IX, IV]</ref> noe som tilsynelatende ble bekreftet av orakelet til Amun ved [[Siwa]]. Det synes som om han begynte å identifisere seg eller fremme seg selv som sønn av Zevs-Ammon.<ref name="plutark_XXVII">Plutark, [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0243%3Achapter%3D27 XXVII, 1]</ref> Aleksander begynte også å benytte persiske klær og skikker ved sitt hoff, mest kjent ''[[proskynesis]]'', en praksis som var helt urimelig for grekere og som de ikke var villige til å godta.<ref name="arrianos_vii_11"/> Denne oppførselen fikk ham til å miste sympati hos sine landsmenn, men Aleksander var også en pragmatisk hersker som innså vanskelighetene med å styre kulturelt adskilte folk, mange som levde i riker hvor kongen var guddommelig.<ref name="morkot_111"/>

=== Personlige forhold ===
[[Fil:The weddings at Susa, Alexander to Stateira and Hephaistion to Drypetis (late 19th century engraving).jpg|thumb|300px|Bryllupet til Aleksander og Stateira II, og hennes søster Drypteis til Hefaistion, i Susa, 324 f.Kr.]]

Aleksander giftet seg tre ganger: med [[Roxana]], datter av den [[Baktria|baktriske]] adelsmannen [[Oxyartes]], på grunn av kjærlighet;<ref>Plutark, [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0243%3Achapter%3D47 LXVII, 1]</ref> og med de persiske prinsessene [[Stateira II]] og [[Parysatis II]]. Førstnevnte en datter av [[Dareios III av Persia|Dareios III]] og sistnevnte en datter av [[Artaxerxes III av Persia|Artaxerxes III]], begge av politiske årsaker.<ref>Carney, Elizabeth Donnelly (2000): ''Women and Monarchy in Macedonia'', Norman, OK: University of Oklahoma Press, ISBN 0-8061-3212-4</ref><ref>Plutark, [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Plutarch/Moralia/Fortuna_Alexandri*/2.html II, 6]</ref> Han fikk tilsynelatende to sønner, [[Aleksander IV av Makedonia|Aleksander IV]] med Roxana, og muligens også [[Herakles av Makedonia|Herakles]] med sin elskerinne [[Barsine]]. Han mistet ytterligere et barn da Roxana aborterte i Babylon.<ref>[http://www.livius.org/aj-al/alexander01/alexander_iv.html «Alexander IV»] {{Wayback|url=http://www.livius.org/aj-al/alexander01/alexander_iv.html |date=20130924230104 }}. ''Livius''.</ref><ref>Renault, Mary (2001): ''The Nature of Alexander the Great'', s. 100.</ref>

Aleksander hadde et særdeles nært forhold med sin barndomsvenn [[Hefaistion]], en sønn av en makedonsk adelsmann, og som var hærfører og livvakt i hans hær.<ref name="green_15-16"/><ref>Diodorus Siculus, [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?lookup=Diod.+17.114.1 XVII, 114]</ref> Aleksander ble fullstendig ødelagt av Hefaistions død, og dødsfallet kan ha bidratt til Aleksanders sviktende helse og mentale tilstand i hans siste måneder.<ref name="Oldach"/><ref name="green24-26"/>

Aleksanders seksualitet har vært emne for spekulasjon og kontrovers.<ref>Ogden, Daniel (2009): «Alexander's Sex Life», s. 204.</ref> Ingen antikk kilde sier at Aleksander hadde [[Homofili|homofile]] forhold eller at hans forhold til Hefaistion var av seksuell art, men [[Claudius Aelianus]]' omtale av besøket ved Akilles grav i Troja, hvor Hefaistion «... var elsket av Aleksander på samme vis som Patroklos var elsket av Akilles», har sterke undertoner.<ref>Aelianus: [http://penelope.uchicago.edu/aelian/varhist12.xhtml#chap7 «7»], ''Varia Historia'' '''XII'''</ref> Hans moderne biograf Robin Lane Fox slår fast at han var ikke ensidig homofil, men hadde seksuelle forhold til menn og kvinner. Med Hefaistion var det «åpenbart et homoerotisk seksuelt element i hans kjærlighet til hans 'Patroklos', men deres kjærlighet var mer enn kun sex.»<ref name="fox_239">Fox, Robin Lane (2006): ''The Classic World'', Penguin, s. 239</ref> Et slikt mannlig vennskapsforhold var ikke kontroversielt i antikkens Hellas, men den moderne beskrivelsen for det samme er at han var [[Bifili|biseksuell]].<ref name="fox_239"/><ref>Sacks, David (1995): ''Encyclopedia of the Ancient Greek World'', s. 16.</ref> Bortsett fra sine hustruer hadde Aleksander også samlet seg et kvinnelig [[harem]] lik de til de persiske konger, inkludert en hoffevnukk ved navn [[Bagoas]], som han senere gjorde til en skipskaptein som den eneste utlending.<ref name="fox_239"/> Likevel skal Aleksander ha benyttet harmet sjelden,<ref>Diodorus Siculus, [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?lookup=Diod.+17.77.1 XVII, 77]</ref> således viste stor selvkontroll i «legemets gleder».<ref name="arrianosVII_28"/> Plutark har beskrevet hvordan Aleksander ble fullstendig betatt av Roxana som roste ham for at han ikke tvang seg selv på henne med makt.<ref>Plutark, [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Plutarch/Moralia/Fortuna_Alexandri*/2.html I, 11]</ref> Peter Green mener at, sett i periodens kontekst, at Aleksander kunne inngå sterke vennskap med kvinner, inkludert [[Ada av Karia]], som formelt adopterte ham, og selv Dareios' mor [[Sisygambis]], som det ble sagt skal dødd av sorg da hun fikk vite om Aleksanders død,<ref name="green_15-16"/> eller sultet seg selv døde fem dager etter hans død, og åtte år tidligere hadde Aleksander vært hennes sønns dødsfiende.<ref>Fox, Robin Lane (2006): The Classic World, Penguin, s. 243.</ref>