Redigerer Adolf Hitler (avsnitt)

=== Ideer og tenkemåte ===
Ifølge [[Hajo Holborn]] gir ''Mein Kampf'' et klart uttrykk for Hitlers uvanlige tenkemåte: Hitler hadde en uryddig og enkel tankegang med lite analytiske evner. Ifølge Holborn reduserte Hitler banale ideer til noe enda enklere og forestilte seg at han på den måten hadde oppnådd større visdom. Ifølge Hitler selv hadde antisemittismen også en praktisk side: for å fremkalle hat i befolkningen var det nødvendig å personifisere fienden. Samtidig var han ifølge Holborn en glødende og ekstrem antisemitt.<ref name=":1" /> 

Hitler var  drevet av et mindreverdskompleks og en følelse av å bli sett ned på som en oppkomling, og dette gjorde at han omfavnet ideer om «folk» og «rase» der klasse og utdanning ikke hadde betydning. «Sosialisme» var for Hitler ganske enkelte dette fellesskapet av og likhet for medlemmer av rasen. Hitler hadde liten innsikt i økonomiske saker bortsett fra enkle forestillinger om landbruket som grunnlaget for den rene rase.<ref name=":1" />

Det er lite kjent hva Hitler leste i ungdomsårene og til 1926. Ifølge Holborn var han ikke særlig belest, og det lille han leste fullførte han ikke eller misforsto innholdet. Hitler ble blant annet påvirket av [[Georg von Schönerer]] og av [[Karl Lueger]]s kristen-sosiale bevegelse. Rasistiske ideer fikk han også fra pamfletter produsert av den tidligere munken [[Jörg Lanz von Liebenfels]] (også kjent som Adolf Lanz). Hitler leste også [[Richard Wagner]]s politiske og antisemittiske skrifter, og dette styrket de rasistiske ideene han hadde utviklet i Wien. For Hitler var Wagner beviset på at den rette ideologien også ville produsere den fremste kunsten. Hitler omtalte ikke [[Nietzsche]].<ref name=":1" /> 

Ifølge Michael Kater leste Hitler mye som ung, blant annet antisemittiske skrifter. I ''Mein Kampf'' henviser han jevnlig til [[Karl Marx]], [[Arthur Schopenhauer]] og [[Houston Stewart Chamberlain]] som om han hadde lest disse grundig. I Landsberg fengsel fra 1924 skal han ha studert et omfattende verk om verdenshistorie, senere fordypet han seg i strategi for sjøkrig og tekniske spørsmål. Denne lesingen gjorde at Hitler opparbeidet en god del faktakunnskap. Hitler var stort sett selvlært på en usystematisk måte og hans tendenser til sviktende resonnementer er typisk for personer uten utdanning. Han hadde begrensede evner til å resonnere logisk ved hjelp av språket og bommet ofte på poenget og på sakens kjerne.{{efn|«Because he was somewhat Limited in the use of German as tool of logical Expression, he frequently missed the point in an argument, talking on the circumference of an issue rather than adressing its center and often repeating himself.»}} Tilhørere kunne ved nærmere ettersyn avdekke at hans argumentasjon ofte bare var tilsynelatende rasjonell.<ref name="Kater" />{{rp|side=262-263}} 

Hitler anerkjente ikke noen intellektuelle eller ideologiske forløpere delvis fordi han ikke ville avsløre hullene i sin egen kunnskap. Hans eget syn var skapt ved sammenblanding av biter han hadde plukket opp ofte fra utdrag eller bokanmeldelser. Hans interesser og kunnskaper forble begrenset til områder han var opptatt av som ung: militær taktikk, kjøretøyteknologi, overfladisk kjennskap til kunst og arkitektur, tysk mytologi og musikk.<ref name="Kater" />{{rp|side=262-263}}

Allerede under første verdenskrig sirkulerte ideer om å rydde nabolandene for ikke-tysk befolkning og bosette etniske tyskere dere i stedet, ideer som Hitler tok til seg.<ref name=":1" /> Ifølge Davidson hadde Hitler tilegnet seg antisemittiske holdninger lenge før han flyttet til Wien. Blant lærere og elever ved realskolen i Linz var det «pan-germanske» nasjonalister. Hitler beundret læreren [[Leopold Pötsch]], en disippel av Georg von Schönerer. Faren Alois Hitler var også tilhenger av Georg von Schönerer som var leder av [[Völkischbevegelsen]] og en fanatisk agitator for at Østerrike skulle være tysk og uten habsburgerne.<ref name="Davidson" /> Antisemittisme var vanlig i Hitlers oppvekstmiljø. Skrifter av Richard Wagner og [[Houston Stewart Chamberlain]] var noen viktige kilder til Hitlers ideer om blod, jøder og den «ariske» rase.<ref name="Vernon" />

Hitlers samtidige beskrev hans interesser og livsstil som typisk for «lavere middelklasse». Ifølge [[Hermann Rauschning]] og [[Albert Speer]] var Hitlers personlige smak utpreget småborgerlig.<ref name="Kater" /> I planene for Tyskland foretrakk Hitler tunge, massive og store byggverk i klassisk stil.<ref name="Vernon" /> [[Gerhard Roßbach]], leder av [[frikorps]], opplevde Hitler som smiskete underdanig (engelsk: ''obsequious'') og usikker, samtidig som han var arrogant og ufølsom. Hitler blir beskrevet som påfallende keitete i sosiale situasjoner. Albert Speer påpekte at Hitlers manglende utdanning var tydelig i klønete språklig fremstilling som i første utkast av ''Mein Kampf''. [[Eva Braun]] ble ofte behandlet som en simpel elskerinne. I München-tiden fra 1919 til 1924 beskrev han seg selv som handelsmann, forfatter, arbeider, selvstendig arkitekt og vanlig soldat. Han avviste kontant alle forsøk på å bli klassifisert som borgerlig («bourgeois»), men ville heller ikke regne seg som lavere middelklasse. Helst foretrakk han merkelappen bohem eller kunstner, og likte å omgås malere og arkitekter som [[Paul Troost]] og Speer. Hitler omtalte en gang faren som ''Justizrat''. Han skal ha hatt særlig sympati med arbeiderklassen. Hans ideal skal ha vært et klasseløst samfunn, et ''Volksgemeinschaft''.<ref name="Kater">Kater, M. H. (1981). [https://doi.org/10.1017/S0008938900001333 Hitler in a social context]. ''Central European History'', 14(3), 243–272.</ref>{{rp|side=247–250}} Adolf Hitler var en typisk sosial streber og ga overfladisk inntrykk av å være kunnskapsrik.<ref name="Kater" />{{rp|side=264–265}}

Hitler usikkerhet om egen sosial status skapte en livslang ambivalens til alle sosiale klasser. Han hadde sympatien for arbeiderklassen og samtidig en klar distanse. I skjul beundret han det utdannede borgerskapet, de rike og mektige, og aristokratiet, samtidig som han foraktet og kanskje hatet de samme gruppene. Hitlers politiske allianse med de herskende klasser var neppe oppriktig selv om han til å begynne med ble smigret av å få oppmerksomhet fra høyere offiserer og andre fremstående figurer. Hans anstrengte forhold til overklassen viser en mindreverdighetsfølelse og aversjon mot de samme figurene han gjerne ville bli knyttet til. Han hadde en særlig motvilje mot høyere offiserer, aristokratiet, professorer og akademikere, og ledende forretningsfolk.<ref name="Kater" />{{rp|side=251-255}} Hitler viste respekt, frykt og underdanighet for dominerende personer.<ref name="Vernon" />

[[Alan Bullock]], som skrev en innflytelsesrik biografi, mente Hitler var en sjarlatan og opportunist med lite indre konsistent i sin politikk. Den britiske historikeren [[Hugh Trevor-Roper]] mente de enkelte elementene i Hitlers politikk var del av stort og systematisk program. Den konservative tyske historikeren [[Andreas Hillgruber]] mente at Hitlers utenrikspolitikk var fastlagt lenge før han grep makten særlig i ''Mein Kampf''. Den tyske historikeren [[Martin Broszat]] mente Hitlers ide om et imperium i øst som en talemåte og metafor.<ref name="Koch">Koch, H. W. (1983). Hitler's ‘Programme’and the Genesis of Operation ‘Barbarossa’. ''The Historical Journal'', 26(4), 891–920.</ref>