Redigerer Adolf Eichmann (avsnitt)

== Flukt og arrestasjon==
Tilbake i Berlin, ble Eichmann av Himmler plassert i det betydningsløse kontoret for «kamp mot kirkene».<ref name="Arendt"/> Mot slutten av krigen forsøkte han å gå i dekning i Østerrike og Bayern. Han ble arrestert av amerikanske styrker uten at identiteten hans ble avslørt. Eichmann rømte fra alliert varetekt samtidig som Nürnbergprosessen pågikk. Han holdt seg i dekning nord i Tyskland inntil han i 1950 rømte til Argentina via Italia og medhjelpere der. Familien kom til Argentina etter et par år. De levde der i relativt beskjedne kår inntil han ble funnet og sikkert identifisert utenfor Buenos Aires av den israelske etterretningstjenesten Mossad i 1960. Mossad tok Eichmann til fange og førte ham i hemmelighet ut av landet og til Israel.

===Flukt til Østerrike ===
[[Fil:Bundesarchiv Bild 192-133, KZ Mauthausen, Himmlervisite (cropped).jpg|thumb|[[Ernst Kaltenbrunner]] (den høye mannen foran) sammen med [[Heinrich Himmler]] ved besøk i [[Mauthausen-Gusen konsentrasjonsleir |Mauthausen]] april 1941 (mulig propagandafoto). Kaltenbrunner avviste Eichmann etter andre verdenskrig. Himmler ble arrestert av britene i mai 1945 og tok sitt eget liv. Kaltenbrunner ble dømt i [[Nürnbergprosessen]] og hengt.{{byline| Bundesarchiv, Bild 192-133 / CC-BY-SA 3.0}}]]
I slutten av april 1945 flyktet Adolf Eichmann til den østlige [[alpene|alperegionen]], hvor han nådde [[Ebensee]] i [[Oberösterreich]] den 1. mai 1945. På feriestedet [[Altaussee]] hadde Kaltenbrunner anlagt sitt siste hovedkvarter. Eichmann kom til Altaussee med mesteparten av sine nærmeste medarbeidere og regnet med at Kaltenbrunner ville fortsette kampen. Kaltenbrunner nektet å ta i mot ham, og ba ham forlate Altaussee. Eichmann opplyste da at familien hadde fått falske dokumenter, selv ville han gå i dekning i fjellene sammen med sine menn. Wisliceny fortalte etter krigen at Eichmann i september 1944 vurderte muligheten for tysk nederlag, i så fall ville han og hans menn skjule seg i fjellene i [[Niederösterreich]]. Der skulle de danne en partisangruppe, for dermed å dukke opp når den endelige krigen mellom øst og vest tok til. Eichmann hadde tilbragt barndommen i dette området, og hadde i 1939 kjøpte en liten eiendom der.<ref name="Poliakov" /> Eichmanns nærvær i Altaussee gjorde de andre nervøse noe som trolig var bakgrunnen for at han reiste nordover.<ref name="SpiegelTrail">{{Kilde www|url=https://www.spiegel.de/international/germany/a-triumph-of-justice-on-the-trail-of-holocaust-organizer-adolf-eichmann-a-754133.html|tittel=A Triumph of Justice: On the Trail of Holocaust Organizer Adolf Eichmann|besøksdato=2021-09-19|dato=31. mars 2011|fornavn=Klaus|etternavn=Wiegrefe|språk=en|verk=Der Spiegel}}</ref>

=== Flukt i Tyskland ===
Sammen med sin adjutant Rudolf Jaenisch flyktet Eichmann fra Østerrike til Bayern. Eichmann kalte seg da «korporal Adolf Karl Barth», og gikk kledd i en uniform tilhørende [[Luftwaffe (Wehrmacht)|Luftwaffe]].<ref name="Cwik"/> Den 7. mai 1945 ble begge tatt til fange av soldater fra general [[George S. Patton]]s tredje armé i nærheten av byen [[Ulm]] i [[Württemberg]]. De ble overført som krigsfanger til en interneringsleir i [[Berndorf]]. Eicmann hevdet da å ha mistet dokumentene som identifiserte ham som «Adolf Karl Barth». Amerikanske militære tjenestemenn trodde på ham, og fikk Eichmann satt i arbeid som [[lastebil]]sjåfør etter å ha overført ham til en leir i [[Rosenheim]]. Som sjåfør klarte han snart å flykte fra fangenskapet, og dro dermed til [[München]].<ref name="Cwik">Christian Cwik: [https://www.academia.edu/11994956/The_other_immigration_to_Argentina_The_case_of_Adolf_Eichmann The other immigration to Argentina: The case of Adolf Eichmann], Revista Clío América</ref>

I august 1945 ble han arrestert på nytt av amerikanske styrker. Da hadde han endret navnet til «[[Untersturmführer]] Otto Eckmann» fra 22. kavaleridivisjon; i tilfelle han forsnakket seg var Eckmann og Eichmann nokså likelydende. Amerikanerne oppdaget SS-nummeret tatovert i armhulen på venstre side som oppga hans [[blodtype]]. Eichmann hadde forgjeves prøvd å fjerne denne med en [[sigarett]]glo. Eichmann ble trodd da han hevdet å tilhøre [[Waffen-SS]], og ikke den politiske grenen av SS. Han ble overført til fangeleiren for SS i [[Weiden]], senere ble han flyttet til en leir i [[Oberdachstetten]] i [[Landkreis Ansbach]] i [[Mittelfranken]] i [[Bayern]]. De amerikanske forhørerne konkluderte med at han var harmløs og de amerikanske styrkene ante ingenting om hans sentrale rolle i holocaust.<ref name="Hagtvet2000" /> 
[[Fil:Altensalzkoth Ortsanfang.jpg|thumb|Den nordlige inngangen til landsbyen [[Altensalzkoth]] i [[Niedersachsen]], hvor Eichmann flyktet under dekknavnet ''skogsarbeideren Otto Henninger''.{{byline|Foto: Hajotthu|15. juli 2016}}]]

Amerikanske etterforskere avhørte [[Wilhelm Höttl]], en venn av Eichmann, som fortalte at Eichmann i en samtale i Budapest i 1944 hadde anslått fire millioner drepte i utryddelsesleirene og to millioner drepte jøder på andre måter. Höttls utsagn ble lest høyt i retten i Nürnberg og dette første anslaget over omfanget av jødeutryddelsene ble gjengitt på forsiden av ''New York Times''.<ref name="SpiegelTrail" />

Dieter Wisliceny fortalte 3. januar 1946 i Nürnberg at Eichmann hadde spilt en sentral rolle i planlegging og gjennomføring av holocaust.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Pearlman, Moshe | utgivelsesår = 1961 | tittel = Boken om Eichmann | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007030801092 | side = }}</ref><ref name="Wistrich" /><ref>{{Kilde www|url=https://collections.ushmm.org/search/catalog/irn1002352|tittel=Wisliceny testifies at Nuremberg Trial re.his role with Eichmann's work in Hungary, deportation of Greek Jews. Kaestner mentioned - Collections Search - United States Holocaust Memorial Museum|besøksdato=2021-06-06|verk=collections.ushmm.org}}</ref> Wisliceny var på dette tidspunktet sikker på at Eichmann var i live, og holdt seg skjult i Østerrike.<ref name="Arendt" /> 

Da Eichmann fikk rede på at amerikanerne var på jakt etter ham i krigsfangeleieren ba han om hjelp fra den høyeste SS-offiseren i leiren.<ref name="SpiegelTrail" /> Den 4. eller 5. februar 1946 flyktet Eichmann fra leiren i Bayern under dekknavnet «skogsarbeider Otto Henninger» med falske papirer og hverdagsklær. Flukten ble organisert av et nettverk av høytstående krigsfanger. Eichmann arbeidet med veiarbeid, da han klarte å snike seg bort fra anleggsområdet sammen med en annen krigsfange og flyktet via [[Prien am Chiemsee]] i [[Oberbayern]].{{Sfn|Reynolds|1961}}<ref name="Cwik"/> De falske dokumentene ble skaffet gjennom et nettverk av nazister i Østerrik og Sør-Tyskland inkludert Josef Urban som var Ungarn-ekspert i RSHA. Urban arbeidet etter krigen for [[Counterintelligence Corps]] og deretter for [[Organisation Gehlen]].<ref name="SpiegelTrail" />

Deretter gikk han i dekning på ulike steder i Nord-Tyskland. Krigsforbrytere var generelt kjent av mange. Fordi det østerrikske politiet var i alarmberedskap, hadde Eichmann god grunn til å oppholde seg så langt unna Østerrike som mulig.<ref>Bettina Stagneth: [https://books.google.no/books?id=QR1mAwAAQBAJ&pg=PT79&lpg=PT79&dq=altensalzkoth+eichmann&source=bl&ots=-nvitw3Jc1&sig=ACfU3U3-u81yGUKaoawb7R8Vp5qQewP3BA&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwjh2d2IrvnwAhVxkosKHbqBAbQQ6AEwD3oECBAQAw#v=onepage&q=altensalzkoth%20eichmann&f=false Eichmann Before Jerusalem: The Unexamined Life of a Mass Murderer], ISBN 978-0-307-95967-6, 2014, An Orderly Escape</ref> Han fikk hjelp av kontakter i SS til å komme seg nordover.<ref name="SpiegelTrail" />

Han slo seg ned i [[Altensalzkoth]] nær [[Celle (by)|Celle]] i [[Niedersachsen]], i den sørlige delen av [[Lüneburger Heide]]. Dette ble gjort mulig av en krigsforbryter som i et anbefalingsbrev fra sin bror, som arbeidet som skogvokter nær landsbyen [[Eversen (Bergen)|Eversen]], gikk godt for Eichmann. Den 12. mars 1946 registrerte Eichmann seg som innbygger i Eversen.<ref name="Browning2015" /><ref name="Cwik"/> 

I to år arbeidet han blant annet som skogsarbeider der under navnet «Otto Henninger».{{Sfn|Reynolds|1961|p=18}} Han forpaktet også en liten gård der han holdt [[høns]] og solgte [[egg]] og fjærfø til slakt. Han brant vekk SS-tatoveringen under armen, noe som etterlot et tydelig arr.<ref name="Browning2015" /> 

I 1950 hadde han spart opp en del penger til videre flukt.<ref name="Hagtvet2000" /> Eichmann var svært omstendelig og forsiktig da han skjulte seg i Tyskland. Han besøkte ikke familien en eneste gang før flukten til Argentina i 1950.<ref name="Browning2015" /> Ifølge ''Der Spiegel'' var Eichmann på denne tiden nesten uten penger. Det ble for en stor del glemt Eichmann ble nevnt i Nürnberg.<ref name="SpiegelTrail" />

=== Den første jakten ===
Eichmann var under andre verdenskrig nokså ukjent utenfor Tyskland. Haganah avhørte flyktninger som kom til Palestina fra Tyskland, Ungarn og Polen, og hadde i 1943 dannet seg et klart bilde av at Eichmann var en sentral person i gjennomføringen av holocaust. Blant de omkring 500 nazistene Haganah førte på en liste over forbrytere var Eichmann høyt oppe.{{Sfn|Reynolds|1961|p=30-35}} 

Eichmann unngikk fotografering og sørget for å ødelegge negativene da Gestapo tok offisielle foto. I 1946 oppsporet Haganah et foto av ham i Østerrike. Hans kone Veronika (Vera) var svært lojal mot ektemannen. Etter andre verdenskrig bodde hun i Bad Aussee, [[Steiermark]], sammen med sønnene. Kaltenbrunners kone bodde like ved. Vera ble avhørt av amerikansk etterretning flere ganger og holdt hele tiden fast ved at mannen var død.{{Sfn|Reynolds|1961|p=18, 39}}

Den 12. mai 1945 arresterte amerikanske styrker SS-offiseren ([[Hauptsturmführer]]) [[Dieter Wisliceny]] i nærheten av [[Altausseer See]] i Steiermark. Wisliceny ga detaljerte opplysninger om Eichmann og skisserte selv en plan for oppsporing.<ref name="Stangneth" /> Wisliceny ble hengt i Bratislava den 4. mai 1948, og skrev i et brev før henrettelsen: «Jeg er overbevist om at Eichmann er i live og holder seg skjult i Østerrike.»{{Sfn|Reynolds|1961|p=40-41}} 

Haganah plasserte en agent som hushjelp hos Vera som stadig holdt fast ved at mannen var død, og avslørte ingenting mens hushjelpen hørte på.{{Sfn|Reynolds|1961|p=47}} [[Simon Wiesenthal]], som da var ung arkitekt, slo seg ned i Linz for å holde øye med Eichmanns far.{{Sfn|Reynolds|1961|p=48}} Jakten på Eichmann ble deretter avbrutt da [[Palestinamandatet]] ble avsluttet og [[Israel]] ble besluttet opprettet i 1948. Med [[den arabisk-israelske krig i 1948]] ble jakten på Eichmann nesten glemt.{{Sfn|Reynolds|1961|p=51-54}}

=== Argentina under Perón===
[[Fil:Juan Peron con banda de presidente.jpg|thumb|upright|President [[Juan Domingo Perón]] ønsket å skape et 
[[Argentina]] basert på «[[den kaukasoide rase|den hvite rase]]». Etter [[andre verdenskrig]] flyktet mange av nazismens krigsforbrytere dit, deriblant Adolf Eichmann.{{byline|Foto: Ukjent|1946}}]]
Fra 1800-tallet var det utvandring fra den tysktalende delen av Europa både til USA og til det sørlige Sør-Amerika, inkludert [[Argentina]]. I de sørlige landene ble fra midten av 1800-tallet innvandring av europeere, sett på som en måte å holde området hvitt. Mange tysktalende argentinere ble etter første verdenskrig involvert i en politisk debatt om ''Heimat'' (hjemland) og ''Deutschtum'' («tyskhet»).<ref name="Cwik"/>

[[ODESSA]] var et undergrunnsnettverk av SS-offiserer. Jo flere naziforbrytere som flyktet, desto mer presset dette nettverket myndighetene i [[Argentina]] til å gjøre noe og det ble gode kontakter mellom Argentina og Tyskland i 1944.<ref name="Cwik"/>

Argentinas sterke økonomi fikk president [[Juan Domingo Perón]] til å arbeide for politisk uavhengigheten og motstanden mot USAs dominans, kalt «den tredje søylen» i [[peronisme]]n. Landet investerte i våpenindustri og startet oppkjøp av militært utstyr fra [[Storbritannia]] og [[Canada]]. Perón prøvde også å tilnærme seg den spanske statslederen og fascisten [[Francisco Franco]] som en fremtidig alliert.<ref name="Cwik"/> Peróns fremmet innvandring med mål om såkalte «rasemessige forbedringer» ved å blande befolkningen med europeiske innvandrere.<ref name="Cwik"/>

Dette er en del av bakgrunnen for at Argentina ble tilfluktssted for Eichmann og andre nazister. Flere hundre tyske og østerrikske nazister flyktet til Argentina fra krigens slutt til 1955.<ref name="Cwik"/><ref>Klich, I. (2019). Four Decades after the Capture in Buenos Aires of an Austrian from Linz: The Eichmann Affair in Memoirs, Argentinian Testimonies and Journalism (pp. 259-309). Oliver Rathkolb (red.): ''Revisiting the National Socialist Legacy''. Routledge.</ref> Trolig søkte flere tusen kroatiske, ungarske og belgiske nazister også tilflukt i Argentina.<ref name="SpiegelArgentina" /> Perón mente at landet trengte ingeniører og offiserer og det er uklart om han tok i mot nazistiske forbrytere med vilje eller om han aksepterte dem av rent praktiske grunner.<ref name="SpiegelTrail" /><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bangsund, Per| utgivelsesår = 1984 | tittel = Arvtakerne: nazisme i Norge etter krigen | isbn = 8253013620 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Pax | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071804053 | side = }}</ref> Peron håpet å tiltrekke seg flere hundre tusen tyskere etter krigen. I 2003 ble det meldt at Argentina fortsatt holdt hemmelig dokumenter angående 50 nazister. Etter Perons død ble Argentina mindre gjestfrie overfor gamle nazister.<ref name="Schwanitz">{{Kilde artikkel|tittel=Nazis on the Run|publikasjon=Jewish Political Studies Review|url=https://www.jstor.org/stable/25834887|dato=2010|fornavn=Wolfgang G.|etternavn=Schwanitz|redaktør-fornavn=Gerald|redaktør-etternavn=Steinacher|serie=1/2|bind=22|sider=116–122|issn=0792-335X|besøksdato=2021-09-11}}</ref>

=== Flukt til Argentina ===
Ved å bruke falsk navn og utgi seg som en demobilisert soldat fra [[Wehrmacht]], flyktet Eichmann i begynnelsen av 1950 fra Tyskland til Italia, langs det som historikere har kalt «kloster-ruten». Blant SS-folk ble flukt via Skandinavia eller de tyske havnebyene ansett som risikabelt. Den tidligere SS-offiseren Aloiz Schnitlholzer kjørte Eichmann til grensen til Østerrike ved [[Kufstein]]. Via [[Innsbruck]] reiste han til Gries ved [[Brennerpasset]] der han gikk til fots langs stier over grensen til Italia. I [[Sterzing]] skjulte han seg i et kloster. På denne tiden ga Eichmann seg ut for å være katolikken Riccardo Klement fra Bolzano. Den 17. juni 1950 ankom Eichmann [[Genova]], der han fikk hjelp av den bayerske [[Fransiskanerordenen|fransiskanermunk]]en Anton Weber som tilhørte ''St. Raphael Society''. Weber hadde nazisympatier og nære forbindelser til [[titulærbiskop]] [[Alois Hudal]]. Ifølge ''Der Spiegel'' kom han til Genova 1. juni der han fikk pass.<ref name="Hagtvet2000" /><ref name="SpiegelTrail" /> Hudal var en østerriksk biskop fra [[Graz]] og rektor ved den studiekonviktet ''Santa Maria dell’ Anima''. Han administrerte ''Reptilienfond'' (ulovlig fond), som hovedsakelig ble finansiert fra USA. En annen medsammensvoren var den kroatiske fascisten og presten Krunoslav Draganovic, som var medlem av den kroatiske fascistorganisasjonen [[Ustasja]]. Sammen etablerte de et kontaktpunkt og flere fluktsteder for nazistiske krigsforbrytere. De ble gjemt i flere italienske klostre og ble gitt nye identiteter og nødvendige dokumenter. De medsammensvorne utnyttet også sine gode forbindelser med det italienske [[Røde kors]] og den katolske nødhjelpsorganisasjonen [[Caritas]]. De hadde også en verdifull kontakt med pave [[Pius XII]].<ref name="Cwik"/>
[[Fil:WP Eichmann Passport.jpg|miniatyr|Røde kors-passet som Eichmann benyttet i 1950 for å flykte til Argentina under falsk navn.{{byline|Foto: Fundacion Memoria del Holocausto|14. juli 1950}}]]
Eichmann ble på denne måte tildelt et humanitært pass fra [[den internasjonale Røde Kors-komiteen]] i [[Genève]] og et argentinsk visum. Begge dokumentene ble utstedet til «Riccardo Klement, tekniker». Fransiskanermunken visste hvem Eichmann var, men det er lite trolig at personer i Vatikanet kjente til «Riccardo Klements» identitet. Den argentinske nazisten Carlos Fuldner hjalp Eichmann med visum fra Argentinas konsulat i Genova. Tidlig i mai 2007 ble hans falske pass oppdaget i rettsarkivene i Buenos Aires av en student som gransket bortføringen av Eichmann i 1960.<ref name="SpiegelTrail" /><ref name="Hagtvet2000" /><ref>{{Språkikon|en|Engelsk}} {{Kilde www
 |url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/americas/6700861.stm |tittel= Argentina uncovers Eichmann pass. A student has found the passport used by Nazi war criminal Adolf Eichmann to enter Argentina in 1950|utgiver= [[BBC]]|dato= 29. mai 2007|besøksdato=13. mai 2009}}</ref><ref>{{Språkikon|no|Norsk}} {{Kilde www |url= http://www.nrk.no/nyheter/utenriks/1.2561899 |tittel=Fant passet til nazitopp |utgiver= NRK Nyheter |byrå= NTB |dato= 29. mai 2007 |sitat= |besøksdato=13. mai 2009
}}</ref> Passet ble deretter overlevert Argentinas holocaust-museum i Buenos Aires.<ref>{{Språkikon|po|Portugisisk}} {{Kilde www|url=http://www.fmh.org.ar/prensa/gacetillas/revista29.html|tittel=Nueva edición de la revista del Museo del Holocausto, Información de prensa — Buenos Aires, enero de 2008 (Se agradece su difusión)|utgiver=Holocaust-museet i Buenos Aires (Museo del Holocausto)|forfatter=|dato=|sitat=|besøksdato=13. mai 2009|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20080920154220/http://www.fmh.org.ar/prensa/gacetillas/revista29.html|arkivdato=2008-09-20}}</ref> 

Eichmann reiste med skipet «Giovanna C.» fra Genova den 14. juli 1950, og ankom [[Buenos Aires]] i Argentina en måned etterpå. Ved ankomsten innkvarterte han seg på det tyske pensjonatet Juhrman i [[forstad]]en [[Vicente López (Buenos Aires)|Vicente Lopez]]. På samme måte som pensjonatene ''Arnold'' og ''Don José'' samt ''Hotel Meier'' i [[Barrio Belgrano]], var dette pensjonatet spesielt reservert nazistiske immigranter. Hotellet tilbød gratis kost og losji i syv dager for innvandrere uten penger.<ref name="Cwik"/>

Disse «spesielle immigranter» ble etterhvert håndtert av «Sonderkommission Peralta» (grunnlagt 1946) under ledelse av Santiago Peralta, og logistikken ble ordnet av [[Juan Perón]]s førstesekretær Rudi Freude. De to industriherrene Guillermo Staudt og [[Horst Carlos Fuldner]] var også støttespillere. Begge var av tysk opprinnelse, og Fuldner var tidligere Hauptsturmführer i SS. Fuldner hadde vokst opp i Argentina, tjenestegjorde i Tyskland hos Himmler og returnerte til hjemlandet etter krigen. Fuldner var fra 1945 ansvarlig for rekrutteringen av tyske flyingeniører, blant dem professor [[Kurt Tank]] hos flyprodusenten [[Focke-Wulf]].<ref name="Cwik"/><ref name="SpiegelTrail" /> I løpet av noen få dager fikk «Ricardo Klement» jobb som [[mekaniker]] i et selskap som drev med metallarbeid i Buenos Aires. Bare to måneder senere sa han opp stillingen. Hans rastløshet fikk ham til å endre yrke flere ganger.<ref name="Cwik"/>

==== Forholdet til ODESSA ====
Det har vært uklarhet rundt hans forhold til [[ODESSA]], nettverket av tidligere SS-medlemmer som hjalp til med å flykte til Sør-Amerika. Leksikonet ''[[Encyclopædia Britannica]]'' oppgir at han fikk hjelp av ODESSA med flukten til Sør-Amerika.<ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/topic/Odessa-German-organization|tittel=Odessa {{!}} German organization|besøksdato=2021-04-02|språk=en|verk=Encyclopedia Britannica}}</ref> Ifølge Moshe Pearlman tok Eichmann kontakt med ODESSA tidlig i 1950 og fikk hjelp til å reise fra Tyskland til Italia.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Pearlman, Moshe | utgivelsesår = 1961 | tittel = Boken om Eichmann | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007030801092 | side = 117}}</ref><ref>Mulisch, H. (2005). ''Criminal case 40/61, the trial of Adolf Eichmann: an eyewitness account.'' University of Pennsylvania Press.</ref>

=== Tiden i Argentina ===
Eichmann arbeidet et par år som «junior vannverksingeniør» i provinsen [[Tucumán]] i utkanten av Rio Potrero, der han var til sommeren 1953. Der hadde han ansvaret for målingen av vannkvaliteten, vannstrømmer og geologiske analyser, frem til sommeren 1953.<ref name="Laqueur" /><ref name="Hagtvet2000" /><ref name="Cwik"/> Eichmann kunne ikke spansk før han flyktet, men lærte seg dette raskt. På kontoret var han kjent som en ubetydelig, men respektert og pliktoppfyllende person. Eichmann fikk jobben gjennom ''Compañía Argentina para Proyectos y Realizaciones Industriales - Fuldner y Cía'' (CAPRI) som var blitt grunnlagt av Fuldner i begynnelsen av 1950 under beskyttelse av den nasjonale vann- og energikorporasjonen ''Agua y Energía Eléctrica''. Prosjektet ble støttet av August Siebrecht og av Perón selv. CAPRI var en del av den første femårsplanen til regjeringen Perón og var en del av studiet av inngående vann i provinsene Tucumán og Santiago del Estero. Mange gamle nazister ble ansatt i CAPRI. Etterhvert ble det kjent blant kollegaene at Klements egentlige navn var Eichmann.<ref name="Cwik"/><ref name="SpiegelArgentina" />

Eichmann mistet i 1953 jobben og flyttet med familien til [[Olivos, Buenos Aires|Olivos]] i nærheten av Buenos Aires. Sammenlignet med andre tyske innvandrere gjorde ikke Eichmann særlig god karriere. Fra 1953 til 1960 arbeidet han i Buenos Aires-distriktet på en fabrikk som produserte fruktjuice, som ansatt i et vaskeri, han eide og drev en harefarm, han arbeidet kort tid hos en mekaniker, deretter som fabrikkformann og som ansatt i et varehus som tilhørte selskapet ORBIS. Dette var akkurat nok til at han forsørget seg selv og familien. I Buenos Aires møtte han [[Josef Mengele]].<ref name="Cwik"/><ref name="Laqueur" /><ref name="Hagtvet2000" /><ref name="SpiegelArgentina" />

Hans kone Veronika og sønnene Klaus, Horst og Dieter kom til Argentina i 1952. Barna husket ikke faren og for dem var han til å begynne med «onkel Riccardo». I 1955 registrerte Veronika Eichmann seg under pikenavnet Liebl, men begynte noe senere et nytt liv som Catalina Klement. Paret fikk en fjerde sønn som fikk navnet Ricardo Francisco og flyttet da til et lite leid hus i utkanten av Olivos i Chacabuco 4261. Eichmann og familien levde i beskjedne kår i Argentina. I 1959 kjøpte Eichmann et landområde i Calle Garibaldi i forstedet Bancalari nær [[San Fernando de la Buena Vista]]. Dette var et lite utviklet forsted til hovedstaden, og der Eichmann bygget hus som familien flyttet inn i tidlig i 1960. Dette kostbare byggeprosjektet tvang Eichmann til å se etter bedre betalt arbeid. Han fant en ny stilling hos [[Mercedes Benz]], hvor han begynte som kontorist og arbeidet seg opp til en lederstilling.<ref name="Laqueur" /><ref name="Hagtvet2000" /><ref name="Cwik"/><ref name="SpiegelArgentina" />

Han holdt kontakt med nazister på flukt og nazisympatisører, og hans identitet var kjent av disse. Han hadde blant annet kontakt med Dürer Verlag og leste deres magasin ''Der Weg''. Mange av disse gamle nazistene og sympatisørene dyrket forestillingen om at holocaust var en bløff iscenesatt av jødene, dermed fortjente de også massedøden som de løgnaktig hadde tillagt andre. Eichmann og andre nazister i Argentina forestilte seg at nazismen ville bli rehabilitert slik at de kunne reise hjem.<ref name="Evans" /><ref name="Browning2015" /> I fritiden lyttet han på musikk og leste bøker, hovedsakelig tyske. Hans eksemplar av boken ''Die letzten Tage der Reichskanzlei'' (''de siste ti dager i Rikskansleriet'') av offiseren [[Gerhard Boldt]], er markert med mange kritiske merknader og notater, noe som tyder på en teoretisk diskusjon om det tredje rike på en eller annen måte.<ref name="Cwik"/>

Presise opplysninger om hvor Eichmann befant seg var tilgjengelig fra 1952. I Tyskland var det få (bortsett fra [[Fritz Bauer (jurist)|Fritz Bauer]] som ledet påtalemakten i Frankfurt) som brydde seg om å oppspore Eichmann. Blant annet oppga Vera Eichmann fullt og korrekt navn da hun fornyet passene for sønnene ved den tyske ambassaden i Argentina.<ref name="Browning2015" />

=== Willem Sassen ===
{{Utdypende|Willem Sassen}}
Blant nazistene i eksil i Argentina var det et ønske om å frita Hitler for ansvaret for holocaust, og samtidig bagatellisere folkemordet. Dette var bakgrunnen for Eichmanns samtaler med [[Willem Sassen]] om Eichmanns fortid. Samtalene strakk seg over 5-6 måneder i 1957, og ble tatt opp på 67 lydbånd. Hjemme hos Sassen skuffet Eichmann tilhørerne ved å nekte å bagatellisere holocaust, og ved å ikke frita Hitler for ansvar. I stedet fremstilte Eichmann holocaust som Tysklands legitime selvforsvar mot en dødelig jødisk trussel.<ref name="Browning2015" /><ref name="NYT2014" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.ft.com/content/3b402898-d497-11e7-8c9a-d9c0a5c8d5c9|tittel=A literary manhunt for Josef Mengele|besøksdato=2021-06-05|dato=30. november 2017|verk=Financial Times|sitat=[Josef] Mengele instinctively snubbed his uncultivated fellow-travellers. Some of them denied the Holocaust — his proudest achievement — while that idiot loser Eichmann couldn’t stop blabbing about his role in it. Still, the German captains of Argentine industry provided a useful network.}}</ref> Prosjektet mislyktes fordi Sassen prøvde å redusere antallet døde, mens Eichmann skrøt uhemmet.<ref>David Cesarani, 2007.</ref> 

Sassen sendte en forkortet versjon til bladene ''[[Life (magasin)|Life]]'' og ''[[Stern]]'' som begge publiserte utdrag i 1960. Quentin Reynolds brukte dette som utgangspunkt for sin bok om Eichmann.<ref name="NYT2014" /><ref name="Browning2015" /> Nehemiah Robinson, [[Jacob Robinson|Jacob Robinsons]] bror, kritiserte i desember 1960 offentlig salget av Eichmanns memorarer til ''[[Life (magasin)|Life]]''.<ref name="Bush">Bush, J. A. (2016). [https://digitalcommons.lmu.edu/ilr/vol39/iss1/12/ Nuremberg and Beyond: Jacob Robinson, International Lawyer]. ''Loyola of Los Angeles International and Comparative Law Review'', 39, 259.</ref>

Deler av materialet havnet hos statsadvokat Fritz Bauer i Frankfurt og nazist-jegeren Wiesenthal hadde fått tak i en annen versjon som han overlot til påtalemakten i Israel.<ref name="NYT2014" /><ref name="Browning2015" /> Den sterkt høyreorienterte advokaten Rudolf Aschenauer fikk tak i noe materiale og ga dem ut som ''Ich Adolf Eichmann'' (forlaget Druffel). Ved hjelp av omfattende utelatelser og kommentarer forsøkte Aschenauer med lite hell å bagatellisere holocaust og renvaske Hitler.<ref name="Browning2015" /><ref>Lee, M. A. (2013). ''The Beast Reawakens: Fascism's Resurgence from Hitler's Spymasters to Today's Neo-Nazi Groups and Right-Wing Extremists.'' Taylor & Francis/Routledge, s.83, 147.</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Putative Threat to National Security as a Nuremberg Defense for Genocide|publikasjon=The Annals of the American Academy of Political and Social Science|url=https://www.jstor.org/stable/1042558|dato=1980|fornavn=Robert|etternavn=Wolfe|bind=450|sider=46–67|issn=0002-7162|besøksdato=2021-05-18}}</ref> [[Holocaustfornekter]]en [[David Irving]] fikk i 1991 tak i en omfattende del av materialet fra en person i Buenos Aires. Disse forskjellige versjonene i ''Bundesarchiv'' (Forbundsrepublikken Tysklands nasjonale arkiv) i Koblenz på slutten av 1990-årene.<ref name="Browning2015" />

=== Oppsporet av nazijegere ===
[[Fil:Isser Harel.jpg|thumb|upright|[[Isser Harel]] (1912</br>–2003), leder av [[Mossad]], ledet bortføringen av Adolf Eichmann i mai 1960.{{byline|Foto: Israelsk GPO-fotograf/D128-065|30. november 1969}}]]
Vera Eichmann var ikke mulig å oppspore i 1950-årene, men israelske agenter visste at passet hennes var utløpt slik at hun måtte til Wien for å få det fornyet. Østerrikske myndigheter tipset de israelske agentene da hun dukket opp på passkontoret i Wien. Fra da av ble hun skygget kontinuerlig.{{Sfn|Reynolds|1961|p=55}} I 1959 var Vera tilbake i Østerrike for å fornye passet og Haganah kom da på sporet av Eichmann.{{Sfn|Reynolds|1961|p=18, 39}} De israelske agentene var sikre på at hun fornyet passet kun for å reise til mannen.{{Sfn|Reynolds|1961|p=58}}

I 1956, da hele familien var kommet over til Argentina, ble Eichmanns sønn Klaus kjæreste med den 16 år gamle Sylvia Hermann. Hun var datter av den tyske immigranten Lothar Hermann av jødisk bakgrunn. På besøk hos familien Hermann fortalte Klaus at faren var nasjonalsosialist og offiser i den tyske hæren. Klaus fortalte at det etter farens mening «ville ha vært bedre hvis tyskerne hadde fullført utryddelsesarbeidet».<ref name="Laqueur" /> Kommentaren sjokkerte Lothar Hermann og ble han sikker på at faren til Klaus var Adolf Eichmann. Et år senere leste Hermann om Eichmann i en avisreportasje fra Einsatzkommando-rettssaken i Ulm og forsto forbindelsen.{{tr}} Hermann forsynte Fritz Bauer, påtalemyndighetens leder i [[Vest-Tyskland]]s delstat [[Hessen]], med detaljerte opplysninger om Eichmann. Hermann kontaktet også israelske tjenestemenn som samarbeidet med Hermann for å planlegge en arrestasjon.<ref name="Laqueur" />

=== Arrestasjon ===
[[Fil:Adolf Eichman in Ramle Prison1961.jpg|miniatyr|upright|Eichmann i fengselet i [[Ramla]] i 1961.{{byline|Foto: Milli John|1. april 1961}}]]
Eichmann ble på tidspunktet for arrestasjonen regnet som en av de fremste nazilederne på frifot.{{Sfn|Mixon|2019|s=1}}

Da den israelske statsministeren [[David Ben-Gurion]] fikk vite at Eichmann var i Argentina, gav han etterretningstjenesten [[Mossad]] i oppdrag å finne ham. Mossads leder [[Isser Harel]] satte sammen en gruppe som i hemmelighet skulle ta Eichmann til fange og føre ham til Israel.{{Sfn|Reynolds|1961}} Operasjonen var topphemmelig: Israels ambassade i Buenos Aires visste ikke noe og oppdraget var en overtredelse av [[FN]]-konvensjoner. Mossad-agentene reiste til Buenos Aires tidlig i 1960 og overvåket Eichmann intensivt.{{Sfn|Reynolds|1961}}

Agentene tok Eichmann til fange på åpen gate 11. mai 1960 og overførte ham til Israel 22. mai. Mens han ble holdt fanget i en dekkleilighet i Buenos Aires skrev han en erklæring om at han frivillig ble med til Israel.<ref name="Hagtvet2000" />{{Sfn|Lippman|1982|s=6}} Under agentenes avhør erkjente han sin identitet.<ref name="Johansen2006" /> {{Sfn|Mixon|2019|s=2}} 

Ben Gurion kunngjorde 23. mai 1960 i [[Knesset]] at Eichmann hadde blitt fanget med regjeringens velsignelse og beskrev Eichmann som tidenes største forbryter. Han lovet at massemorderen snart skulle stilles for retten.<ref name="Birn" /><ref name="Johansen2006" />

=== Diplomatisk konflikt ===
Bortføring av Eichmann fra Argentina ledet til diplomatisk konflikt og Argentina meldte saken inn for [[FNs sikkerhetsråd]]. Sikkerhetsrådet vedtok 23. juni 1960 enstemmig en resolusjon som påla Israel å kompensere Argentina for overtredelsen. Israels ambassadør ble utvist, senere på sommeren utvekslet landene nye ambassadører og ble enige om at saken var avsluttet.{{Sfn|Lippman|1982|s=7-11}}