Redigerer Øst-Tyskland (avsnitt)

== Forfølgelse av opposisjonelle ==
[[Fil:Berlin Gedenkstätte Hohenschönhausen 2006 01 20.JPG|miniatyr|[[Gedenkstätte Berlin-Hohenschönhausen|Hohenschönhausen]], et varetektsfengsel drevet av [[Stasi]], der politiske fanger ble torturert fysisk og psykisk.]]

Annerledes tenkende og dissidenter ble utsatt for politisk forfølgelse gjennom et svært omfattende statlig overvåknings- og undertrykkelsesapparat, «Ministeriet for statssikkerhet» (Stasi), omtalt av kommunistpartiet SED som «partiets skjold og sverd». Med over {{formatnum:90000}} heltidsansatte og enda flere [[angiver]]e hadde Stasi i oppgave å forfølge alle som var kritiske til kommunistregimet. Opposisjonelle kunne bli utsatt for trakassering, arrestasjoner, tortur, langvarige fengselsstraffer eller henrettelser. Også slektninger av opposisjonelle ble ofte forfulgt med en rekke forskjellige metoder – alt fra fengsel til å bli nektet å studere.

Frem til 1960-årene var fysisk tortur mest brukt. Etter hvert utviklet kommunistregimet stadig mer avanserte psykologiske torturmetoder overfor politiske fanger. Regimet måtte, etter hvert som det ble anerkjent av flere og flere stater, signere forpliktende avtaler om overholdelse av menneskerettigheter. Regimet utviklet da stadig mer subtile metoder for å holde opposisjonelle i sjakk uten en voldsom og åpenbar bruk av fysisk makt.

Spesielt på 1940- og 1950-årene ble det gjennomført en rekke politiske prosesser der kommunismens motstandere ble forfulgt; av disse er [[Waldheim-prosessene]] særlig kjent. Før det hadde det sovjetiske [[NKVD]] sperret titusenvis av ikke-kommunister inne i konsentrasjonsleirer som Bautzen, Buchenwald og Sachsenhausen. Rundt 1950 overlot Sovjetunionen disse fangene til DDRs myndigheter. Masseforfølgelser av ikke-kommunister fant også sted i andre kommunistland på 1940- og 1950-årene, deriblant i Polen og Tsjekkoslovakia. Mange av ofrene var sosialdemokrater eller personer med borgerlig bakgrunn, eller ungdommer som ble mistenkt for å være medlemmer av motstandsbevegelsen.

I tillegg var det flere interne maktkamper og utrenskninger i kommunistpartiet, slik det også var vanlig i andre kommunistland ([[Slánský-prosessen]] er ett eksempel). Kommunister med avvikende bakgrunn ble mistenkeliggjort, for eksempel kunne kommunister med bakgrunn som veteraner fra [[den spanske borgerkrigen]] bli sett på som suspekte. I 1950-årene var DDR strengt [[stalinisme|stalinistisk]], men etter [[avstalinisering]]en rundt 1960 var stalinismen ansett som suspekt.

=== Politiske fanger ===
DDR hadde en rekke politiske fanger; dette dreide seg spesielt om såkalte [[republikkflukt|republikkflyktninger]], dvs. personer som forsøkte å flykte fra DDR, og om personer som arbeidet mot kommunistregimet. Også slektninger av opposisjonelle kunne bli varetektsfengslet. Etter 1989 ble mange dommer erklært ugyldige.