Redigerer Vidkun Quisling (avsnitt)

=== Mislykket mobilisering av militærstyrker og arbeidskraft ===
[[Fil:Vidkun Quisling inspiserer Arbeidstjenesten. (8613727332).jpg|miniatyr|Quisling under en inspeksjon av [[NS Arbeidstjeneste|Norges Arbeidstjeneste]]. I 1944 var Quislings hovedfokus å bruke Arbeidstjenesten og [[Nasjonal Arbeidsinnsats|Arbeidsinnsatsen]] til å involvere unge menn i krigsinnsatsen, men forsøket mislykkes og ble et stort prestisjenederlag.{{Byline|Riksarkivet}}]]

Quislings hovedfokus i 1944 var å mobilisere arbeidskraft til den tyske krigsinnsatsen. Med dette håpet han å oppnå å styrke stillingen sin både i Norge og overfor tyskerne. I januar møtte han på nytt Hitler i [[Wolfsschanze|Rastenburg]], men Hitler valgte på diplomatisk vis ikke å ta stilling til Quislings forslag om å mobilisere tre norske divisjoner i tysk tjeneste. Andre tyske nazi-topper var også lunkne til Quislings forslag, men Quisling gikk likevel videre med planen på tross av at Hitler i praksis hadde avvist den.<ref name="Høidal(1988)-491-497" />

Informasjon om Quislings forsøk på å opprette tre divisjoner nådde London-regjeringen kort tid senere, og gjennom radiosendinger fra Storbritannia oppfordret de norsk ungdom til ikke å møte til [[NS Arbeidstjeneste|arbeidstjeneste]]. Milorg forsøkte seg på nytt med sabotasjeaksjoner mot arkivene til Arbeidstjenesten, denne gangen med blandede resultater. De fleste ungdommer innkalt til arbeidstjeneste valgte å møte på tross av ryktene om militær organisering, men Hjemmefrontens kampanje mot arbeidstjenesten ble likevel et vendepunkt i maktkampen i det okkuperte Norge. Parolene mot arbeidstjenesten var undertegnet med «[[Hjemmefrontens Ledelse]]», og på tross av at Hjemmefronten enda ikke hadde noen enhetlig ledelse skapte parolene et inntrykk blant folk om at det nå fantes alternativer til NS og tyskerne som man kunne få instrukser fra.<ref name="Høidal(1988)-491-497" />

Det viste seg å være igjenom arbeids''innsatsen'', ikke arbeids''tjenesten'', at Quisling i mai satte til verks mobiliseringen. Dette var på Quislings eget initiativ, uten tysk press. Alle menn født i 1921, 1922 og 1923 ble innkalt, og Quisling forsøkte å legitimere tiltaket med frykt for sovjetisk invasjon. Totalt {{formatnum:75000}} mann var innkalt, men vellykkede sabotasjeaksjoner fra Milorgs side og en massiv propagandakampanje fra Hjemmefrontens Ledelse gjorde at få møtte opp. Mange av de innkalte valgte å forlate byene og ta til skogs, disse ble kjent som «[[gutta på skauen]]». Det var nå klarere enn noen gang at folk flest heller tok ordre fra Hjemmefronten enn fra Nasjonal Samling. Hjemmefronten gjorde det også klart overfor norske lensmenn at de ville bli likvidert om de arresterte «gutta på skauen», og Hjemmefrontens økende makt gjorde at NS-myndighetene lite kunne gjøre. Hele mobiliseringsinitiativet ble dermed et prestisjenederlag og en enorm ydmykelse for Quisling.<ref name="Høidal(1988)-498-502" />