Redigerer Tyskland (avsnitt)

==Samfunn==

===Kalender og helligdager===

Den tyske nasjonaldagen kalles ''[[Tag der Deutschen Einheit]]'', og feires den 3. oktober til minne om [[Tysklands gjenforening|den tyske gjenforeningen]] på denne datoen i 1990.

Med unntak av nasjonaldagen bestemmes alle andre helligdager på delstatsnivå. Ni andre helligdager feires i alle 16 delstater. Disse er [[langfredag]], [[første påskedag|første]] og [[andre påskedag]], [[Arbeidernes internasjonale kampdag|1. mai]], [[Kristi himmelfartsdag]], [[første pinsedag|første]] og [[andre pinsedag]], og [[første juledag|første]] og [[andre juledag]].

De andre tyske helligdagene avgjøres i hovedsak av delstatenes tradisjonelle, religiøse tilknytning. For eksempel feires [[reformasjonsdagen]] (31. oktober) i de protestantiske delstatene i nord, mens [[allehelgensdag]] (1. november) er helligdag i det katolske Sør-Tyskland.

===Utdanning===
{{utdypende|Skolesystemet i Tyskland|seogså=Liste over tyske universiteter}}
[[Fil:080110 uni berlin.jpg|thumb|[[Humboldt-Universität zu Berlin]] har gitt opphav til [[den humboldtske universitetsmodellen]], og er kanskje Tysklands mest innflytelsesrike universitet.]]

Skoleplikten i Tyskland begynner det året barnet fyller seks år, og varer fra ni til tolv år. De første fire eller seks årene (avhengig av delstaten) går eleven i grunnskolen (tysk: ''Grundschule''). Dette nivået kalles ''Primarstufe''. Etter grunnskolen er det tre hovedløp eleven kan ta: ''Hauptschule'', ''Realschule'' og ''Gymnasium''. ''Hauptschule'' er et yrkesfaglig løp, ofte i kombinasjon med praksis i en bedrift. ''Gymnasium'' er et teoretisk løp der man ved fullført ''[[Abitur]]'' kan søke opptak ved universiteter. ''Realschule'' er et sted i mellom ''Hauptschule'' og ''Gymnasium'', og brukes ofte som utgangspunkt for en teknisk utdannelse.

Tyskland har en rekke universiteter som har vært i drift siden [[middelalderen]]. Eldst er [[Ruprecht-Karls-Universität Heidelberg]], grunnlagt i 1386. Det mest innflytelsesrike tyske universitetet har kanskje vært [[Humboldt-Universität zu Berlin]], som er opphavet til [[Den humboldtske universitetsmodellen]].

Tilsammen hadde Tyskland i studieåret 2008/09 394 offentlig godkjente universiteter og høyskoler. Av disse hadde 104 status som [[universitet]]er, 6 var [[lærerhøyskole]]r, 14 teologiske høyskoler, 51 kunsthøyskoler, 189 faghøyskoler og 30 såkalte faghøyskoler for offentlig forvaltning.<ref name="Hochschulen" />

===Massemedia===
[[Fil:Wikipedia Academy - Zeitungsleser.JPG|thumb|upright|Tysk avisleser – i dette tilfellet av ''[[Die Welt]]''. De tyske dagsavisene når 75 % av befolkningen, og har et totalt daglig opplagstall på 20,2 millioner.]]

Mediene i Vest-Tyskland utviklet seg etter den andre verdenskrigen i et tosporet system, bestående av en privatfinansiert presse og en lisensfinansiert allmennkringkasting.<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel = Die politischen Systeme Westeuropas|etternavn = Ismayr|fornavn = Wolfgang|utgiver = Springer Fachmedien Wiesbaden|år = 1999|isbn = 9783322993090|utgivelsessted = Wiesbaden|sider = 441|kapittel = Massenmedien}}</ref> Da konsesjonslovene for pressen ble opphevet i 1949, ble det etablert et stort antall aviser.<ref name=":0" /> Antallet er siden (per 2008) omtrent halvert til 135 aviser med fullskala dagsaviser.<ref name="ejc.net" /> Inkludert spesialredaksjonene utkommer daglig 354 forskjellige aviser i landet.<ref name="ejc.net" /> Disse når omtrent 75 % av befolkningen. Etter Tysklands gjenforening ble kampen om avismarkedet i det tidligere DDR, i det vesentlige vunnet av vesttyske forleggere.<ref name=":0" />

Antallet nasjonale aviser er relativt lite, og omfatter ''[[Bild]]'', ''[[Süddeutsche Zeitung]]'', ''[[Frankfurter Allgemeine Zeitung]]'', ''[[Die Welt]]'', ''[[Frankfurter Rundschau]]'' og ''[[die tageszeitung]]''. Det er imidlertid et sterkt marked for lokale og regionale aviser. I 2008 var det totale daglige opplagstallet for tyske aviser på 20,2 millioner, hvorav 14,3 millioner var abonnementsaviser.<ref name="ejc.net" /> Nyhetsmagasiner som kommer ukentlig er [[Der Spiegel]], [[Stern]] og [[FOCUS (tidsskrift)|FOCUS]].

Det tyske radio- og TV-markedet består av en blanding av [[allmennkringkasting]] og private kanaler. Allmennkringkastingen organiseres på delstatsnivå, og finansieres av lisensavgifter. De tyske allmennkringkasterne er sammensluttet i [[ARD]], og består av [[Westdeutscher Rundfunk]], [[Bayerischer Rundfunk]], [[Südwestrundfunk]], [[Mitteldeutscher Rundfunk]], [[Norddeutscher Rundfunk]], [[Rundfunk Berlin-Brandenburg]], [[Hessischer Rundfunk]], [[Saarländischer Rundfunk]] og [[Radio Bremen]]. Disse organiserer også den landsomfattende kanalen ''Das Erste''. En annen landsdekkende kanal er [[ZDF]]. [[Deutsche Welle]] kringkaster også radio og fjernsyn, primært rettet mot et internasjonalt, tyskspråklig publikum.<ref name="ejc.net" />

I mer enn halvparten av [[Landkreis|landkretsene]] og de kretsfrie byene utkommer kun en avis med lokalt stoff.<ref name=":0" />

[[Bundespressekonferenz]] er de politiske journalistenes egen institusjon. BPK arrangerer pressekonferansene i eget hus med regelmessig deltakelse fra regjeringen og andre institusjoner, som gjester. Den normale ordning i resten av verden er at journalistene møter hos intervjuobjektene eller deres institusjoner. BPK ble etablert i 1949 for å sikre demokrati og åpenhet, for øvrig etter mønster fra en tilsvarende institusjon under [[Weimarrepublikken]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.bundespressekonferenz.de/|tittel=Bundespressekonferenz: Homepage|besøksdato=2017-03-21|språk=en|verk=www.bundespressekonferenz.de}}</ref>

===Urbanitet===
{{utdypende|Liste over de største byene i Tyskland|seogså=Liste over byer i Tyskland}}
[[Fil:Berlin skyline 2009wl2.jpg|thumb|Utsikt over [[Berlin]] fra [[Siegessäule]]. I forgrunnen sees [[Tiergarten]], i bakgrunnen blant annet [[Berlins fjernsynstårn]].]]
[[Fil:München Panorama.JPG|thumb|[[München]] er Tysklands tredje største by og er delstatshovedstad i [[Bayern]]. Byen er blant annet kjent for [[Oktoberfest]]en.]]

Det finnes ingen klart dominerende by i Tyskland, og landet har en polysentrisk urban struktur. Enkelte tyske byer har de seneste årene gjennomgått stor vekst, mens andre igjen har gått mye tilbake. Dette skyldes en svært ujevn økonomisk utvikling i landet, der enkelte regioner har slitt med store økonomiske problemer. I det nordlige Tyskland har byer som [[Hamburg]], [[Bremen]] og [[Hannover]] slitt med stagnasjon, mens byene lenger sør og vest – som [[München]], [[Frankfurt am Main]] og [[Freiburg im Breisgau]] med omliggende områder – stadig er i vekst. I øst går innbyggertallene i byene stadig ned, blant annet i [[Magdeburg]] og [[Frankfurt an der Oder]]. Fraflytting har gjort at mange av byene i det tidligere [[DDR]] har fått store demografiske problemer, med en aldrende befolkning og en stor del av bygningsmassen ubebodd. Dette har igjen ført til økonomiske problemer for disse byene, da skattegrunnlaget forsvinner.<ref name="Handbook of Urban Policy" />

I 2007 bodde 75 % av den tyske befolkningen i urbane strøk, og i perioden 1990–2007 hadde denne andelen en årlig vekstrate på 0,4 %.<ref name="UNICEF" />

Hovedstaden [[Berlin]] er Tysklands største by med {{formatnum:3416255}} innbyggere (2007), og ligger øst i landet. Det vestlige delen av Tyskland har langt flere større byer enn den østlige delen, og av landets ti største byer ligger fire i delstaten [[Nordrhein-Westfalen]] i vest.

{|class="wikitable sortable" style="text-align:right"
|+ Tysklands største byer
|- bgcolor=#abcdef align=center
! class="unsortable" | #
!Navn<br />
!1980<br />
!1990<br />
!2000<br />
!2007<br />
!2010/2011<br />
!Delstat<br />
|-
|1.||align=left|[[Berlin]]||{{nts|3048759}}||{{nts|3433695}}||{{nts|3382169}}||{{nts|3416255}}||{{nts|3499879}}||align=left|[[Berlin]]
|-
|2.||align=left|[[Hamburg]]||{{nts|1645095}}||{{nts|1652363}}||{{nts|1715392}}||{{nts|1770629}}||{{nts|1799144}}||align=left|[[Hamburg]]
|-
|3.||align=left|[[München]]||{{nts|1298941}}||{{nts|1229026}}||{{nts|1210223}}||{{nts|1311573}}||{{nts|1353186}}||align=left|[[Bayern]]
|-
|4.||align=left|[[Köln]]||{{nts|976694}}||{{nts|953551}}||{{nts|962884}}||{{nts|995397}}||{{nts|1007119}}||align=left|[[Nordrhein-Westfalen]]
|-
|5.||align=left|[[Frankfurt am Main]]||{{nts|629375}}||{{nts|644865}}||{{nts|646550}}||{{nts|659021}}||{{nts|679664}}||align=left|[[Hessen]]
|-
|6.||align=left|[[Stuttgart]]||{{nts|580648}}||{{nts|579988}}||{{nts|583874}}||{{nts|597176}}||{{nts|606588}}||align=left|[[Baden-Württemberg]]
|-
|7.||align=left|[[Dortmund]]||{{nts|608297}}||{{nts|599055}}||{{nts|588994}}||{{nts|586909}}||{{nts|580444}}||align=left|[[Nordrhein-Westfalen]]
|-
|8.||align=left|[[Essen]]||{{nts|647643}}||{{nts|626973}}||{{nts|595243}}||{{nts|582140}}||{{nts|574635}}||align=left|[[Nordrhein-Westfalen]]
|-
|9.||align=left|[[Düsseldorf]]||{{nts|590479}}||{{nts|575794}}||{{nts|569364}}||{{nts|581122}}||{{nts|588735}}||align=left|[[Nordrhein-Westfalen]]
|-
|10.||align=left|[[Bremen]]||{{nts|555118}}||{{nts|551219}}||{{nts|539403}}||{{nts|547769}}||{{nts|547340}}||align=left|[[Bremen (Land)|Bremen]]
|-
|}