Redigerer The Beatles (avsnitt)

==== ''Get Back'' og økonomistyring: To mislykkede prosjekter ====
Beatles planla et prosjekt som skulle bli en TV-konsert i desember 1968. Dette ble skrinlagt, men allerede 2. januar 1969 startet øvinger med opptak til nytt materiale. Da TV-konserten ikke ble noe av, satset The Beatles heller på filmopptak fra flere øvinger i Twickenham studios og til slutt en konsert på taket av Apple Studios. Ideen bak opptakene var å finne tilbake til sine røtter, og derfor ble navnet på opptakene og filmatiseringen «[[Get Back]]». Sangene som ble inkludert involverte mange av de låtene som senere ble gitt ut på ''[[Abbey Road (album)|Abbey Road]]'' og ''[[Let It Be (album)|Let It Be]]''. Den 30. januar spilte de en konsert på taket, men konserten varte bare i 42 minutter før den ble avbrutt av politiet. Beatles' medlemmer lot Martin og Glyn Johns klippe sammen melodien og Michael Lindsay-Hogg til å ta seg av videoopptakene, som raskt ble midlertidig skrinlagt.<ref>Side 186-193, Alan Kozinn: «The Beatles», Phaidon Press, London, 1995</ref> Imidlertid var det noe som kom ut av det, singelen «[[Get Back]]»/«[[Don't Let Me Down (Beatles-sang)|Don't Let Me Down]]», den eneste singelen siden gjennombruddet som var kreditert sammen med en annen artist, da også [[Billy Preston]] deltok og ble nevnt for innsatsen.

Under opptakene var atmosfæren svært spent, og Harrison opplevde på hver sin måte både McCartney og Lennon som vanskelige å samarbeide med. Den 10. januar sluttet han i bandet. Etter forhandlinger den 15. januar ble han med igjen mot å få innfridd flere krav.<ref>[http://ultimateclassicrock.com/george-harrison-quits-the-beatles/ 46 Years Ago: George Harrison Quits the Beatles] - Ultimate Classic Rock 10. januar 2015, hentet 13. august 2015</ref>

Den 17. januar 1969 kom [[Yellow Submarine (album)|filmmusikken]] til ''Yellow Submarine'', med musikk som allerede var innspilt av Beatles i 1967. Det var nok til fire uutgitte sanger («[[All Together Now]]», «[[Only a Northern Song]]», «[[It’s All Too Much]]» og «[[Hey Bulldog]]») og to gamle sanger, mens resten av filmmusikken, side 2 på LP-en, var filmmusikk signert George Martin.

Økonomien gikk stadig dårligere for The Beatles, og de trengte noen med kunnskaper innen juss for å hjelpe dem. McCartney foreslo tidlig i februar Eastman and Eastman til å representere dem. De signerte, men de tre andre hadde betenkeligheter med å bruke advokatfirmaet til forloveden, og etter 12. mars, kona, til McCartney.<ref>Side 198, Kozinn</ref> De benyttet seg i stedet av Allen Klein, som var kjent for å ha gjort [[The Rolling Stones]] rike på gode avtaler.<ref>Side 250, McMillian</ref> Med to representanter, Klein for Lennon, Starr og Harrison og Eastman and Eastman for McCartney, ble det et kaos som gjorde at Beatles fikk til lite. Flere oppkjøp ble ødelagt enten av klønete håndtering ved Apple eller intern krangling, spesielt da Lennon nektet å gjøre avtaler med forretningsfolk.<ref>Side 197-193, Alan Kozinn: «The Beatles», Phaidon Press, London, 1995</ref>

Det var tendenser til oppløsning og egne prosjekter, og den neste singelen, «[[The Ballad of John and Yoko]]», var en beretning om bryllupet til paret. Det ble bandets siste nummer 1 i Storbritannia. B-siden var George Harrisons «[[Old Brown Shoe]]», skrevet i januar i «Get Back»-perioden.<ref>Side 196, Kozinn</ref>