Redigerer Studentersamfundet i Trondhjem (avsnitt)

=== 1980–1990-årene ===
De første årene av denne perioden var det fortsatt brytning mellom politiske fronter.{{sfn|Kobberrød|2010|s=235}} Etter hvert roet kampen seg. Det var heller ikke så sterk og uttalt motvilje mot det studentikose som i 1970-årene.

''Under Dusken'' hadde siden tidlig i 1970-årene vært et politisk organ, men i 1986 vant Asbjørn Bonvik, (formann i [[Høyres Studenterforening i Trondheim|Trondheim Konservative Studenterforening]], TKSF) redaktør-valget, og han gjorde det klart i sin første [[Lederartikkel|leder]] at hans tiltredelse innvarslet et brudd mot den politiske trenden: «Denne redaksjonen er ikke valgt på et politisk program, men på en redaksjonell linje. Redaksjonen er uavhengig av de politiske frontene […] Vi ser det ikke som ''Under Dusken''s oppgave å fremme et bestemt politisk syn på alle verdens problemer.»{{sfn|Kobberrød|2010|s=258}}

Studenttallet i byen vokste kraftig i disse årene. [[Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim|Studentsamskipnaden]], der alle studentene, etter lov, måtte være medlemmer, hadde omlag 10&nbsp;000 medlemmer i 1988. I 1997 hadde tallet økt til 25&nbsp;000. I samme periode hadde Studentersamfundet en fallende tendens for medlemstallet.{{sfn|Kobberrød|2010|s=332}}

Økonomien var stadig et stort problem. Våren 1990 påpekte ''Under Dusken'' at snikende forfall hadde avløst trusselen om konkurs. Overskuddet fra UKA trengtes for å balansere underskuddet på driften og forretningsvirksomheten. Det nødvendige vedlikeholdet av huset var det ikke penger til. Maling og puss flasset av ytterveggene, taket lekket –&nbsp;og det trengtes vedlikehold på flere hold. Det mest kritiske vedlikeholdet kunne gjennomføres takket være et rente- og avdragsfritt lån fra Studentsamskipnaden. Den økonomiske situasjonen forverret seg i 1993–1995, så sommeren 1995 innledet Samfundet samtaler med UNIT (Senere NTNU) om økonomisk støtte. Etter et par år var avtale inngått, oppgradering av det tekniske anlegget kunne foretas og Storsalen ble pusset opp.{{sfn|Kobberrød|2010|s=350}}

==== 1990: den første ISFiT-konferansen ====
17. april 1990 åpnet den første [[Internasjonale Studentfestivalen i Trondheim|ISFIT]]-konferansen i Samfundet (ISFiT: the International Student Festival in Trondheim), med tema «A Changing Europe –&nbsp;What are the Roles and Responsibilities of the Students and their Universities?». Festivalen ble åpnet av statsminister [[Gro Harlem Brundtland]].{{sfn|Kobberrød|2010|s=352}}  ISFiT er senere avholdt annethvert år, med en forskyvning på ett år i slutten av 1990-årene. I forbindelse med festivalens 25-års jubileum i 2015 ble boka ''Det umulige tar bare litt lengre tid: ISFiT 25 år, 1990-2015'' utgitt på eget forlag.<ref>{{Kilde www|url=https://www.adressa.no/nyheter/i/GQ9yd4/harete-mal-i-25-ar|tittel=Hårete mål i 25 år|besøksdato=2025-02-05|dato=2015-01-29|fornavn=Bård|etternavn=Sande|språk=nb|verk=adressa.no}}</ref> Redaktører var Bertine Tønseth og [[Elise Farstad Djupedal]].

==== '''1991: UKA''' –&nbsp;fra studentrevy til festival ====
{{Utdypende artikkel|UKA}}UKA og UKE-revyen forandret seg gjennom tiårene fra 1917 til 1970, men selve grunnkonseptet var det samme: Studentersamfundet inviterte medlemmer og folk i byen, enkelte år også i Oslo (på den såkalte Oslo-turneen) til å komme og se revy, skrevet av et forfatterkollegium sammensatt av studenter, og UKA ble etter hvert mer kjent i byen enn Samfundet var.{{sfn|Kobberrød|2010|s=299}} Utover 1970-årene ble innholdet i revyene mer politiske, og ''Under Dusken''s anmeldere var mer begeistret jo mer progressiv de mente revyen var. I anmeldelsen av ''Åja'' (1971) skrev ''Under Dusken'': «Stykket er klart politisk. GÅ OG SE DET!» 

Til UKA–91 skjedde en stor forandring: Det ble reist et sirkustelt i Høgskoleparken. Det var begynt å bli trengsel i Storsalen når store stjerner skulle opptre. Dessuten ble det ikke vist særlig respekt for artistene på gratiskonsertene i Storsalen. Det var mye bråk under artistenes opptreden. Konsertene i teltet var ikke gratis. Det var plass til mange publikummere, og disse konsertene ble en attraksjon i seg selv, løsrevet fra Huset og revyen. Telt-konsertene ble ansett som en suksess –&nbsp;og fra og med UKA -93 har et sirkustelt for store konserter med store artister vært reist i Høgskoledalen under UKA, som etter hvert var utvidet til å bli en festival.{{sfn|Kobberrød|2010|s=322–323}}