Redigerer Slaget om Storbritannia (avsnitt)

== Myter om slaget ==
[[Fil:Freedom Is In Peril Defend It With All Your Might.svg|miniatyr|Britisk propagandaplakat for å oppmuntre befolkningen til motstand mot eventuell tysk invasjon]]
Flere gale oppfatninger om slaget om Storbritannia har blitt stående, som at slaget fra britenes side ble utkjempet med Spitfire, mens det i virkeligheten var et flertall av Hurricane-skvadroner i britisk tjeneste. En annen oppfatning er at det var få britiske jagerpiloter mot en overveldende tysk styrke – men om pilotene i RAF var få, så hadde Luftwaffe færre.<ref>«Hvis Fighter Command var de få, så var tyske jagerpiloter færre.» Fra ''The Battle of Britain, Myth and Reality'', side 38.</ref> Imidlertid hadde de tyske pilotene mer erfaring etter kampene i [[den spanske borgerkrigen]] og kampanjene i [[Felttoget i Polen i 1939|Polen]], [[Angrepet på Norge i 1940|Norge]] og [[Slaget om Frankrike|Frankrike]], og RAF hadde store tapstall i begynnelsen.

Det har også blitt hevdet at Fighter Command var i ferd med å tape i begynnelsen av september grunnet tysk bombing av jagerflyplasser, og at RAF ble reddet ved den tyske bombingen av befolkningssentra som London. I realiteten var det aldri avgjørende, selv om det ga Fighter Command et pusterom da få av flyplassene til ''11 Group'' var inoperative i mer enn noen timer grunnet bombing. Kampene i sør hadde imidlertid tvunget RAF til å trekke seg lengre nordover, og overgangen fra bombemål i sør til London fratok Luftwaffe muligheten til å diktere kampene.<ref>«German Air Intelligence suggested at the end of August that at least eight airfields had been knocked out entirely and the rest of the system severely depleted. The truth was quite different. Fighter Command adapted itself quickly to the new phase of attack. Park was able to move aircraft to aerodromes further inland and to prepared satellite fields.» Fra ''The Battle of Britain: Myth and Reality'', side 71.</ref>

I den offisielle historien etter slaget ble ''Fighter Command'' gitt æren for å ha reddet Storbritannia fra invasjon. I ettertid er det sådd tvil om [[operasjon Sjøløve]] i det hele tatt ville la seg gjennomføre, selv om RAF hadde blitt slått. Enkelte historikere har hevdet at Royal Navys styrke og ikke minst de tap som den tyske Kriegsmarine ble påført under invasjonen av Norge ville satt en stopper for en tysk invasjon av Storbritannia.<ref name="TysktapNorge" /> Etter erobringen av Norge hadde den tyske Kriegsmarine kun én tung, to lette [[krysser]]e og fire [[jager]]e disponible.<ref>Weinberg 1994, s. 118</ref> Mange historikere mener Luftwaffe heller ikke var sterkt nok til å nedkjempe RAF, noe som var nødvendig for at en tysk invasjon skulle lykkes.<ref>«Irrespective of whether Hitler was really set on this course, he simply lacked the resources to establish the air superiority that was the sine qua non of a successful crossing of the English Channel. A third of the initial strength of the German air force, the Luftwaffe, had been lost in the western campaign in the spring. The Germans lacked the trained pilots, the effective fighter planes, and the heavy bombers that would have been needed» [[Richard J. Evans|Evans, Richard J.]] "Immoral Rearmament". ''The New York Review of Books'', No. 20, 20. desember 2007.</ref> Den tyske jagerkommandøren [[Adolf Galland]] mente at Operasjon Sjøløve aldri var ment som en reell mulighet, men som et middel til å tvinge Storbritannia til å inngå våpenhvile. Det er imidlertid liten tvil om at både den britiske overkommandoen, parlamentet og befolkningen tok de tyske invasjonsplanene svært alvorlig mens slaget pågikk.

Om bombingen av London i større skala fra september, har det blitt hevdet at det var gjengjeldelse for bombingen av Berlin av Bomber Command natten 25. til 26. august. Deler av London hadde imidlertid allerede blitt bombet i to uker og i juli og august hadde over 1&nbsp;300 britiske sivile blitt drept.<ref name="BombBerlin" />