Redigerer Samisk historie i jernalderen (avsnitt)

=== Offerplasser og mulig sosial utjevning ===
[[File:Samisk offerplass i Leivset, 1964 - Norsk folkemuseum - NF.09012-015.jpg|mini|Samisk offerplass på Leivset, Fauske. {{byline|Asbjørn Nesheim}}]]

I indre deler av Norrland har en funnet flere [[samiske offerplasser]] (edelmetalldeponier) med metallgjenstander som mynter, jaktvåpen, glassperler og smykker, men også andre metallgjenstander fra 800- til 1300-tallet. Arkeologer mener at disse offerplassene har sammenheng med økt aktivitet med handelskontakter mot vest og øst. Historikeren Inga Maria Mulk (f. 1950) mener at de har hatt en viktig religiøs og sosial betydning. Med de rikdommene som samene tjente på pelshandel ville noen personer kunne få større makt og status enn andre, noe som kunne skape sosiale hierarkier. Utviklingen kunne ha ført til mindre samhold og solidaritet, og her mener Mulk at offerplassene hindret at noen ble rikere enn andre.{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=116–131}}

Til tross for slike offergaver er det forhold som tyder på at i alle fall noen samiske samfunn opplevde dannelse av hierarkier av sosial og religiøs art.{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=116–131}} Graden av egalitet i de samiske samfunnene har vært diskutert hyppig blant historikerne. En tror mer og mer at kollektiv fordeling av fangstutbytte først og fremst gjaldt i de tilfellene der jaktmetoden krevde samarbeid, for eksempel villreinfangst eller stengselfiske. Generelt kan innslaget av fordeling og utjevning ha variert fra sted til sted og over tid,{{sfn|Holberg og Røskaft|2015|p=349–350}} for eksempel finnes indikasjoner på at samiske samfunn var lagdelt i Mellom-Skandinavia allerede ved år null.{{sfn|Zachrisson|1997|p=144–148}}