Redigerer Russland (avsnitt)

=== Forholdet til Norge ===
[[Fil:Medvedev in Norway (img17).jpeg|miniatyr|upright|Norges statsminister [[Jens Stoltenberg]] i samtale med Russlands president [[Dmitrij Medvedev]], 2010.{{Byline|kremlin.ru}}]]
Under [[den kalde krigen]] dominerte den militære trusselen fra [[Sovjetunionen]] norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Trusselbildet omfattet både det sterke russiske militære nærværet i grenseområdene mot Norge og det kjernefysiske kappløpet. For Norge ble [[NATO]]-medlemskapet ansett som den viktige avskrekkingsfaktor, men samtidig ønsket norske myndigheter også å berolige Sovjetunionen, blant annet gjennom selvpålagte restriksjoner. Avslutningen av den kalde krigen og oppløsningen av Sovjetunionen opphevet trusselen om invasjon, blant annet på grunn av nedrustningsavtaler og indre kaos i Russland. Likevel har russerne beholdt en betydelig militær kapasitet i nordområdene, noe som utgjør en potensiell sikkerhetspolitisk utfordring for Norge også etter den kalde krigen.<ref name="Myrstuen" />

==== Grenseoppganger og økonomiske soner ====
Et sensitivt spørsmål er avgrensingen av kontinentalsokler og økonomiske soner i [[Barentshavet]]. Grensen mellom Norge og Sovjetunionen for territorialfarvannet i Indre Varangerfjord ble avklart i 1957. Etter mer enn tretti års forhandling, kom Norge og Russland til prinsipiell enighet i [[2010]] om en delelinje omtrent midt mellom Midtlinjen (Norges posisjon) og sektorlinjen (Russlands posisjon). Avtalen om delelinjen ble undertegnet i [[Murmansk]] 15. september 2010.<ref name="delelinje" /> Et relatert spørsmål har vært [[Svalbard]]s posisjon, der Sovjetunionen og senere Russland lenge har hatt et nærvær og har ønsket samstyre og krav om særlig medbestemmelse. Russland har ikke alltid respektert Norges krav om retten til å regulere virksomheten i den såkalte [[Fiskevernsonen ved Svalbard]], der blant annet den norske arrestasjonen av tråleren «''Tsjernigov''» for ulovlig fiske i 2001 førte til kraftige diplomatiske reaksjoner fra russerne.<ref name="Myrstuen" /> President Medvedev har alt i alt tatt flere initiativ til bedrede relasjoner, og i 2009-10 ble både delelinjeproblemet og den svært vanskelige saken mellom Telenor og [[Altimo]] løst, sistnevnte i motsetning til svenske [[TeliaSonera]]s fortsatte strid med Altimo om kontrollen over selskapet [[MegaFon]]. [[Statoil]], som investerer store summer i [[Sjtokmanfeltet]], vil også ha interesse av gode relasjoner mellom landene. Russland er også (sammen med [[Frankrike]]) det største eksportmarkedet for norsk fisk og sjømat, og i 2009 solgte Norge fisk til det russiske markedet til en verdi av 4,6 milliarder kroner.<ref name="fisk" />

==== Miljøutfordringer ====
De store russiske miljøutfordringene på [[Kolahalvøya]] har vært et viktig samarbeidsområde mellom Russland og Norge helt siden 1980-tallet. I 1988 undertegnet de to landene en miljøavtale og opprettet en blandet miljøkommisjon som det sentrale organet for utvikling av miljøsamarbeidet, og i 1992 kom en ny og reforhandlet avtale på plass. En av de viktigste sakene i dette miljøvernsamarbeidet er utslippene fra [[Petsjenganikel]]-kombinatet i grensebyen [[Nikel]]. Et annet hovedelement i det norsk-russiske samarbeidet i nord er tiltak mot spredning av radioaktiv forurensning, og av en samlet norsk innsats på omkring tre milliarder kroner til prosjektsamarbeid med Russland i perioden 1993-2007 har ulike bilaterale og multilaterale atomprosjekter stått for en tredel.<ref name="miljøvernsamarbeidet" />

==== Diplomati ====
[[Russlands ambassade i Oslo|Russlands ambassade]] i [[Oslo]] ligger i Drammensveien 74 på [[Skarpsno]], og Russlands ambassadør heter Teimuraz Otarovitsj Ramisjvili. Under [[Russlands invasjon av Ukraina 2022]] ble plassen foran ambassaden døpt til [[Ukrainas plass (Oslo) | Ukrainas plass]]. [[Norges ambassade i Moskva|Norges ambassade]] i [[Moskva]] ligger i Ulitsa Povarskaja 7 sentralt i byen, og Leidulv Namtvedt er ambassadør. Norge har også [[generalkonsulat]]er i [[Murmansk]] og i [[St. Petersburg]].

==== Norge erklært et uvennlig land ====
Under Russlands invasjon av Ukraina hjalp Norge ukrainske flyktninger, leverte humanitær hjelp til Ukraina og hjalp Ukrainas forsvar med opplæring og våpen. I august 2023 meldte nyhetsbyrået [[Interfax]] at Norge var erklært som et «uvennlig land», og viste til en uttalelse på den russiske regjeringens nettside.<ref>[https://www.dagbladet.no/studio/nyhetsstudio/5?post=141939 «Norge lagt på listen over «uvennlige land»»], Dagbladet, 3. august 2023</ref> I praksis vil listen begrense Norges adgang til å ansette personell ved landets ambassader og konsulater i Russland, ifølge [[RIA Novosti]]. 

Utenriksminister [[Anniken Huitfeldt]] uttalte at det ikke kom seg en overraskelse, og presiserte følgende:<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/norge-erklaert-som-_uvennlig-land_-av-russland_-_-overraskende-at-det-ikke-har-skjedd-for-1.16503526|tittel=Norge erklært som «uvennlig land» av Russland: – Overraskende at det ikke har skjedd før|besøksdato=2023-08-10|dato=2023-08-03|fornavn=Aida|etternavn=Khorami|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

{{Sitat|Det er ikke grunnlag for å hevde at Norge opptrer uvennlig overfor Russland. Dagens situasjon skyldes Russlands krig mot Ukraina. Russland kan selve velge å avslutte krigen.}}