Redigerer Risiko (avsnitt)

=== Jus ===
I det praktiske juridiske liv brukes begrepet [[tvilsrisiko]] eller det litt eldre bevisbyrde.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/8e695cffc2f323e66ed351e3149ccaeb?page=0&searchText=Knoph|tittel=Knophs oversikt over norsk rett|besøksdato=2024-02-20|dato=1937|verk=www.nb.no}}</ref> Disse begrepene har ulik relevans avhengig av om det dreier seg om vurdering av jus eller faktum. Dersom dommeren er i tvil om hvordan rettsreglene skal forstås, anvender dommeren reglene slik dommeren mener de har mest for seg. Da blir det ikke tale om at risikoen bæres av den ene eller andre av partene i saken. Men dersom dommeren er i tvil om sakens fakta, vil det kunne bli et spørsmål om hvem av partene denne tvilen skal gå ut over. Dette innebærer at vedkommende part bærer tvilsrisikoen. Domstolen vil behandle reglene om fordeling av tvilsrisikoen på hver av de faktaopplysninger saken inneholder.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/8240cfb0844f6375d93e402b8acfea4e?page=0&searchText=tvilsrisiko|tittel=Tvilsrisikoen : (bevisbyrden)|besøksdato=2024-02-20|forfattere=Torstein Eckhoff|dato=1943|verk=www.nb.no}}</ref>   

Søksmålsrisiko er et begrep som brukes om risikoen for å tape en [[rettssak]]. Begrepet søksmålsrisko brukes da om det samlede risikobildet for en part. Søksmålsrisikoen henger sammen med størrelsen på de totale sakskostnader målt mot tvistegjenstandens verdi, om avgjørende bevis er dokumenter eller vitner som kan forklare seg avvikende i retten eller ikke møte opp, og om dommerne kan vurdere saken annerledes enn det parten gjør.<ref>{{Kilde www|url=https://jusinfo.no/vurdering-av-risiko/|tittel=Vurdering av risiko - Jusinfo.no|besøksdato=2023-11-23|dato=2020-02-22|språk=nb-NO|verk=jusinfo.no}}</ref> 

[[Justismord]] er en juridisk risiko som foreligger når den tiltalte blir dømt for noe hen ikke har gjort. Det vil også være et justismord dersom tiltalte dømmes selv om ''beviskravene'' ikke er oppfylt, samtidig som det kan være all grunn til å tro at vedkommende er skyldig. [[Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker|Gjenopptakelseskommisjonen]] er et organ som kan beslutte at en straffesak skal gjenopptas, når det er avsagt en uriktig dom. Kommisjonen er opprettet for å bedre [[Rettssikkerhet|rettssikkerheten]], herunder for å redusere risikoen for uriktige domsavgjørelser. Den gjenoppretter noe av den urett som er gjort.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008042800122|tittel=Justismord | forfatter=[[Johan Bernhard Hjort]] |dato=1952|side=11|forlag=Gyldendal}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Justismord|publikasjon=Lov og Rett|doi=10.18261/ISSN1504-3061-2007-02-01|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN1504-3061-2007-02-01|dato=2007-02-21|fornavn=Ulf|etternavn=Stridbeck|serie=2|språk=no|bind=46|sider=65–66|issn=0024-6980|besøksdato=2024-02-12|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.politiforum.no/kortnytt/domstol-tiltro-svekket-etter-baneheia-og-tengs/232201|tittel=Domstol-tiltro svekket etter Baneheia og Tengs|besøksdato=2024-02-12|dato=2022-12-12|etternavn=NTB|språk=nb-NO|verk=www.politiforum.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://lovdata.no/static/PROP/prop-200910-141.pdf|tittel=Prop. 141 L (2009–2010) Proposisjon til Stortinget. Endringer i straffeprosessloven mv.|besøksdato=13.02.2024|forlag=Det kongelige justis- og politidepartementet|sitat=«Gjenopptakelsesinstituttet skal sikre at uriktige domfellelser rettes opp. Kommisjonen skal gjenopprette urett, men kan neppe hindre urett.»}}</ref>