Redigerer Rettspsykiatriske vurderinger av Anders Behring Breivik (avsnitt)

==Etterfølgende rettssaker==
=== Rettssaken i 2016 ===
Den 1. juli 2015 gikk Anders Behring Breivik til sivilt søksmål mot staten.<ref name="Giæver2016"/> Han stevnet staten for brudd på [[menneskerettigheter|menneskerettighetene]] på grunn av soningsforholdene; stevningen gjaldt angivelige brudd på [[den europeiske menneskerettskonvensjon]] (EMK) artiklene 3 og 8.<ref name="Giæver2016"/><ref name="Ravndal2016"/>
[[Fil:European Court of Human Rights, courtroom, 2014 (cropped).JPG|thumb|Rettslokalet til [[den europeiske menneskerettsdomstol]] i [[Strasbourg]]. Domstolen avviste Breiviks klage.{{byline|Foto: Adrian Grycuk|8. oktober 2014}}]]
Rettssaken startet 15. mars 2016 og ble ført i gymsalen i [[Skien fengsel|høysikkerhetsfengselet i Skien]].<ref name="Giæver2016"/> Breiviks advokat var [[Øystein Storrvik]] (f. 1958) og dommer var Helen Andenæs Sekulic.<ref name="Ravndal2016"/> Dommen falt 20. april 2016 i [[Nedre Telemark tingrett]] og ga Breivik medhold i klagene på behandlingen i fengselet.<ref name="Ravndal2016"/> Aktoratet anket dommen til [[Borgarting lagmannsrett]], og i en enstemmig dom avviste lagmannsretten Breiviks klager den 1. mars 2017.<ref name="Løvstad2017"/> Breivik anket dommet umiddelbart til Høyesterett, men den 8. juni 2017 ble anken avvist av et enstemmig ankeutvalg.<ref name="Johansen2017"/>

Den 16. mars 2016 kl 12:43 ankom rettspsykiater Randi Rosenqvist rettslokalet i Skien.<ref name="VG2016"/> Hennes konklusjon om Breiviks mentale tilstand var uendret: ''«Jeg har jo snakket med ham og gjort meg opp en mening før noe fra rettspsykiatrien var kjent. Da jeg så den første rapporten kom hadde jeg en samtale med ham fordi jeg undret meg over konklusjonene. Jeg har lest både den første og den andre rapporten. ... Den første høsten hadde jeg et par samtaler med ham hvor det som slo meg var hvor normal han var, bortsett fra at han hadde noen politiske analyser som jeg synes er ganske spesielle.»'' Rosenqvist mente Breivik oppfyller flere kriterier for en personlighetsforstyrrelse: ''«Han har hele tiden dyttet grenser. Det er ikke bare det han har gjort 22. juli. Han har manglende evner til skyldfølelse. Han har så vidt jeg vet ikke følt skyld for det han har gjort. Han driver med ansvarsfraskrivelse»'', påpekte hun.<ref name="VG2016"/>

=== Rettssaken i 2022 ===
Den 15. februar 2018 sendte Breiviks advokat Øystein Storrvik vurderinger av soningsforholdene, foretatt av psykiatere, til [[den europeiske menneskerettsdomstol]] i [[Strasbourg]].<ref name="Widerøe2018a"/> Psykiater Henning Værøy (f. 1955) og Randi Rosenqvist hadde vurdert det slik at Breivik ikke burde ha samvær med andre fanger.<ref name="Widerøe2018a"/><ref name="Widerøe2018b"/> Den 21. juni 2018 kl 10:11 ble klagen også avvist av den europeiske menneskerettsdomstol.<ref name="NRK2018"/>

Den 16. september 2020 begjærte Breivik seg prøveløslatt. Hans advokat Øystein Storrvik bekreftet dette, og tilføyde at Breivik har krav på en domstolsprøving av prøveløslatelse ved minstetid som er ti år i hans tilfelle.<ref name="Widerøe2020"/> Advokat Storrvik varslet samtidig at han forberedte et nytt søksmål mot staten for brudd på menneskerettighetene, med bakgrunn i soningsforholdene.<ref name="NTB2020"/>

Rettssaken startet 18. januar 2022 i gymsalen i høysikkerhetsfengselet i Skien, og det ble satt av fire dager til saken.<ref name="Fossheim2021"/> Media fikk tilgang til rettssaken.<ref name="NTB2022b"/><ref name="MSN2018"/> Breivik ankom retten kl 09:58 med høyre-ekstreme budskap («hvit-makt») på dressen og på en veske. På en av plakatene stod det: ''«Stop your genocide against our white nation»'' (Stopp folkemordet deres av vår hvite nasjon). Han gjorde også flere nazi-hilsener. Han snakket om seg selv i tredje person, som soldaten Breivik som utførte handlingen, mens personen Breivik døde i 2009 da han ble radikalisert. Han ga også gruppen ''Blood and Honour'' hovedansvaret for at han ble hjernevasket for ti år siden og og foretok terrorangrepet 22. juli. Det kom også fram at Breivik har ønsket å sone sammen med [[Philip Manshaus]], som den 11. juni 2020 ble dømt for [[drapet og moskéangrepet i Bærum 2019]].<ref name="Foss2022"/><ref name="Olsson2022"/>

Den 19. januar kl 09:42 vitnet den svenske [[nynazisme|nynazisten]] [[Pär Öberg]] (f. 1971) fra [[Den nordiske motstandsbevegelsen]]. Han var innkalt som vitne av Breiviks forsvarer Øystein Storrvik.<ref name="Braaten2022"/><ref name="NTB2022"/> Svensken vitner på telefon fra Sverige, og oppga å jobbe som elektriker. ''Gjennom vår organisasjon får man delta i den offentlige politiske debatten. Men når man begynner å sensurere og holde informasjon fra befolkning, og det jeg tenker at man ser når man ser slike ensomme mennesker som gjør ting som ham, så koker det over ... Da har samfunnet en del av ansvaret, gjennom at de har sensurert'', sa Öberg. ''Jeg tror absolutt vi kunne støttet ham i en ikke-voldelig tilnærming. Man må jo ha litt proporsjoner i det man sier og gjør'', sa Öberg videre.<ref name="Fossheim2022"/>

Kl 10:00 samme dag vitnet rettspsykiateren Randi Rosenqvist. Ifølge Rosenqvist var Breivik ''ikke i nærheten av å være psykotisk''. Hennes vurdering av Breivik var at han ''«oppfyller diagnosene F60, dyssosial personlighetsforstyrrelse og dramatiserende personlighetsforstyrrelse. Han oppfyller også screeningkriteriene for [[psykopati]].»'' ''«Det gjøres en psykopatsjekkliste. Han er screenet med 12 punkter på den sjekklisten, og han scorer også veldig mye, [...] scorer som en sannsynlig psykopat på den sjekklisten»'', sa hun videre. Hun viste til diagnosekriterier i HCR20 (''Historical, Clinical, and Risk Management, violence risk assessment scheme''): ''«– Når det gjelder voldsrisiko, er ikke Breivik så annerledes enn andre drapsmenn. Det han har gjort er mye mer dramatisk enn andre som bare har drept en eller to, men på denne skalaen har han mye til felles med andre høyrisiko voldsdømte.»''<ref name="Olsson2022b"/>

Ansatte i Skien fengsel forklarte seg senere på dagen.<ref name="Aftenposten2022"/>

Den 20. januar holdt aktor Hulda Olsen Karlsdottir (f. 1971) sin prosedyre. Hun mente Breivik ble næret av publisitet, og brukte retten til å få oppmerksomhet. Aktor mente Breivik ikke er troverdig, og bygde på psykiater Randi Rosenqvists vitnemål. ''«Breivik sier det han mener er mest hensiktsmessig til enhver tid. Han streber etter et friere soningsregime for å kunne drive sin politiske kamp»,'' sa hun. Aktor mente fortsatt Breivik var farlig, og at samfunnet måtte vernes mot ham.<ref name="Olsson2022c"/>

===Rettssaken i 2024===
Den 18. august 2023 saksøkte Breivik staten på nytt på grunn av soningsforholdene og brudd på menneskerettighetene. I et notat til retten skrev advokat Øystein Storrvik at Breivik har fått soningsskader etter langvarig isolasjon og er blitt suicidal. Han er blitt depressiv og går på medikamenter.<ref name="Revheim-Rafaelsen2023"/> Rettssaken startet 8. januar 2024 i en provisorisk rettssal i Ringerike fengsel, og skal pågå frem til 12. januar 2024.<ref name="Haugen2024"/><ref name="Kommandantvold2024"/><ref name="Utti2024"/>

Advokat Andreas Hjetland som representerer regjeringsadvokaten, hevdet at soningsforholdene var blitt bedre, men at Breivik ikke hadde forandret seg.<ref name="Haraldsen09012024"/> Terroristen selv hadde en annen fremtoning i retten denne gangen, sammenlignet med 2022. De psykiatriske ekspertene mente at Breivik hadde de samme holdningene i 2024 som i 2011.<ref name="Rønneberg09012024"/>