Redigerer Reinhard Heydrich (avsnitt)

== Holocaust ==
{{Se også|Ansvar for holocaust|Wannsee-konferansen}}

Etter å ha gått inn i SS og nazipartiet ble Heydrich overbevist om at Tysklands forestilte indre og ytre fiender måtte fjernes. Fra 1933 til 1942 ble ideen om hvordan dette i praksis skulle skje stadig mer radikale. Han ivret opprinnelig for at jødene skulle utvandre. Da andre verdenskrig begynte i 1939 forestilte han seg trolig ikke at jødene skulle fjernes ved massemord. Fra 1939 til 1942 fikk han et stadig mer ekstremt syn på spørsmålet.<ref name="heydrich" /><ref name="Epstein" />

Heydrich og Himmler trodde at en rask og effektiv iverksettelse av ''[[Den endelige løsning|Endlösung]]'' («Den endelige løsning på det jødiske problem») ville gi dem et overtak på konkurrerende etater i de okkuperte områdene. På denne måten ville de vise at SS var de som lyktes best og raskest med fullstendig etnisk eller rasebasert omorganisering av Europa etter krigen.<ref name="heydrich" />{{sfn|Fest|1972|s=141}}

Selve Tyskland hadde få jødiske innbyggere og en stor del av disse utvandret før krigen. Etter erobringen av Polen i 1939 og senere angrepet på Sovjetunionen (inkludert de baltiske landene) kom flere millioner jøder under tysk herredømme. Heydrich gikk da inn for samling av jødene i gettoer og deportasjon (østover eller til [[Madagascar]]). Etter invasjonen av Sovjetunionen i juni 1941 koordinerte Heydrich ''Einsatzgrupper'' som gjennomførte den første fasen av ''holocaust'', altså massedrap. Disse drapsskvadronene var for en stor del var bemannet av folk fra hans organisasjon.<ref name="heydrich" /><ref name="Epstein" />

Under Wannsee-konferansen la Heydrich opp til deportasjon til erobrede områder av Sovjetunionen der jødene ville dø ut på grunn av hardt arbeid og vanskelige leveforhold. Andre aktører i naziregimet gikk for den mer ytterliggående løsningen å drepe alle jødene i leirer i Polen, noe Heydrich etter hvert sluttet seg til. I løpet av de siste ukene før han ble drept våren 1942 hadde han hyppige møter med Hitler og Himmler, trolig var holocaust et viktig tema på disse møtene.<ref name="heydrich" /><ref name="Epstein" /> Holocaust gikk våren og sommeren 1942 inn i sin mest intensive fase særlig i forbindelse med [[Aksjon Reinhardt|Aksjon Reinhard]] som fikk navn etter Heydrichs død.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Quantifying the Holocaust: Hyperintense kill rates during the Nazi genocide|publikasjon=Science Advances|doi=10.1126/sciadv.aau7292|url=https://www.science.org/doi/10.1126/sciadv.aau7292|dato=2019-01-04|fornavn=Lewi|etternavn=Stone|serie=1|språk=en|bind=5|issn=2375-2548|pmc=PMC6314819|pmid=30613773|besøksdato=2023-08-01}}</ref>

=== Forfølgelser av jødene før krigen ===

==== Utvandring ====
Heydrich tok høsten 1938 på eget initiativ ansvaret for å fordrive jødiske innbyggere fra Tyskland. Han ivret opprinnelig for at jødene skulle utvandre.<ref name="Epstein" /> Før krigen hadde «jødespørsmålet» blitt håndtert av sentralkontorene for jødisk utvandring.<ref name="heydrich" /> Det første ''Zentralstelle für jüdische Auswanderung'' («Sentral for jødisk utvandring») ble etablert i [[Wien]] i 1938 med [[Adolf Eichmann]] som daglig leder.<ref name="Safrian">Safrian, H. (2000). Expediting Expropriation and Expulsion: The Impact of the “Vienna Model” on Anti-Jewish Policies in Nazi Germany, 1938. ''Holocaust and Genocide Studies'', 14(3), 390–414.</ref><ref name="Niewyk">Niewyk, D. L., & Nicosia, F. R. (2003). ''The Columbia guide to the Holocaust''. Columbia University Press.</ref><ref name="Stangneth">Stangneth, B. (2014). ''Eichmann before Jerusalem: The unexamined life of a mass murderer.'' Vintage/Random house.</ref> Utvandringskontoret i Wien skal ha vært Eichmanns ide og ble godkjent av Heydrich.<ref name="Poliakov" />

Eichmann ble 12. november 1938, kort etter [[krystallnatten]], hentet til Berlin til møte med [[Göring]], samt flere toppledere i naziregimet blant andre Heydrich, [[Heinrich Müller]], [[Erich Neumann]] og [[Wilhelm Stuckart]]. Eichmann gjorde rede for sine kreative og uoffisielle måter for å få jødene til å utvandre raskere. Heydrich oppretter i januar 1939 en tilsvarende ordning som Eichmanns kontor i selve Tyskland, ''Reichszentrale für jüdische Auswanderung,'' i Berlin med Heydrich selv som leder.<ref name="Safrian" /><ref name="Niewyk" /><ref name="Stangneth" /><ref>Jasch, H. C., & Kreutzmüller, C. (2017). ''The Participants: The Men of the Wannsee Conference''. Berghahn Books.</ref> Eichmann åpnet 26. juli 1939 sentralkontoret for jødisk utvandring i [[Praha]] etter mønster av kontoret i Wien.<ref>{{Kilde www|url=https://encyclopedia.ushmm.org/content/en/article/adolf-eichmann|tittel=Adolf Eichmann|besøksdato=2022-11-12|språk=en|verk=encyclopedia.ushmm.org}}</ref>

==== Krystallnatten ====
[[Krystallnatten]] 9-10. november 1938 ble iscenesatt av Hitler og Goebbles som ikke informerte Heydrich. Da Heydrich fikk kjennskap til hva som var på gang satte han politi og SS til å beskytte eiendom og arrestere folk som drev plyndring (jødisk eiendom skulle ikke plyndres), mens synagoger kunne brennes ned dersom det ikke var fare for annen bebyggelse. Instruksene fra Heydrich til Gestapo og landets politikontorer ble sendt ut i all hast natt til 10. november.<ref name="Mullender" /><ref>{{Kilde bok|tittel=Kristallnacht 1938|etternavn=Steinweis|fornavn=Alan E.|utgiver=Harvard University Press|år=2009|isbn=9780674036239|utgivelsessted=Massachusetts}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.yadvashem.org/docs/riots-of-kristallnacht-heydrich-instructions.html|tittel=Riots of Kristallnacht – Reinhard Heydrich's Instructions, November 1938|besøksdato=6. august 2023|forlag=[[Yad Vashem]]|sitat=Places of business and apartments belonging to Jews may be destroyed but not looted. The police is instructed to supervise the observance of this order and to arrest looters.}}</ref>

Heydrich instruerte om at ødeleggelse av synagoger og jødiske gravlunder ikke skulle straffeforfølges, mens han lovet å straffeforfølge de verste overgriperne (drap, utpressing og plyndring) særlig slike som ikke hadde såkalt idealistiske motiver. Göring var oppbragt over Krystallnatten fordi ødeleggelsene skadet hans anstrengelse for å gjenreise tysk økonomi.<ref>Clark, R. S. (2002). The Interrogation of Karl Hermann Frank & the Kristallnacht Documents. ''Rutgers Journal of Law & Religion'', 4, 90.</ref><ref>McKale, D. (1973). A Case of Nazi" Justice": The Punishment of Party Members Involved in the Kristallnacht, 1938. ''Jewish Social Studies'', 35(3/4): 228-238.</ref> Samtidig beordret Heydrich internering av tusenvis av jøder.<ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/biography/Reinhard-Heydrich|tittel=Reinhard Heydrich {{!}} Life & Assassination {{!}} Britannica|besøksdato=2023-08-05|dato=2023-07-04|språk=en|verk=www.britannica.com}}</ref>

=== Før invasjonen av Sovjetunionen ===
Heydrich var frustrert over at [[Nisko-planen]] (april 1940) og deretter (sent i 1940) [[Madagaskarplanen]] ble forlatt. Nisko-planen var et prosjekt igangsatt høsten 1939 om å deportere jøder til et tenkt reservat ved byene Lublin og Nisko sørøst i det okkuperte Polen. Han var derfor på leting etter annet sted å deportere jødene. Vinteren 1940-1941 og våren 1941 fortsatte deportasjoner, blant annet fra det annekterte [[Alsace-Lorraine]], til Generaguvernementet i liten skala. Etter initiativ fra lokale myndigheter sørget Heydrich for å deportere 6000 jøder fra [[Baden]] og [[Saarpfalz]] til [[Vichy-Frankrike]] 22–23. oktober 1940. Myndighetene i Vichy, som ikke ville ta i mot tyske jøder og internerte dem ved grensen til Spania, klaget fånyttes til Ribbentrop.{{sfn|Gerwarth|2011|s=182}}<ref name="Bauer1980">{{Kilde artikkel|tittel=Genocide: Was it the Nazis' Original Plan?|publikasjon=The ANNALS of the American Academy of Political and Social Science|doi=10.1177/000271628045000105|url=http://journals.sagepub.com/doi/10.1177/000271628045000105|dato=1980|fornavn=Yehuda|etternavn=Bauer|serie=|språk=en|bind=450|hefte=1|sider=35–45|issn=0002-7162|besøksdato=2023-09-24}}</ref><ref>Weinbaum, L. (2015). Gates of Tears: The Holocaust in the Lublin District. ''Jewish Political Studies Review'',  Vol. 27, No. 1/2, pp. 98-105</ref><ref>Pulvermacher, A. (2022). [https://doi.org/10.1093/hgs/dcac026 Early Deportations of Jews in Occupied Poland (October 1939–June 1940): The German and the Soviet Cases]. ''Holocaust and Genocide Studies'', 36(2), 125-153. «A separate project was called the “Nisko Plan.” In October 1939, Gestapo chief Heinrich Müller commissioned Adolf Eichmann to deport 80,000 Jews from East Upper Silesia in order to gain experience “evacuating large masses.” When the first transports (see Table 1) were not successfully implemented, however, the deportation experiment was abandoned by order of Himmler himself»</ref>

Sent i 1940 fikk Heydrich i oppdrag av Hitler (formidlet av Göring) å forberede den endelige løsningen av jødespørsmålet etter krigen. Forslaget Heydrich la frem for Göring 24. januar 1941 er ikke kjent i sin helhet. Et forberedende notat fra Eichmann skisserte forflytning av 5,8 millioner jøder fra tyskkontrollert del av Europa til et territorium som skulle utpekes senere (noe som trolig siktet til områder i Sovjetunionen). Økningen fra det tidligere tallet 4 millioner skyldes at Balkan og franske kolonier var medregnet. Et notat fra [[Theodor Dannecker]], Heydrichs jødeekspert utstasjonert i Paris, beskrev på samme måte fordrivelse av jødene.{{sfn|Gerwarth|2011|s=183}}

Hitler hadde på dette tidspunktet bestemt seg for å invadere Sovjetunionen, derfor anser Robert Gerwarth det som sikkert at Heydrich så for seg omfattende deportasjoner til erobrede deler av Sovjetunionen. Göring møtte Heydrich 26. mars 1941 og godkjente der Heydrichs plan fra januar med forbehold om [[Alfred Rosenberg]]s myndighetsområder (Rosenberg ble etter invasjonen av Sovjetunionen utpekt til [[Reichsministerium für die besetzten Ostgebiete|minister for de erobrede områdene]] til Heydrichs store skuffelse).{{sfn|Gerwarth|2011|s=183}}

På grunn av forberedelse til [[invasjonen av Sovjetunionen]] («operasjon Barbarossa») fikk deportasjoner til Polen et opphold fra mars 1941. Heydrichs overordnete plan var å etterhvert forflytte jødene til den fjerneste utkant av tyskkontrollert område. Gerwarths konkluderer med at Heydrich så for seg forflytning og at det først etter invasjonen av Sovjetunionen 21. juni 1941 foregikk en gradvis overgang til [[folkemord]].{{sfn|Gerwarth|2011|s=184}}

=== Madagaskarplanen ===
{{utdypende|Madagaskarplanen}}
Etter [[Slaget om Frankrike|erobringen av Frankrike]] sommeren 1940 åpnet det seg alternativ til deportering av jødene til Polen. [[Madagaskar]] var en fransk koloni, og siden århundreskiftet hadde antisemitter agitert for forflytting av jøder fra Tyskland, Frankrike, Polen, Storbritannia og Nederland til Madagaskar (andre forslag var Ecuador, Colombia og [[Palestina (område)|Palestina]]). I 1940 fremsto planen om et jødereservat ved [[Lublin]] som urealistisk, og Madagaskar fremsto som en god løsning for nazistenes bosettingsplanleggere som ikke hadde lykkes med å finne et sted å deportere jødene.{{sfn|Gerwarth|2011|s=178}}

Heydrich fikk kjennskap til at [[Franz Rademacher]] og [[Martin Luther (diplomat)|Martin Luther]] i utenriksdepartementet drev planarbeid, og minnet i juni 1940 utenriksminister [[Joachim von Ribbentrop]] om at Göring hadde gitt Heydrich ansvar for jødespørsmålet, herunder tvangsutvandring.{{sfn|Gerwarth|2011|s=179}} Heydrich satte [[Adolf Eichmann]] i gang med planlegging og forberedelse med sikte på iverksetting straks krigen var vunnet i 1942. Ribbentrop instruerte Rademacher om å samarbeide med RSHA.{{sfn|Gerwarth|2011|s=180}}

Heydrich ville i løpet av fem år etter seier i krigen transportere flere millioner jøder til Madagaskar.{{sfn|Gerwarth|2011|s=181}}<ref name="Poliakov" />{{Sfn|Reynolds|1961|p=97-98}} Heydrich tok Madagaskarplanen på fullt alvor, og [[Hans Frank]], som var sivil administrator i det okkuperte Polen, var lettet over at jødene ikke ville bli deportert ditt.{{sfn|Gerwarth|2011|s=180}} Ifølge den tyske historikeren [[Peter Longerich]] viste Madagaskarplanen en stadig radikalisering innenfor Heydrichs krets, blant annet fordi prosjektet ville innebære enorme dødstall på den ugjestmilde øya. Senhøstes 1940 var det klart at planen ikke var gjennomførbar, fordi den forutsatte seier over, eller fredsavtale med, Storbritannia.{{sfn|Gerwarth|2011|s=181}}

=== Görings fullmakt til Heydrich ===
[[Fil:Carta Göring.JPG|thumb|Brev fra den tyske riksmarskalk [[Hermann Göring]] til Reinhard Heydrich datert juli 1941, der Göring ønsker en hovedplan for ''Endlösung der Judenfrage'' og lover full støtte til tiltakene.<ref>https://www.ushmm.org/wlc/en/article.php?ModuleId=10007112</ref> Brevet var trolig utformet av [[Adolf Eichmann]]s avdeling og lagt frem for Göring til godkjenning.<ref name="Overy" />]]
[[Hermann Göring]]s signerte et brev til Heydrich datert 31. juli 1941 med oppdrag å forberede ''[[Endlösung]]'', «den endelige løsning på jødespørsmålet». Brevet ga Heydrich myndighet til å kreve samarbeid fra deler av statsapparatet i jødesaker.<ref name="Friedlander" /><ref name=":12" /> Brevet utvidet myndigheten Göring hadde gitt Heydrich i januar 1939.{{sfn|Gerwarth|2011|s=197}} Historikerne er uenige om dette brevet bestilte en plan for mord på alle europeiske jøder eller om det hadde en mindre vidtrekkende betydning.{{sfn|Gerwarth|2011|s=198}}

Heydrich la brevet frem for Göring til signering; initiativet kom nedenfra og ikke fra Göring selv. Trolig var det Eichmann som utformet brevet. Under [[Ernst Kaltenbrunner]] (Heydrichs etterfølger) skrev Eichmann periodiske rapporter, adressert til Himmler og signert Kaltenbrunner. Denne måten å kamuflere dokumenteres opphavsperson på var vanlig i Eichmanns avdeling.<ref name="Friedlander" /><ref name=":12" />

Det finnes enda mindre skriftlige dokumentasjon om beslutningen om å drepe [[sigøynerne]], trolig fordi det var en marginal gruppe som ikke skapte rivalisering mellom etatene og dermed ikke hadde behov for skriftlig fullmakt fra toppledelsen.<ref name="Friedlander">{{Kilde artikkel|tittel=Step by Step: The Expansion of Murder, 1939–1941|publikasjon=German Studies Review|doi=10.2307/1431896|url=https://www.jstor.org/stable/1431896|dato=1994|fornavn=Henry|etternavn=Friedlander|serie=3|bind=17|sider=495–507|issn=0149-7952|besøksdato=2023-02-04|sitat=In addition, the loyal SS could hardly attempt CYA [cover your ass] by asking their Fiihrer for an authorization. Still, Reinhard Heydrich needed some form of written commission to compel the cooperation of other government agencies. As we know, it was provided by Hermann Göring. Like Hitler with euthanasia, Göring did not initiate but only signed this authorization}}</ref><ref name=":12">Lozowick, Y. (2005). ''Hitler's bureaucrats: The Nazi security police and the banality of evil''. A&C Black/Bloomsbury.</ref>

=== Invasjonen av Sovjetunionen ===
{{utdypende|Einsatzgruppen}}
Heydrich informerte lederne for Einsatzgruppene få dager før invasjonen av Sovjetunionen. Det er i ettertid usikkert eksakt hvilke instrukser Heydrich ga. Vitner fortalte etter krigen at Heydrich sa at jødene skulle skytes eller at de skulle behandles på strengest mulig måte. Etter at angrepet var i gang ga Heydrich skriftlig instruks om at Einsatzgruppene hadde i oppdrag straks å pasifisere de erobrede områdene med hensynsløs strenghet; jøder i kommunistpartiet eller i statens tjeneste skulle elimineres sammen med kommunister, politiske kommissærer og andre radikale elementer.{{efn|Even if we take into account the consideration that the post-war testimonies of many Einsatzgruppen members were driven by the desire to whitewash their own direct responsibility for the mass atrocities committed in the Soviet Union by pointing to a comprehensive killing order that they had to obey, it seems plausible that Heydrich did indeed give general orders along these lines. Shortly after the beginning of the German inva-sion, he summarized his oral instructions of 17 June in two written orders to the Einsatzgruppen commanders and the higher SS and police leaders for the newly occupied territories.66 Reminding his men in the field that their immediate task of ‘politically pacifying’ the occupied Soviet Union demanded ‘ruthless severity’, he reiterated that ‘all Jews in the service of the [Communist] Party and the state’ should be ‘eliminated’, along with ‘officials of the Comintern (together with professional Communist politicians in general), top- and medium-level officials and radical lower-level officials of the party... {{Sfn|Gerwarth|2011|s=189}}}}{{Sfn|Gerwarth|2011|s=189}}

Innen utgangen av 1941 var over {{formatnum:500000}} jøder i alle aldre, menn, kvinner og barn, drept i de erobrede områdene av Sovjetunionen inkludert de baltiske landene.<ref name="Matthaus2014" />

==== Opptrapping av massedrapene ====
De første ukene etter invasjonen ble bare menn i stridsdyktig alder massakrert. Einsatzkommando 9 under [[Alfred Filbert]] var de første som også drepte kvinner og barn systematisk, det kan ha vært på direkte ordre fra Heydrich.{{sfn|Gerwarth|2011|s=198}} Da massakrene mot slutten av juli 1941 ble utvidet til å omfatte alle jøder var det tydelig at et fullstendig folkemord var i gang.<ref name="Kay2013">Kay, A. J. (2013). [https://doi.org/10.1093/hgs/dct048 Transition to Genocide, July 1941: Einsatzkommando 9 and the Annihilation of Soviet Jewry]. ''Holocaust and Genocide Studies'', 27(3), 411-442.</ref>

Wehrmacht erobret på få dager store områder og flere viktige byer som [[Vilnius]], [[Lviv]] og [[Smolensk]]. Einsatzgruppene fulgte bak den fremrykkende hæren. Heydrich og Himmler reiste 30. juni på inspeksjon blant annet til Grodno og [[Augustow]]. [[Arthur Nebe]] i Einsatzgruppe B beklaget at bare 96 jøder var henrettet i [[Grodno]] og Lida, og forsikret om at drapstakten under enhver omstendighet skulle økes. Da Heydrich kom til Grodno og Vilnius to uker senere drev Einsatzgruppene utstrakt skyting av sivile.{{Sfn|Gerwarth|2011|s=190-191}}

I Augustow traff Himmler og Heydirch ''Einsatzkommando Tilsit'' under ledelse av Hans-Joachim Böhme. Böhme og hans menn innledet [[holocaust i Litauen|massehenrettelser av sivile i Litauen]] straks invasjonen{{efn|De første systematiske massakrene i Litauen ble gjennomført etter initiativ av en lokal politisjef i Øst-Preussen uten konkret ordre fra Berlin. [[Stapo]]-kontoret (''Staatspolizeistelle'') i [[Tilsit]] hadde mottatt generelle direktiver fra [[Heinrich Müller]], sjefen for [[Gestapo]] innenfor RSHA, og disse direktivene var grunnlaget for ordrene utstedt av [[standartenführer]] [[Hans-Joachim Böhme]]. Kontoret fikk tillatelse til å etablere en ''Einsatzkommando Tilsit'', og denne krysset grensen like bak Wehrmacht. Massakrene ble kamuflert som «opprydningsaksjoner» (''Säuberungsaktionen'') eller «straffetiltak» (''Strafaktionen'').<ref name="Kwiet" />{{rp|3–5}}<ref name="Donskis">Donskis, Leonidas. ''The vanished world of Lithuanian Jews''. Vol. 1. Rodopi, 2004.</ref>
}} startet og i Augustow fortsatte de massemordet som i sin helhet ble bifallt av Heydrich. Etter denne oppmuntringen fra toppledelsen henrettet Böhmes kommando 300 personer dagen etter. I løpet av de første ukene av invasjonen av Sovjetunionen var Himmler, Heydrich og andre ledende SS-folk på inspeksjonsrunder i de erobrede områdene. Disse inspeksjonsturene sammenfalt med eller ble etterfulgt av opptrapping av massakrer.{{Sfn|Gerwarth|2011|s=191}}<ref name=":13" />

I [[Holocaust i Litauen|Litauen]] ble massedrapet trappet raskere opp enn andre steder, fordi jødene der spilte liten rolle i krigsøkonomien og fordi matmangel gjorde det gunstig å kvitte seg med «unyttige spisere».{{sfn|Gerwarth|2011|s=199}}

==== Dokumentasjon ====
Det finnes ikke håndfaste bevis for at Heydrich beordret massedrap på sivile uten hensyn til alder og kjønn. Det at Himmler og Heydrich viste seg synes å ha vært nok til opptrapping av drap på jødiske sivile. Heydrich bifalt massakrene som ble gjennomført og oppfordret Einsatzgruppene til å ta mer initiativ, og oppfordret slik til rask opptrapping til folkemord.{{Sfn|Gerwarth|2011|s=191}}<ref name=":13">{{Kilde artikkel|tittel=Tilintetgjørelsen av de europeiske jødene|publikasjon=Nytt Norsk Tidsskrift|doi=10.18261/ISSN1504-3053-2002-02-01|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN1504-3053-2002-02-01|dato=2002-05-26|fornavn=Odd-Bjørn|etternavn=Fure|serie=2|språk=no|bind=19|sider=111–140|issn=0800-336X|besøksdato=2023-07-20}}</ref>

[[Otto Ohlendorf]], leder for Einsatzgruppe D, fikk ordrer direkte fra Heydrich, andre fikk generell oppmuntring av Himmler som reiste i de erobrede områdene sommeren 1941.{{Sfn|Gerwarth|2011|s=196}}

==== Drapsmetoder ====
Massedrapene skjedde ved skyting ansikt til ansikt med ofrene og Heydrich fikk jevnlige rapporter om alkoholmisbruk og sammenbrudd blant mannskapet. Eichmann formidlet forslag om bruk av gift på jødene i Lodz og Arthur Nebe eksperimenterte med gass. På bakgrunn av dette ga Heydrich Walter Rauff i RSHA i oppdrag å undersøke alternative metoder for drap. I oktober 1941 ble [[gassvogn]]er testet i [[Sachsenhausen]] hvorpå 30 vogner ble bestilt og sendt østover til bruk i Minsk og [[Mahiljow]] samt i [[Warthegau]] og i [[Serbia]]. Massedrap med [[karbonmonoksid]] i gassvogner var lite effektivt og ble ikke populært, og henrettelse ved skyting forble den vanlige metoden for massedrap i Sovjetunionen.{{sfn|Gerwarth|2011|s=200}}

==== Rapporter til Tyskland ====
Høsten 1941 nådde rykter om massemordene selve Tyskland og ble fanget opp av SD. Ryktene skapte uro og Heydrich instruerte sine medarbeidere om å opptre forsiktig og holde hemmelig hva de drev med. Rapporter fra Einsatzgruppene ble redigert i RSHA og distribuert til lederne i statsapparatet (kretsen av informerte ledere ble utvidet utover høsten). RSHA la ved fotografier når rapportene ble presentert for Hitler.{{sfn|Gerwarth|2011|s=201}}

===Holocaust i Tyskland===
{{se også|Holocaust i Tyskland}}
[[File:Bundesarchiv Bild 183-B04491, Frau mit Judenstern und Kind.jpg|thumb|Kvinne med jødestjerne i Berlin, 26. september 1941, kort etter at krav om stjerne ble innført. {{byline|Bundesarchiv, Bild 183-B04491}}]]
Jødiske borgere av Tyskland hadde formelt anledning til å utvandre også etter krigsutbruddet.<ref>{{Kilde bok|tittel=Encyclopedia of the Holocaust|etternavn=Rozett|fornavn=Robert|etternavn2=Spector|fornavn2=Shmuel|utgiver=Routledge|år=2013|isbn=1-57958-307-5|utgivelsessted=New York|kommentar=med [[David Cesarani]] og David Silberklang}}</ref> Heydrich foreslo i juli/august 1941 fullstendig og rask deportasjon av jødene fra selve Tyskland (''Altreich'').{{sfn|Gerwarth|2011|s=201}}  Hitler var i utgangspunktet tilbakeholden med deportasjoner og jødetransporter godt synlig for andre tyskere.{{sfn|Gerwarth|2011|s=201-203}}

I august 1941 var Hitler på glid og jødene hjemme ble utsatt for strengere tiltak, blant annet bruk av gul «[[jødestjerne]]» fra september 1941. Heydrich iverksatte også regler for hvor jøder kunne reise og oppholde seg i Tyskland.{{sfn|Gerwarth|2011|s=201-203}} Heydrich og Himmler besluttet at fra 23. oktober var det ikke tillatt for jøder å forlate Tyskland eller andre deler av det tysk-kontrollert Europa.{{Sfn|Gerwarth|2011|s=204}}

Spørsmålet om ''[[Mischling]]e'', nazistenes betegnelse på personer av delvis jødisk opphav, var viktig for å kunne avgjøre hvem som skulle deporteres fra Tyskland. Hitler selv vegret seg for å inkludere disse, fordi det ville skape stor motstand blant de over 100.000 «halvjødenes» slektninger.{{Sfn|Gerwarth|2011|s=214-215}}

Den planlagte deportasjonen av jøder fra Tyskland ble forhindret av overbefolkning i de planlagte mottaksområdene. [[Gauleiter]] [[Arthur Greiser]] i Warthegau sa i oktober/november seg villig til å ta imot de tyske jødene mot at Heydrich og Himmler sørger for å drepe {{formatnum:100000}} lokale jøder, blant annet fra [[Ghetto Litzmannstadt]], i løpet av noen måneder. [[Tilintetgjørelsesleir]]en [[Kulmhof]] ble anlagt til dette formålet.{{Sfn|Gerwarth|2011|s=206}}

=== Wannsee-konferansen ===
{{utdypende|Wannsee-konferansen}}
Heydrich ledet i januar 1942 [[Wannsee-konferansen]] hvor fjerning av jødene, ''[[Endlösung]]'', den såkalt endelige løsning av jødespørsmålet, ble ytterligere koordinert og planlagt videre. Massedrap av jøder hadde da pågått siden sommeren 1941 og mellom {{formatnum:500000}} og 1 million jøder var myrdet i de erobrede områdene i øst. Hensikten med Wannsee-konferansen var å koordinere og forsterke den pågående innsatsen samt ordne opp i mangfoldet av anti-jødiske tiltak i Tyskland og okkuperte områder.<ref name="heydrich" /><ref name="Gerlach1998" /><ref name="Hagtvet2000" /><ref name="Schleunes" /><ref name="Zukier" /><ref name="Boyd" /><ref name="Roseman" />{{sfn|Gerwarth|2011|s=209-210}}

Heydrichs ville knesette at SS{{sfn|Gerwarth|2011|s=209-210}} og RSHA hadde ledelsen av prosjektet.{{efn|«Today, it is widely held that the conference was convened either to ensure the efficient and European-wide implementation of a murderous programme that had already been decided upon or—and this is more an extension of this hypothesis than an alternative—to bring the participants to accept the co-ordinating role of the SS. Both interpretations, however—and here they don't differ from Kempner's early view—accept that the Wannsee Conference initiated the final phase of Nazi antisemitic policies and therefore has to be analysed in this context.»<ref name="Wolf2015"/>}}<ref name="Wolf2015" /> Heydrich minnet deltakerne om at Göring hadde gitt ham i oppdrag å forberede løsning av jødespørsmålet.<ref name="heydrich" /> Heydrich ønsket å bringe det sivile statsappartet inn i innsatsen noe som også kunne medvirke til ytterligere bistand fra ''Wehrmacht''.<ref name="heydrich" /><ref name="Hagtvet2000" />{{rp|xvi}}<ref name="Wolf2015" /> Møtet varte omtrent 90 minutter og trolig tok Heydrichs monolog opp store deler av tiden.<ref name="heydrich" />

{{Sitat|Under velordnet ledelse vil jødene i løpet av ''Endlösung'' utplasseres til passende arbeid i øst. Arbeidsdyktige jøder, separert etter kjønn, vil bli sendt i store arbeidskolonner til disse østområdene for veiarbeid, og i løpet av dette tiltaket vil utvilsomt en stor del elimineres av naturlige årsaker. Den mulige siste resten vil, fordi den utvilsomt vil bestå av den mest motstandsdyktige delen av jødene, måtte behandles deretter, fordi de er et produkt av naturlig utvalg, så de ville, hvis de ble løslatt, fungere som et frø til ny jødisk vekkelse.{{efn|Oversatt fra engelsk: ''Under proper guidance, in the course of the Final Solution the Jews are to be allocated for appropriate labor in the East. Able-bodied Jews, separated according to sex, will be taken in large work columns to these areas for work on roads, in the course of which action doubtless a large portion will be eliminated by natural causes. The possible final remnant will, since it will undoubtedly consist of the most resistant portion, have to be treated accordingly, because it is the product of natural selection and would, if released, act as a seed of a new Jewish revival''.<ref name="heydrich"/>}}|Heydrich budskap til Wannsee-konferansen<ref name="heydrich"/>|align=right}}

Wannsee-konferansen var en viktig hendelse under holcaust spesielt på grunn av [[Adolf Eichmann]]s møtereferat («protokoll»), ettersom planleggingen av holocaust er lite dokumentert.<ref name="Gerlach1998" /> Protokollen var i praksis retningslinjer godkjent av Heydrich.<ref name="Roseman" /><ref name="Wolf2015" /><ref>{{Kilde www|url=https://encyclopedia.ushmm.org/content/en/article/wannsee-protocol|tittel=Wannsee Protocol|besøksdato=2022-01-01|språk=en|verk=encyclopedia.ushmm.org}}</ref><ref name="Roseman2002" /><ref name="Frank">{{Kilde www|url=https://www.latimes.com/archives/la-xpm-2002-jul-07-bk-frank7-story.html|tittel=Smoking Gun|besøksdato=2022-09-16|forfattere=Michael Frank|dato=2002-07-07|språk=en-US|verk=Los Angeles Times}}</ref><ref name="Kay2021">{{Kilde artikkel|tittel=Speaking the unspeakable: the portrayal of the Wannsee Conference in the film Conspiracy|publikasjon=Holocaust Studies|doi=10.1080/17504902.2019.1637492|url=https://doi.org/10.1080/17504902.2019.1637492|dato=2021-04-03|fornavn=Alex J.|etternavn=Kay|serie=2|bind=27|sider=187–200|issn=1750-4902|besøksdato=2022-09-17}}</ref>

Protokollen understreket at den øverste ledelsen, uten hensyn til geografiske grenser, lå hos Himmler og Heydrich, for å poengtere at hverken [[Alfred Rosenberg]] (som [[Reichsministerium für die besetzten Ostgebiete|minister for de okkuperte områdene i øst]]) eller [[Hans Frank]] ([[Generalguvernementet|generalguvernør for the okkuperte Polen]]) hadde myndighet til å styre jødepolitikken. Bakgrunnen var stadig strid om myndighet i de erobrede områdene. Heydrich la fortsatt til grunn sitt opprinnelig syn at en fullstendig og endelig løsning på jødespørsmålet først ville være mulig etter krigen, i mellomtiden var planen å trappe opp massedrapene.{{sfn|Gerwarth|2011|s=209-210}}

Flere av deltakerne på møtet var mulige rivaler eller motstandere av Heydrich, blant andre [[Wilhelm Stuckart]], [[Roland Freisler]] og [[Martin Luther (diplomat)|Martin Luther]]. Representantene for administrasjonen av de okkuperte områdene ([[Alfred Meyer]], [[Georg Leibbrandt]] og [[Josef Bühler]]) var Heydrich ikke på bølgelengde med.<ref name="heydrich" /><ref name="Roseman2003" /> Fra Heydrichs eget apparat var blant andre Eichmann, [[Heinrich Müller]] og [[Rudolf Lange]] tilstede.{{sfn|Gerwarth|2011|s=209-210}}

Heydrich og [[Hans Frank]]s utsending ble i stor grad enige om at antallet jøder i [[Generalguvernementet]] skulle reduseres ved massedrap før nye kunne deporteres dit. Heydrich løste ikke spørsmålet om hvordan ''[[Mischling]]e'' skulle håndteres. I 1943 bestemte Himmler, blant annet på grunn av folkelig motstand mot aksjoner mot ''Mischlinge'' og jøder i blandingsekteskap, ikke skulle deporteres.{{sfn|Gerwarth|2011|s=214-217}}

===Slovakia===
{{se også|Holocaust i Slovakia}}
I april 1942 var Heydrich i Bratislava der statsminister [[Vojtech Tuka]] så seg villig til å deportere alle de {{formatnum:77000}} i [[Republikken Slovakia]]. Dagen etter møtet ble deportasjonene fra Slovakia utvidet alle jøder og hele familier. Slovakia var ikke okkupert og deporterte sine jødiske borgere frivillig. De slovakiske jødne ble ofte plassert på steder der den lokale jødiske befolkningen allerede var drept i Belzec eller Sobibor. Tidlig i juni 1942 ble kvinner, barn og andre «unyttige» sendt rett til drapsanlegget i [[Sobibór|Sobibor]].{{sfn|Gerwarth|2011|s=261}}<ref name="Longerich2010">Longerich, P. (2010). ''Holocaust: The Nazi persecution and murder of the Jews''. Oxford University Press, Oxford.</ref>

===Generalguvernementet===
Heydrich så i utgangspunktet for seg at jødene skulle deporteres til erobrede deler av Sovjetunionen. I mars 1942 tok SS, ved [[HSSPF]] [[Friedrich-Wilhelm Krüger]], kontroll over håndteringen av de da rundt 1,7 millioner jødene i [[Generalguvernementet]]. Krüger og [[Odilo Globocnik]] hentet jøder fra alle deler av Polen til drapsanleggene.{{sfn|Gerwarth|2011|s=262}}