Redigerer
Pytagoras’ læresetning
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== I egyptisk matematikk === {{utdypende|Oldtidens egyptiske matematikk}} En vanlig oppfatning er at egyptisk matematikk ikke nådde like langt som den babylonske, spesielt ikke innenfor algebra.<ref name=AH59>[[#AH| A. Holme: ''Matematikkens historie'']] (Bind 1) s.59ff </ref><ref name=BO40>[[#BOYER|C.B.Boyer: ''A history of mathematics'']] s.40 </ref> Om de utviklet ''ny'' geometrisk kunnskap er omdiskutert.<ref name=BO40/> Gjennom landmåling la imidlertid egypterne et grunnlag for den etterfølgende greske geometrien, og egypterne har brukt pytagoreiske tripler til hjelp for å konstruere rette vinkler. En tau-ring med tolv ekvidistante knuter kan brukes til å danne en trekant med sidene 3,4,5, og derved danne en rett vinkel. Det er lite funn av direkte kilder om egyptisk kjennskap til den pytagoreiske læresetningen. Verken [[Moskva-papyrusen]] eller [[Rhind-papyrusen]] nevner problemstillinger der denne er i bruk. [[Berlinpapyrus 6619|Berlin-papyrus 6619]] er skrevet mellom 2000 og 1786 f.Kr. i [[Mellomriket i Egypt|Mellomriket]], og her forekommer fire ligninger som alle er basert på det pytagoreiske trippelet (3,4,5):<ref>{{kilde bok| forfatter=Stephen Hawking |tittel=God created the integers: The mathematical breakthroughs that changed history |forlag=Greenworld Books |år=2005 |isbn=978-0762419227 |url=https://books.google.no/books?id=Lu83DgAAQBAJ&pg=PT23&lpg=PT23#v=onepage&q&f=false}}</ref> :<math> \begin{alignat}{2} 1^2 + ( \frac{3}{4} )^2 &= ( 1\frac{1}{4} )^2 \\ 8^2 + 6^2 &= 10^2 \\ 2^2 + ( 1\frac{1}{2} )^2 &= ( 2\frac{1}{2} )^2 \\ 16^2 + 12^2 &= 20^2 \end{alignat} </math> Papyrusen inneholdet imidlertid ingen referanse til trekanter. Mye av kunnskapen om egyptisk geometri kommer fra greske kilder.<ref name=TH123>[[#TH|T. Heath ''A history of Greek mathematics'']] (Vol. I) s.123ff</ref> Den antikke historikeren [[Herodot]] forteller om egyptisk landmåling og gir dette æren for opphavet til geometri. Proklos forteller at grekeren [[Tales fra Milet]] reiste til Egypt og lærte geometri der. Også Pytagoras skal ha vært på reise i Egypt.<ref name=AH169/> [[Demokrit]] skryter av at ingen har overgått ham i geometrisk kunnskap, ikke en gang de egyptiske «tau-strekkerne».<ref name=TH123/>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 6 skjulte kategorier:
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med uklare setninger
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Utmerkede artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon