Redigerer Planet (avsnitt)

==== Rotasjon ====
Planetene roterer rundt en usynlig akse gjennom sentrum. [[Rotasjonsperiode]]n er kjent som en [[dag]]. De fleste av planetene i solsystemet roterer i samme retning som solen, som er mot klokken sett fra ovenfra solens [[Polene til astronomiske legemer|nordpol]]. Unntaket er Venus{{Sfn|Goldstein|1963|s=910–911}} og Uranus{{Sfn|Belton|1984|s=327}} som roterer med klokken. På grunn av Uranus' ekstreme aksehelning er det ulike konvensjoner om hvilken av polene som er «nord», og dermed også om den roterer med eller mot klokken.{{Sfn|Borgia|2006|s=195–206}} Uavhengig av konvensjonen som brukes har Uranus en [[Retrograd bevegelse|retrograd rotasjon]] relativ til sin bane.

Rotasjonen kan settes i gang av flere faktorer under dannelsen. Et netto [[drivmoment]] kan settes i gang av de individuelle drivmomentbidragene til akkreterte objekter. Gasskjempenes akkresjon av gass kan også bidra til drivmomentet. I de siste fasene av dannelsen, kan en [[stokastisk prosess]] med protoplanetarisk akkresjon tilfeldig endre spinnaksen.{{Sfn|Lissauer|1993|s=129–174}} I solsystemet er det stor variasjon i lengden på dagene til de respektive planetene. Venusdøgnet tilsvarer 243 dager på jorden, mens gasskjempenes døgn tilsvarer noen få timer på jorden.{{Sfn|Strobel}}

Rotasjonsperioden til eksoplaneter er ikke kjent, men nærheten til moderstjernene betyr at «hot Jupiter»-planeter er tidevannslåst (banene er synkron med stjernenes rotasjon). Det betyr at den ene siden alltid vil vende mot stjernen og være belyst, mens den andre alltid vil være mørklagt.{{Sfn|Zarka|2001|s=293}}