Redigerer Oslo (avsnitt)

== Kultur og underholdning ==
{{Utdypende|Kultur i Oslo}}
=== Turisme ===
[[Fil:Holmenkollbakken 14 march 2010.JPG|miniatyr|Nye [[Holmenkollbakken]] ble innviet i mars 2010.{{Byline|Bjoertvedt}}]]
En rekke av Norges mest populære turistmål ligger i Oslo. [[Innovasjon Norge]] regner [[Frognerparken]] som Norges mest populære attraksjon, og anslår at anlegget har mer enn én million årlige besøkende. Likevel er ikke Frognerparken med på Innovasjon Norges liste over de 50 mest besøkte attraksjonene i Norge, da besøkstallene er usikre. Den ordinære topp 50-listen toppes av [[Holmenkollbakken|Holmenkollen]] og [[Skimuseet]], som hadde {{formatnum:686857}} besøkende i 2006. Holmenkollbakken var en av de mest kjente [[hoppbakke]]ne i verden og et landemerke i Oslo, før den ble revet høsten 2008 for å gjenoppstå før [[Ski-VM 2011]].

På niendeplass er [[Vikingskipshuset]] på [[Bygdøy]], med {{formatnum:314560}} besøkende. Dette museet rommer arkeologiske skipsfunn fra [[Vikingtiden]], [[Tuneskipet]], [[Gokstadskipet]] og [[Osebergskipet]], og gjenstander funnet ved utgravningen av dem. På tolvteplass er [[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalgalleriet]], et kunstmuseum med en særlig god samling av norsk [[Nasjonalromantikken|nasjonalromantikks]] malerkunst og av [[Edvard Munch]]s bilder. På henholdsvis syttendeplass og tyvendeplass følger [[Frammuseet]] og [[Kon-Tiki Museet]]{{Sic}}, som sammen med [[Norsk Maritimt Museum]] utgjør de tre kjente museene på [[Bygdøynes]].

På 23.-plass ligger [[Norsk Folkemuseum]], landets største kulturhistoriske museum, og det eneste som har landsdekkende samlinger fra 1500-tallet og til i dag. På 24.-plass ligger [[Akershus slott og festning]], en middelaldersk kongeborg og renessanseslott omgitt av en bastionfestning. I tillegg er fornøyelsesparken [[Tusenfryd (fornøyelsespark)|Tusenfryd]] med på listen på en fjerdeplass med {{formatnum:501235}} besøkende, selv om denne ligger like utenfor bygrensen i [[Ås (kommune)|Ås kommune]].<ref name="attraksjoner" />

Tall fra 1999 viser at Oslo har 7,7 millioner overnattinger og over {{formatnum:700000}} dagsbesøkende, noe som skaper en omsetning på om lag 10 milliarder koner. De besøkendes forbruk skaper ca. {{formatnum:12000}} arbeidsplasser, noe som tilsvarer 4,3&nbsp;% av [[sysselsetting]]en i privat sektor i Oslo.<ref name="Reiselivsplan" /> I 2012 mottok Oslo 166 cruiseskip med omkring {{formatnum:300000}} passasjerer på dagsbesøk (i 2013 var det 159 anløp), dette gjør Oslo til landets tredje største cruisehavn bak Bergen og [[Geiranger]].<ref>''Dagens Næringsliv'' 12. oktober 2012, s.26.</ref><ref>Aftenposten 8. mai 2013</ref>

[[Fil:Clemenskirken2.JPG|miniatyr|venstre|Byen Oslo oppsto på [[Sørenga (historisk område)|Sørenga]] i Gamlebyen – trolig i området ved [[Clemenskirken i Oslo|Klemetskirken]]. Ruinen ble frilagt til 1000-årsjubileet for Oslo. Den tilhører [[Middelalderbyen Oslo|Kulturminnet Oslo middelalderby]] som i helhet er fredet etter [[Kulturminneloven]]. {{Byline|Pål Giørtz}}]]

=== Kulturvern ===
Etter [[kulturminneloven]] er [[kulturminne]]r fra [[oldtiden]] og [[middelalderen]] (inntil år 1537), samt stående bygg fra før [[1650]], automatisk [[fredning|fredet]]. I Oslo gjelder dette en stor mengde [[helleristning]]er, [[gravhaug]]er, rester av gruver og veifar, bygningsruiner og liknende både i byen og i [[Marka (Oslo)|Marka]]. Av hele bygninger finnes [[Gamle Aker kirke]], deler av [[Akershus slott og festning]], de eldste bygningene i [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]] og en del hus fra andre kanter av landet som er flyttet til [[Norsk Folkemuseum]] på [[Bygdøy]]. Noen av dagens hus står på kjellere som er fredet etter denne bestemmelsen.

[[Fil:Christiania Torv.jpg|miniatyr|[[Christiania Torv (Oslo)|Christiania Torv]] var byens hovedtorg fra gjenoppbyggingen i 1624 til 1736. Bildet viser de fredede bygningene [[Anatomigården]] og [[Rådmannsgården]] ved torget. Også [[Gamle rådhus]] på motsatt side av [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgate]] er fredet.{{Byline|David Hall}}]]
[[Fil:Gamle Aker kirke S.jpg|miniatyr|venstre|[[Gamle Aker kirke]] i [[Telthusbakken (Oslo)|Telthusbakken]] i [[Bydel St. Hanshaugen]] er Oslos eldste stående bygg. Den ble reist etter forbilde fra [[Hallvardskatedralen]] ved [[Oslo torg]] i [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]].]]

Hele den såkalte [[murbyen]], det vil si bybebyggelsen oppført før [[Kristianiakrakket]] i [[1899]], er av kommunen regulert til bevaring. I tillegg er flere bygninger og [[fasade]]r i Oslo [[Fredning (kulturminnevern)|fredet]] av [[Riksantikvaren]]. Disse, og en rekke andre bygninger, er oppført på [[Byantikvarens gule liste]]. Oppføringene på den gule listen er kategorisert etter 3 kriterier: fredet, vernet (spesialområde), og bevaringsverdig.<ref name="gulliste" /> Dette gir uttrykk for hvor sterkt de er beskyttet. ''Fredet'' er kategorien som gir det sterkeste vernet.<ref name="gulliste" /> Fredning vedtas i henhold til [[kulturminneloven]] av staten ved [[Riksantikvaren]].<ref name="gulliste" /> Kategorien ''vernet'' omfatter områder og bygninger som kommunen har regulert til spesialområde for bevaring i henhold til [[plan- og bygningsloven]]s §&nbsp;25.6.<ref name="gulliste" /> [[Verneverdig|Bevaringsverdig]] er kategorien av objekter som kulturvernmyndighetene og plan- og bygningsetaten kan ta særskilte hensyn til, idet de betraktes som verneverdige uten at det er fattet noe formelt vedtak etter §§&nbsp;74.2 og 92 i [[plan- og bygningsloven]].<ref name="gulliste" /> Per mai 2009 er det {{formatnum:11722}} objekter på den gule listen.<ref name="gulliste2009mai" />

[[Akershus slott og festning|Akershus festning]] står oppført med 54 objekter på den gule listen. De fleste ble betraktet som fredet ifølge et statlig direktiv av [[1934]], men en del objekter er listeført så sent som [[14. april]] [[2004]].<ref name="gulliste2009mai" /> I 2006 ble femten kvartaler på [[Grünerløkka]] områdefredet under betegnelsen [[Birkelunden kulturmiljø]]. Dette var det første bykulturmiljøet i Norge som fikk slikt vern.

Eksempler på ''fasade- eller skjermbevaring'' er [[Paleet shoppingsenter]] på [[Karl Johans gate]] 37–43. Ved fornyelsen som ble fullført i 1990 ble fasadene mot Karl Johans gate bevart eller gjenreist som kopier, mens hele innmaten i bygningene ble revet og gjenreist med moderne konstruksjoner. Det samme har skjedd med «[[Gyldendal Norsk Forlag|Gyldendalhuset]]» på [[Sehesteds gate (Oslo)|Sehesteds]] gate 4, hvor arkitekt [[Sverre Fehn]] står for nybygget fra 2007 bak de gamle fasadene.

En del bygninger er flyttet til Folkemuseet. Flere mindre bolighus i [[lafteverk]] eller [[bindingsverk]] kommer fra forstedene [[Enerhaugen]], [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]], [[Vålerenga]] og [[Hammersborg]]. Fra [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]] kommer [[Garmanngården]]s bakbygning ([[Hans Nielsen Hauge]]s fengsel), [[Collettgården]] fra [[Kirkegata (Oslo)|Kirkegata]] 16, ''Bokbindergården'' fra [[Tollbugata (Oslo)|Tollbugata]] 14, Generalitetsgården fra [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] 15, leiegården fra [[Wessels gate (Oslo)|Wessels gate]] 15 og flere andre.

Oslos fylkes [[tusenårssted]] er [[Middelalderbyen Oslo|Middelalderbyen]]. Enkelte av bydelene har også sine egne tusenårssteder: [[Bydel Bjerke (1988–2003)|Gamle Bydel Bjerke]] hadde [[Økernparken]], mens den tidligere [[Bydel Uranienborg-Majorstuen (1988–2003)|Bydel Uranienborg–Majorstuen]] hadde [[Valkyrie plass (Oslo)|Valkyrie plass]].

=== Scenekunst ===
[[Fil:OsloOpera 20080605-1.jpg|miniatyr|[[Operahuset i Oslo|Operahuset]] i [[Bjørvika]] huser [[Den Norske Opera & Ballett]], og åpnet i 2008.{{Byline|Hans A. Rosbach}} ]]
Oslos teaterhistorie regnes gjerne tilbake til 1780, da byens [[Det Dramatiske Selskab|Dramatiske Selskab]] ble stiftet. I 1837 åpnet [[Christiania Theater]], og i 1899 dennes direkte fortsettelse [[Nationaltheatret]]. Siden 1990 arrangerer Nationaltheatret [[Ibsenfestivalen (Oslo)|Ibsenfestivalen]] hvert eller annethvert år. Nationaltheatret har i dag underavdelingen [[Torshovteatret]].

[[Det norske teatret]] har siden 1912 satt opp [[drama]]tikk på [[nynorsk]] og norske [[dialekt]]er. Teatret fikk i 1985 sitt eget bygg i [[Kristian IVs gate (Oslo)|Kristian IVs gate]]. Byens tredje institusjonsteater, [[Oslo Nye Teater]] ble opprettet i 1959, da [[Oslo Nye Teater|Det Nye Teater]] (stiftet 1929) og [[Folketeatret]] (åpnet 1952) slo seg sammen. Teatret holder i dag til i Det Nyes [[Funksjonalisme (arkitektur)|funkisbygning]] i [[Rosenkrantz' gate (Oslo)|Rosenkrantz' gate]].

Hovedstaden er sete for [[Statens teaterhøgskole]], som nå er en del av [[Kunsthøgskolen i Oslo]]. Her utdannes skuespillere og instruktører. Etter hvert har det kommet til flere private scenekunstskoler, blant annet [[Nordisk Institutt for Scene og Studio]] (NISS) og [[Nordic Black Theatre]].

[[Den Norske Opera & Ballett|Den Norske Opera]] hadde sin første forestilling i [[Folketeatret (1952–1959)|Folketeatret]] ved [[Youngstorget (Oslo)|Youngstorget]] i februar 1959. Operaen flyttet i 2008 til et eget [[Operahuset i Oslo|operabygg]] i [[Bjørvika]], og har opplevd en kraftig økende interesse for virksomheten. Operabygningen har blitt et viktig turistmål, og i den første sesongen i nytt bygg ble det solgt {{formatnum:285000}} billetter, noe som utgjorde 99,6&nbsp;% av de tilgjengelige setene.<ref name="Kolsrud" /> Et profesjonelt [[ballett]]ensemble var en del av operaen, da den startet i 1959. I 1993 fikk dette navnet [[Nasjonalballetten]], og etter innflyttingen i nytt hus heter institusjonen ''Den Norske Opera & Ballett''.

[[Statens operahøgskole]] og [[Statens balletthøgskole]] er nå begge integrert i [[Kunsthøgskolen i Oslo]]. [[Norges dansehøyskole]] er en separat institusjon som trekker linjene tilbake til [[Jorunn Kirkenær]]s ballettskoler. En annen skole innen sang og dans er [[Bårdar Akademiet]], som gir tilbud mer rettet mot moderne musikkteateroppsetninger.

=== Musikk ===

==== Orkestre ====
[[Fil:OsloKonserthus1.JPG|miniatyr|Oslo Konserthus{{Byline|Hans A. Rosbach}}]]
[[Oslo-Filharmonien]] er et profesjonelt og selvstendig [[symfoniorkester]]. Det ble stiftet i 1919 under navnet Filharmonisk Selskaps Orkester, og holder til i [[Oslo Konserthus]] i [[Vika (Oslo)|Vika]]. De største profesjonelle orkestre for øvrig er [[Den Norske Opera & Ballett|Operaorkesteret]] og [[Kringkastingsorkestret]] (KORK). I tillegg til å utføre oppgaver for sine respektive institusjoner, oppfører også disse orkestrene store, symfoniske verker. [[Oslo kammerorkester]] blr stiftet i 1957. 

[[Barokkanerne]] (1989) og [[Oslo Circles]] (2015) er profesjonelle ensembler som har spesialisert seg på [[Barokken (musikk)|barokkmusikk]]. [[Oslo Symfoniorkester]] er basert på amatørmusikere.

==== Kor ====
[[Operakoret]] med sine nærmere 60 sangere, er Norges eneste kor med fast ansatte sangere på full tid. [[Oslo Filharmoniske Kor]] er knyttet til Oslo-Filharmonien, men har også egne produksjoner. Blant kammerkorene finnes [[Det Norske Solistkor]] består av 26 frilanssangere som alle kan opptre som solister i ulike sjangere. Andre kammerkor er [[Oslo Kammerkor]], [[Schola Cantorum]] og [[Kammerkoret NOVA]]. 

Kor med lang tradisjon i fremføring av store kirkemusikalske verker er blant andre [[Oslo Domkor]], [[Cæciliaforeningen]] (landets eldste blandete kor) og [[Oslo Bach-kor]]. [[Oslo Gospel Choir]] (etablert 1988) har utgitt mer enn 20 plater. Oslo har videre en rekke amatørkor, ofte knyttet til menigheter og organisasjoner. [[Den norske studentersangforening]] er et [[mannskor]] knyttet til UiO. 

Gruppen av barnekor omfatter blant andre [[Sølvguttene]], [[Det norske jentekor]], [[St. Hallvard-guttene]] og [[Oslo Domkirkes Guttekor]]. 

==== Jazz, pop og rock ====
[[Jazz]]en ser ut til å ha kommet til Oslo (og Norge) i eller like før 1920.<ref name="Angell" /> Musikkformen ble raskt populær, blant annet som en følge av [[Louis Armstrong]]s besøk i 1934. [[Oslo Jazzfestival]] arrangeres hvert år i august siden 1986.

De aller mest populære artistene i pop og rock opptrer gjerne på kombinerte arenaer som [[Oslo Spektrum]], [[Valle Hovin stadion]] og [[Vallhall Arena|Vallhall]]. På nivået under ligger de som klarer å fylle reine konsertlokaler som [[Rockefeller Music Hall]] og [[Sentrum Scene]] (som tidligere var kino). De viktigste festivalene i byen innen populærmusikk er [[Norwegian Wood (festival)|Norwegian Wood]] i [[Frognerparken]] og [[Øyafestivalen|Øya]] i [[Middelalderparken]].

==== Korps og janitsjar ====
[[Norges Musikkorps Forbund]] har om lag 120 medlemskorps i Oslo, herav to tredeler skolekorps. [[Kampen Janitsjarorkester]] som ble stiftet 1929, regnes som byens fremste voksenkorps. Viktig er også [[Hans Majestet Kongens 3. Gardekompani|Gardemusikken]], som består av vernepliktige og har omtrent 80 deltakere.

=== Kino ===
Oslos første kino var [[Kinematograf-Teatret]] i [[Stortingsgata (Oslo)|Stortingsgata]] 12, som åpnet i 1904. De følgende tiårene ble det etablert mer enn tjue kinoer i byen, alle private. I 1918 vedtok imidlertid bystyret at det skulle være kommunalt kino[[monopol]] ([[Nordisk Film Kino|Oslo kinematografer]]), og dette var et faktum fra 1926.

Den kanskje mest kjente Oslo-kinoen er [[Colosseum kino|Colosseum]], som er verdens største [[THX]]-kino med 978 seter. Andre kjente kinoer er [[Saga kino|Saga]], [[Eldorado kino|Eldorado]] og [[Klingenberg kino|Klingenberg]].

[[Filmens hus]] ligger i [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] 16. Det har en rekke leietakere i filmbransjen, blant annet [[Norsk filminstitutt]]. Her er også [[Norsk filminstitutt|Filmmuseet]] og spesialkinoen [[Filmens hus#Cinemateket|Cinemateket]].

=== Bildekunst ===
[[Fil:Munch museet Tøyen 18jun2005.jpg|miniatyr|Munchmuseet på [[Tøyen]].{{Byline|J. P. Fagerback}}]]
[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design]] ligger i Oslo. Det er resultatet av fusjon i 2003 mellom [[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalgalleriet]] (etablert 1842, i nåværende bygg på [[Tullinløkka]] fra 1882), [[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Museet for samtidskunst]] (etablert 1988), [[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Kunstindustrimuseet]] (etablert 1876) og [[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Arkitekturmuseet]] (etablert 1975). Sistnevnte flyttet inn i nye lokaler i [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]] i 2008, mens de tre øvrige er planlagt samlokalisert i et nytt bygg bak [[Vestbanestasjonen|Vestbanen]].

Oslo kommune har store egne [[Oslo kommunes kunstsamlinger|kunstsamlinger]]. Mye av dette vises i [[Munchmuseet]] på [[Tøyen]], og tidligere i det nå stengte [[Stenersenmuseet]] i [[Vika (Oslo)|Vika]]. Disse museene skal samlokaliseres i et nybygg ved siden av Operaen i [[Bjørvika]], som er planlagt ferdigstilt i 2020.

Det største private kunstgalleriet er [[Astrup Fearnley Museet]]. Oslos mest kjente kunstanlegg i friluft er [[Vigelandsanlegget]] med 214 av [[Gustav Vigeland]]s [[skulptur]]er.

=== Utmerkelser ===
[[Fil:Nobel Peace Prize winners Gore & Pachauri in Grand Hotel, Norway 2.jpg|miniatyr|[[Al Gore]] og [[Rajendra Pachauri]] fra [[FNs klimapanel]], vinnere av [[Nobels fredspris]] 2007.{{Byline|Herman Ferre}}]]
Den helt klart mest prestisjefylte prisen som deles ut i Oslo er [[Nobels fredspris]]. Fredsprisen ble for første gang delt ut i 1901, og har med noen få unntak blitt delt ut hvert år siden. Prisen deles ut til en person og/eller organisasjon som har arbeidet for «reduksjon av militærstyrker», «arrangering av fredskongresser» eller «nasjonenes forbrødring». Under den to dager lange prisutdelingen er verdens øyne rettet mot Oslo og Norge, og seremonien i [[Oslo rådhus]] er alltid en mediebegivenhet som får stor oppmerksomhet i inn- og utland.

Oslo er også tilholdssted for den årlige fredskonferansen ''Oslo Freedom Forum'', konferansen er blitt omtalt av ''[[The Economist]]'' som «''on its way to becoming a human-rights equivalent of the Davos economic forum''».<ref>[http://www.economist.com/node/16219707?story_id=16219707 Human Rights Oslo]. Innhentet 9. august 2010.</ref>

Oslo kommune har delt ut [[Oslo bys kulturpris]] hvert år siden 1966. Denne prisen går til «en person som gjennom lengre tid har gjort en særlig fremragende innsats innen kunst, vitenskap eller annet kulturarbeid i byens eller landets kulturliv», og deles ut samtidig som [[Oslo bys kunstnerpris]].{{Trenger referanse}} Kommunen tildeler også [[Oslo bys kulturstipend]], som regel etter innstilling fra kunstnerorganisasjonene.

I 2017 ble Oslo kåret til [[Europeisk miljøhovedstad|Europas miljøhovedstad 2019]] av Europakommisjonen som følger av kommunens ambisiøse klima- og miljøpolitikk. Oslo vant i konkurranse mot andre byer som [[Gent]], [[Lahtis]], [[Tallinn]], og [[Lisboa]].{{tr}}

=== Idrett og friluftsliv ===
[[Fil:Bislett panorama.jpg|venstre|miniatyr|[[Bislett stadion]] er tilholdssted for [[Bislett Games]], som inngår som en del av [[IAAF Golden League]].{{Byline|Kjetil Ree}}]]
Oslo var vertskapsby for [[Vinter-OL 1952]] som ble arrangert i tidsrommet [[15. februar|15.]]–[[25. februar]]. Bortsett fra utfor, som ble arrangert på [[Norefjell]], ble alle øvelsene gjennomført innenfor bygrensen. Åpning- og avslutningsseremonien ble holdt på [[Bislett stadion]], som i senere tid har blitt mer kjent for sitt årlige friidrettsstevne, [[Bislett Games]], som inngår som en del av [[Diamond League|IAAF Diamond League]].

[[Holmenkollen Skifestival]] er et tradisjonsrikt arrangement hver vinter. Holmenkollen har også arrangert flere verdensmesterskap i [[nordiske grener]], og i [[2011]] ble det for fjerde gang [[Ski-VM 2011|arrangert ski-VM]] der.

Fotballklubben [[Vålerenga Fotball|Vålerenga]] spiller i [[Eliteserien i fotball for menn]], og har [[Intility Arena]] som hjemmebane. [[Ullevaal Stadion]] er tilholdsstedet til [[Norges Fotballforbund]], og brukes også som hjemmearena for {{F|Norge|herrelandslaget}}. Oslo-laget [[Lyn Toppfotball|Lyn]] har også en lang historie i norsk toppfotball, men spiller nå i lavere divisjoner. På kvinnesiden har Oslo tre lag i [[Toppserien]]: [[Røa Dynamite Girls]], [[Vålerenga Fotball Damer]] og [[Lyn Fotball Damer]]. Innenfor breddefotballen er [[Norway Cup]] en av verdens største fotballturneringer, og har siden 1972 hver sommer blitt avholdt på [[Ekebergsletta]].

[[Ishockey]] er populært på byens østkant, og Oslo har flere kjente lag. [[Vålerenga Ishockey]] spiller på [[Jordal Amfi (2020)|Jordal Amfi]], og har hele 26 norgesmesterskap. [[Manglerud Star Ishockey|Manglerud/Star]] spiller også på øverste nivå, mens [[Hasle-Løren Idrettslag|Hasle-Løren]] og [[Furuset Ishockey|Furuset]] har lange tradisjoner.

Oslo har også flere kjente håndballag. På kvinnesiden er [[Bækkelagets Sportsklub|Bækkelaget]] og [[Nordstrand Idrettsforening|Nordstrand]] de mest kjente, mens [[Oppsal Idrettsforening|Oppsal]] og [[Vestli Håndball|Vestli]] er kjente klubber i herrehåndball.