Redigerer Oldtidens egyptiske religion (avsnitt)

=== Senere perioder ===
[[Fil:Serapis Pio-Clementino Inv689.jpg|thumb|left|upright|Den synkretiske guden [[Serapis]].]]
På 1000-tallet f.Kr. var Egypt betydelig svakere enn i eldre tider, og i flere perioder hadde utlendinger erobret landet og tatt posisjonen som farao. Betydningen av farao fortsatte å svekkes, og vektleggingen på folkelig fromhet fortsatte å øke. Dyrekulter, en karakteristisk egyptisk form for dyrkelse, ble mindre populære i denne perioden, muligens som en reaksjon på usikkerhet og utenlandsk innflytelse i tiden.<ref>David (2002), s. 312–317.</ref> [[Isis]] vokste seg mer populær som en gudinne for beskyttelse, magi og personlig frelse, og ble den viktigste gudinnen i Egypt.<ref>Wilkinson (2003), s. 51, 146–149.</ref>

På 300-tallet f.Kr. ble Egypt et [[Hellenistisk sivilisasjon|hellenistisk]] [[Ptolemeiske kongedømme|kongedømme]] under [[ptolemeerdynastiet]] (305–30 f.Kr.), som tok faraos rolle. De opprettholdt den tradisjonelle religionen og fortsatte bygging eller restaureringen av templer. Det ptolemeiske kongedømmets greske herskerklasse identifisert mange av de egyptiske guddommene med sine egne.<ref name="Peacock437">Peacock (2000), s. 437–438.</ref> Fra denne krysskulturelle synkretisme oppsto [[Serapis]], en gud som kombinerte [[Osiris]] og [[Apis (gud)|Apis]] med karaktertrekk fra [[Gresk mytologi|greske guddommer]], og som ble meget populær blant den greske befolkningen i Egypt. Uansett forble de to trossystemer i stor grad adskilt, og egyptiske guddommer forble egyptiske.<ref>David (2002), s. 325–328.</ref>

Det ptolemeiske tidsalders trosforestillinger endret seg lite etter at Egypt ble en [[romersk provins]] under [[Romerriket]] i år 30 f.Kr. og hvor det ptolemeiske kongene i [[Alexandria]] ble erstattet med fjerne romerske keisere i [[Roma]].<ref name="Peacock437"/> Kulten til Isis appellerte også til grekere og romere utenfor Egypt, og i hellenistisk form spredte den seg over hele riket.<ref>David (2002), s. 326.</ref> I Egypt selv, da Romerriket ble svekket, forfalt de offisielle templene og uten deres religiøse innflytelse fra sentralt hold ble religion fragmentert og lokalisert. I mellomtiden spredte [[kristendommen]] seg over Egypt. På 200- og 300-tallet e.Kr. sørget påbud fra kristne keisere og [[ikonoklasme]] fra lokale kristne til ytterligere svekkelse av tradisjonelle trosforestillinger. Mens den beholdt sitt grep blant trofaste egyptere for en tid, begynte egyptisk religion langsomt å svinne hen.<ref>Frankfurter (1998), s. 23–30.</ref>