Redigerer Norges petroleumshistorie (avsnitt)

=== Hydro og Statoil slår seg sammen ===
I 2002 foreslo styreleder i Statoil, [[Leif Terje Løddesøl]], at petroleumsvirksomheten i de to selskapene Hydro og Statoil burde slå seg sammen.  Forslaget ble framsatt uten at han først hadde informert staten som eier,
og olje- og energiminister [[Einar Steensnæs]] (KrF) var raskt ute med å stoppe idéen. Også i 2003 uttalte både Statoil-sjefen [[Olav Fjell]] og Hydro-sjefen [[Eivind Reiten]] at det var urealistisk å 
fusjonere.<ref name=SA061219/>

De to selskapene startet hemmelige forhandlinger om sammenslåing i februar 2004, men lekkasje til pressen gjorde at forhandlingene ble stoppet.  Den tidligere toppsjefen i Statoil, Arve Johnsen, advarte mot en sammenslåing:
«Rivaliseringen mellom Hydro og Statoil har vært en viktig drivkraft i norsk olje- og gassindustri.»<ref name=SA061219>{{kilde avis|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Statoil og Hydros verden |avis=Stavanger Aftenblad |url-tilgang=abonnement |dato=19. desember 2006 |besøksdato=2020-03-10 }}</ref>

Forsøk fra både Hydro og Statoil på å ekspandere internasjonalt falt ikke entydig heldig ut.  
Statoil ble innblandet i et [[Statoils korrupsjonssak|korrupsjonssak]] i 2002/2003, i et forsøk på å etablere seg i Iran.  Hydro 
kjøpte i desember 2005 selskapet Spinnaker, for en pris på 2,45 milliarder, i et forsøk på å komme inn på det amerikanske markedet.<ref name=SA051214>{{kilde avis|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Hydro kjøper og selger |avis=Stavanger Aftenblad |url-tilgang=abonnement |dato=14. desember 2005 |besøksdato=2020-03-10 }}</ref>
Begge selskaper prøvde å komme inn i det gigantiske russiske [[Stockman|Stockman-feltet]].

[[Fil:Helge Lund, CEO - StatoilHydro.jpg|thumb|left|Helge Lund]]
I april 2006 gikk rykter om at forhandlingene mellom Hydro og Statoil var tatt opp igjen på ny.  Olje- og energiminister [[Thorhild Widvey]] (H) ville ikke kommentere ryktene. Den 18. desember 2006 kunngjorde 
konsernsjefene [[Helge Lund]] i Statoil og Eivind Reiten i Hydro at styrene i de to selskapene
hadde anbefalt en fusjon.  Hovedmotivasjonen var å stå bedre rustet til internasjonal virksomhet, når produksjonen på norsk sokkel avtok.<ref name=SA061219/> 
Russisk nei til Hydro-deltagelse på Stockman hadde vist at selskapet ikke var sterkt nok til å konkurrere 
internasjonalt.<ref name=AP061219>{{kilde avis|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=Putin ga Hydro dødsstøtet |avis=Aftenposten |url-tilgang=abonnement |dato=19. desember 2006 |besøksdato=2020-03-15 }}</ref>

Hydro hadde alt i 2004 skilt ut landbruksdelen i et egen selskap [[Yara International|Yara]]. Etter utskillelsen av petroleumsdelen var det tradisjonsrike Hydro-navnet nå knyttet til produksjon av lettmetall.  
Statsandelen i Statoil ville med fusjonen gå ned, men gjennom oppkjøp av aksjer i Hydro gikk statsandelen i det fusjonert selskapet opp til 67 %.

Fusjonen var planlagt gjennomført i tredje kvartal 2007.  
Helge Lund ble foreslått som konsernsjef for det fusjonerte selskapet og Eivind Reiten som ny styreleder.  [[Tore Torvund]] fra Hydro fikk stillingen som leder for norsk sokkel i det nye selskapet, mens [[Peter Mellbye]] fikk
ansvaret for internasjonal virksomhet.

Det var bred politisk ryggdekning for fusjonen i alle partier, bortsett fra i Rød Valgallianse.<ref name=SA061219/>
Fusjonen skjedde imidlertid ikke uten at mange var bekymret for om den nye giganten ville bli for mektig og enerådende.  Det nye selskapet ble et av de 50 største selskapene i verden, uavhengig av bransje. 
Det ville være operatør på over 40 av de daværende omkring 50 feltene på norsk sokkel.  Arbeidstakerorganisasjoner som [[SAFE]] uttrykte uro for at sammenslåingen skulle føre til færre jobber og dårligere 
arbeidsforhold.

Som ledd i videre internasjonal ekspansjon, kjøpte Statoil i april 2007 andeler i kanadisk [[oljesand]] for 12 milliarder kroner.
Utvinningsformen har store negative miljømessige konsekvenser, og oppkjøpet var kontroversielt.  For å bli vellykket, var prosjektet også avhengig av en vedvarende høy 
oljepris.<ref name=SA080428>{{kilde avis|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Gambler på høy oljepris |avis=Stavanger Aftenblad |url-tilgang=abonnement |dato=28. april 2008 |besøksdato=2020-03-10 }}</ref>

[[Fil:StatoilHydro.svg|thumb|Logo for det fusjonerte selskapet]]
Det var sterke følelser knyttet til navn og logo i begge de fusjonerte selskapene, og navnevalget for det nye selskapet skapte adskillig hodebry.  De to selskapene ble fusjonert 1. oktober 2007, med midlertidig navn StatoilHydro.  Fusjonsavtalen inneholdt en klausul om at styret skulle finne et nytt permanent navn.

I løpet av sommeren 2007 ble tilliten til Eivind Reiten svekket som følge av opsjonsavtaler for en rekke ledere i Hydro.  Avtalene ga rett til kjøp av aksjer ved avviklingen av selskapet.  
Fem dager etter den offisielle fusjonen ble det også kjent at Hydro kunne ha vært involvert i korrupsjon i kontakt med et Libya-selskap 6-8 år tilbake i tid.  
Eivind Reiten gikk da av som styreleder.<ref name=SA071005>{{kilde avis|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Hydro kan ha flere lik i lasten |avis=Stavanger Aftenblad |url-tilgang=abonnement |dato=5. oktober 2007 |besøksdato=2020-03-10 }}</ref>  [[Marit Arnstad]] fungerte som styreleder, til [[Svein Rennemo]] tok over i april 2008.