Redigerer Norge (avsnitt)

=== Språk ===
{{Utdypende artikkel|Norsk|Samiske språk|Norsk språkhistorie}}
[[Fil:Målformer i Norge.svg|miniatyr|[[Målform]]er etter kommune{{Legend|#5599FF|2=Nynorsk}}{{Legend|#E32636|Bokmål}}]]

Det norske språket er et [[nordiske språk|nordgermansk språk]] i den [[indoeuropeiske språk|indoeuropeiske]] språkfamilien. Under [[Danmark-Norge|unionen med Danmark]] fortrengte etter hvert [[dansk]] skriftspråk det opprinnelige norske [[Mellomnorsk|middelalderspråket]] som var basert på [[norrønt språk]]. Etter oppløsningen av unionen med Danmark i 1814 oppstod det etter hvert to retninger i arbeidet mot et eget nasjonalspråk i det selvstendige Norge (i [[personalunion]] med Sverige). Den ene retningen innebar en gradvis fornorskning av det danske skriftspråket, basert på såkalt [[dannet dagligtale]], hvorav [[Knud Knudsen]] var en viktig pådriver. Den annen retning var et nytt norsk skriftspråk basert på såkalte ''ubedervede'' norske dialektene, altså ikke påvirket av fremmedspråket [[dansk]], hvilket ble skapt av filologen [[Ivar Aasen]]. Som et resultat av dette har Norge i dag to offisielle skriftnormaler eller [[målform]]er, [[bokmål]] som altså stammer fra dansk skriftspråk og dansk-norsk talespråk, og [[nynorsk]] som stammer fra Aasens skriftnorm. I dag normeres disse av [[Språkrådet]]. I tillegg opprettholder riksmålsbevegelsen sin egen skriftnormal [[riksmål]], som i hovedsak er sammenfallende med moderat bokmål. I høyere årstrinn i grunnskolen og i videregående skole undervises det i og gis karakter i både bokmål og nynorsk. Elever med annet morsmål enn norsk kan søke om fritak fra vurdering i sidemål. Et annet resultat er den såkalte [[Den norske språkstriden|språkstriden]] mellom forkjempere av de to målformene som i varierende grad har ridd landet siden begynnelsen av 1900-tallet. De to offisielle målformene av norsk anses{{av hvem}} som en viktig grunn til at det i Norge er stor aksept for bruk av [[dialekt]]er i situasjoner hvor det i de fleste andre land er vanlig å slå over til [[standardspråk]].

Majoriteten av den norske befolkningen skriver bokmål. Andelen nynorskelever i grunnskolen nådde en topp på rundt en tredjedel i 1943, men falt frem mot 1970-årene til omkring 15&nbsp;%. På den annen side står nå nynorsken sterkere i sine kjerneområder enn den gjorde da den nettopp var stemt inn i skolene. Det nynorske skriftspråkets tilbakegang i skolene skyldes delvis at bokmål ble gjeninnført i mange skolekretser før nynorsken fikk festet seg, særlig i Nord-Norge og Trøndelag, delvis sammenslåing av mindre nynorskbrukende skolekretser med større bokmålskretser, og delvis større folkevekst i byene, som tradisjonelt har brukt bokmål. Årsakene til at nynorsken ikke fikk fotfeste i større deler av landet er usikker. En medvirkende årsak kan være at bokmålets stilling ble styrket gjennom sin dominans i massemediene som vokste frem etter krigen. I dag{{når}} er det ca. 12&nbsp;% av elevene i grunnskolen som har nynorsk som hovedmål.

Språkreglene i sameloven slår fast at [[norsk]] og [[samisk]] (herunder [[sørsamisk]], [[lulesamisk]], [[nordsamisk]]) er likeverdige språk i Norge. Det følger av sameloven at det gjelder særlige bestemmelser i et eget «forvaltningsområde» for samisk språk, der norsk og samisk er likestilt.<ref>[http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1987-06-12-56#KAPITTEL_3 Sameloven kap. 3 trådte i kraft 01.01.1992]</ref><ref>{{Kilde www| url=http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/nouer/1995/nou-1995-18/35/2/6.html|utgiver=Kunnskapsdepartementet|tittel=NOU 1995: 18 – Ny lovgivning om opplæring}}</ref>

Norge ratifiserte i 1993 den europeiske minoritetsspråkpakten, og da ble i tillegg [[kvensk]], [[romanes]] og [[Romani rakripa|romani]] definert som offisielle minoritetsspråk som Norge har et særskilt ansvar for å bevare.<ref>{{Kilde www|url=http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/tema/nasjonale_minoriteter/midtspalte/minoritetssprakpakta.html?id=86936|tittel=Minoritetsspråkpakten|utgiver=Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.regjeringen.no/nn/dep/kud/dokument/proposisjonar-og-meldingar/stortingsmeldingar/2007-2008/stmeld-nr-35-2007-2008-/4/2/2.html|utgiver=Kulturdepartementet|tittel=St.meld. nr. 35 (2007–2008) – Mål og meining}}</ref> Kvensk, romanes og romani er truet av utryddelse.<ref>[http://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/spraknytt-12015/nar-sprak-skal-reise-seg/ «Når språk skal reise seg»] {{Wayback|url=http://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/spraknytt-12015/nar-sprak-skal-reise-seg/|date=20151117032454}}, ''Språknytt'', 1, 2015. Besøkt 15. november 2015. Sitat: «Språkrådet arbeider for å ta vare på og fremme de nasjonale minoritetsspråkene kvensk, norsk romani (språket til taterne/romanifolket) og romanes (språket til romfolket), som alle regnes som truede og har fått et særskilt folkerettslig vern.».</ref> Tidligere snakket man også [[pitesamisk]] og [[umesamisk]], men disse språkene har bare overlevd i Sverige og selv der er det bare noen få som fremdeles mestrer språket. Tidligere ble også [[skoltesamisk]] snakket, dette språket snakkes fortsatt av noen få i Finland og Russland.

Et annet minoritetsspråk som har blitt brukt lenge i Norge er [[norsk tegnspråk]]. Språket finnes i to hoveddialekter, som har opphav i miljøene ved de to eldste døveskolene i Oslo og Trondheim. Språket ble styrket gjennom språkmeldingen av 2008, der det fikk en offisiell status som språk i Norge, noe Døveforbundet lenge hadde kjempet for.<ref>{{Kilde www|url=http://www.regjeringen.no/nn/dep/kud/dokument/proposisjonar-og-meldingar/stortingsmeldingar/2007-2008/stmeld-nr-35-2007-2008-.html?id=519923|tittel=St.meld. nr. 35. Mål og meining : Ein heilskapleg norsk språkpolitikk|dato=2008-06-27|utgiver=Kultur- og kirkedepartementet}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.6116963|tittel=Tegnspråk blir offisielt språk|utgiver=NRK|dato=2008-06-26}}</ref>

Innvandringen til Norge fra den siste halvdel av det 20. århundre har brakt nye folkegrupper til Norge med egne språk som for eksempel [[urdu]], [[arabisk]], [[vietnamesisk]] og [[somali]]. Disse språkene har ingen offisiell status i Norge.