Redigerer Nord-Korea (avsnitt)

==Samfunnet==
===Menneskerettigheter===
[[Fil:Propaganda North Korea.jpg|thumb|[[Propaganda]]plakat i Nord-Korea.]]
En FN-kommisjonen opprettet i 2013 for å avklare Nord-Koreas brudd på menneskerettighetene la en rapport fram i 2014 som konstaterer at landet har begått grove brudd på disse rettighetene og som [[forbrytelser mot menneskeheten]] er de sammenlignbare med de som ble begått av [[Nazisme|nazistene]] under [[den andre verdenskrig]].<ref name="Eklo">Eklo, Nora: [http://ungdomspanelet.fn.no/2014/02/tortur-voldtekt-og-henrettelser-ny-rapport-fra-fn-angaende-nord-korea/ «Tortur, voldtekt og henrettelser: ny rapport fra FN angående Nord-Korea»] {{Wayback|url=http://ungdomspanelet.fn.no/2014/02/tortur-voldtekt-og-henrettelser-ny-rapport-fra-fn-angaende-nord-korea/ |date=20140319043326 }}, ''Ungdomspanelet'', FN-sambandet.</ref><ref>Mon, Su Thet (17. februar 2014): [http://www.nrk.no/verden/nord-korea-raser-mot-fn-rapport-1.11549568 «FN: – Forbrytelsene i Nord-Korea er slående like nazistenes grusomheter»], ''NRK''</ref> Kommisjonens rapport er basert på nordkoreanske flyktninger sine historier, og den grusomme situasjonen i straffeleirene kommer fram. Vitner forteller om [[tortur]], henrettelser, seksuelle overgrep, innskrenkninger på matrasjoner og ekstrem politisk undertrykking. Kvinner blir [[Voldtekt|voldtatt]] av leirledelsen, og deretter drept for å fjerne alle bevis.<ref>Walker, Peter (17. februar 2014): [http://www.theguardian.com/world/2014/feb/17/torture-executions-rapes-north-korea-human-rights Torture, executions, rapes: the UN's dossier on North Korea's state abuses], The Guardian</ref>

En [[Amnesty]]-rapport om Nord-Korea hevder landets største fangeleir holder minst 100 000 mennesker, på et område som er større enn [[Oslo]] i utstrekning. Mange vet ikke engang hvorfor de sitter der, men trolig blir hele familier sendt til fangeleirer dersom ett familiemedlem er en potensiell trussel mot regimet. De fleste som sitter i fangeleirer er politiske fanger, kristne og andre religiøse, de som har prøvd å rømme, samt nordkoreanere som har hatt kontakt med verden utenfor.<ref name="Eklo"/> Nord-Koreas utenriksdepartement kaller rapporten «løgn og oppspinn som med overlegg er funnet på av fiendtlige styrker».<ref>[http://klassekampen.no/article/20140222/NTBU/1567330280#sthash.Dtdx4Hqx.dpuf «Nord-Korea avviser FN-rapport om menneskerettighetsbrudd»], ''Klassekampen'' 22. februar 2014</ref>

I verden rundt har arbeidsleirene i Nord-Korea vakt liten interesse. Selv om det er kommet mange avsløringer i forskningsrapporter og dokumentarer, har [[Sør-Korea]] ventet i nesten et tiår før de kritiserte Nord-Korea for brudd på [[menneskerettighetene]]. Dersom man bryter en eller flere regler i Nord-Korea, blir de fleste sendt i arbeidsleirer. Ved hjelp av satellittbilder har man funnet ut hvor i Nord-Korea fangeleirene ligger.<ref>[http://freekorea.us/camps/ North Korea’s Largest Concentration Camps on Google Earth], One Free Korea</ref> Kun i en av leirene, camp 15, kan man slippe ut, ved å jobbe seg fri. Først må man da lære seg noen av Kim Jong-IIs tekster utenat samt følge reglene i leiren. 

Dersom man er så heldig å bli sluppet fri, blir man fremdeles overvåket av [[politiet]]. Dersom en av fangene klarer å flykte fra leiren, men senere blir tatt blir man drept foran de andre fangene som en lærepenge for å hindre de andre i å gjøre det samme. Fangene lever kun på mais og salt, og jobber 12-15 timer hver dag. De færreste av dem lever lenger enn til de er 50 år. De fleste dør på grunn av feilernæring, under arbeidsulykker og under forhør.<ref>Harden, Blaine (16. oktober 2011): [http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kim-Jong-Ils-slaver-vitner-om-Nord-Koreas-arbeidsleire-5581522.html#.Uj8ILxZQZ6g Kim Jong-Ils slaver vitner om Nord-Koreas arbeidsleire], Aftenposten</ref>

Ellers kan her tilføyes at det nordkoreanske justissystemet baserer mye av sin virksomhet på et forholdsvis finmasket nettverk av angivere, som har vært elever ved egne angiverskoler. Ikke sjelden forekommer det at hele, eller deler av, familiestrukturer går i oppløsning, på grunn av en utstrakt angiver og tysteraktivitet rettet mot egne familiemedlemmer og slektninger.

=== Utdannelse ===
;Grunnleggende undervisning

[[Fil:Mangyondae Schoolchildrens Palace in Pyongyang 04.jpg|miniatyr|En ung jente i en skole i [[Mangyongdae]].]]
[[Utdannelse]] i Nord-Korea er obligatorisk fram til [[videregående skole]]. Staten skaffer også skoleuniformer uten kostnader fram til tidlig i 1990-årene.<ref>[https://archive.today/20121212121619/lcweb2.loc.gov/cgi-bin/query/r?frd/cstdy:@field(DOCID+kp0055) «North Korea – Education Overview»], ''Library of Congress''.</ref><ref>[http://www.dailynk.com/english/read.php?cataId=nk02900&num=6466 «Political Life Launched by Chosun Children's Union»]. ''Daily NK''.</ref> [[Heuristikk]] (læren om hvordan man best oppnår og lagrer kunnskap) er aktivt benyttet for å utvikle uavhengighet og kreativitet hos elevene.<ref>[https://archive.today/20121212124233/lcweb2.loc.gov/cgi-bin/query/r?frd/cstdy:@field(DOCID+kp0056) «Educational themes and methods»]. ''Lcweb2.loc.gov''.</ref> Obligatorisk utdannelse varer i minst elleve år og består av ett år med forskole, fire år med grunnskole og seks med videregående skole. Undervisningens pensum har både et akademisk som et politisk innhold.<ref>[https://archive.today/20121213074126/lcweb2.loc.gov/cgi-bin/query/r?frd/cstdy:@field(DOCID+kp0057) «Primary and Secondary education»]. ''Lcweb2.loc.gov''.</ref>

Nord-Korea er et av de mest lesekyndige land i verden med et gjennomsnittlig grad av lese- og skrivekunnskap på hele 99 %.<ref name="cia-kn"/> I henhold til menneskeaktivisten [[Shin Dong-hyuk]] blir barn som holdes innesperret i [[konsentrasjonsleir]]er også gitt en form for undervisning.<ref>Radio Free Asia: [http://www.unhcr.org/refworld/docid/496234b723.html «Korean gulag escapee speaks out»], 30. november 2008</ref> Grunnleggende skole kalles for folkets skole, og barn begynner undervisningen når de er seks år gamle. Fra de er ti til de er seksten går de på en vanlig videregående skole, eller en særskilt videregående skole, avhengig av deres spesialiteter.

;Høyere undervisning
[[Fil:North Korea-Pyongyang-Kim Il-sung University-01.jpg|miniatyr|Kim Il-sung-universitetet.]]
[[Høyere utdannelse]] er ikke obligatorisk i Nord-Korea. Den er sammensatt av to systemer: akademisk høyere utdannelse og høyere utdannelse for fortsatt undervisning. Systemet for akademisk høyere utdannelse omfatter tre former for institusjoner: universiteter, profesjonelle skoler og tekniske skoler. Studenter som studerer for [[mastergrad]] og [[doktorgrad]] går på universiteter, og tilsvarende for fortsatt høyere utdannelse. De to mest kjente universitetene i Nord-Korea er [[Kim Il-sung-universitetet]] og [[Pyongyang vitenskapelige og teknologiske universitet]], begge i [[Pyongyang]]. Det førstnevnte, opprettet i oktober 1946, er en eliteinstitusjon som har 16 000 hel og deltidsstudenter i henhold til 1990-årene, og er i henhold til en observatør, «pinakkelen i det nordkoreanske utdannelse og sosiale systemet».<ref>[https://archive.today/20120714112705/lcweb2.loc.gov/cgi-bin/query/r?frd/cstdy:@field(DOCID+kp0059) «North Korea – Higher education»]. ''Lcweb2.loc.gov''.</ref> Det finnes også et tredje universitetet kalt for [[Kim Chaek tekniske universitet]] som spesialiserer seg på [[informasjonsteknologi]] og kjernefysisk forskning.<ref>[http://www.nti.org/facilities/757/ Kim Chaek University of Technology | Facilities]. NTI.</ref>

=== Helse ===
[[Fil:North Korea-Pyongyang Maternity Hospital-04.jpg|thumb|right|En tannlegeklinikk i ett av Nord-Koreas største sykehus.]]
Nord-Korea har en nasjonal [[medisin]]sk tjeneste og system for helseforsikring som er tilgjengelig for alle. I 2001 brukte Nord-Korea 3 % av sitt [[bruttonasjonalprodukt]] på helsebehandling. I begynnelsen av 1950-årene la landet stor vekt på medisin og helse, og mellom 1955 og 1986 vokste antallet sykehus fra 285 til 2 401, og antallet klinikker fra 1 020 til 5 644.<ref>[http://country-studies.com/north-korea/public-health.html «North Korea Public Health»], Country Studies</ref> Det er sykehus knyttet til fabrikker og gruver. Siden 1979 har det blitt lagt mer vekt på tradisjonell koreansk medisin basert på behandling med urtemedisin og [[akupunktur]]. Et nasjonalt telemedisinsk nettverk ble opprettet i 2010. Det knytter Kim Man Yu-sykehuset i Pyongyang med ti andre medisinske fasiliteter i provinsene.<ref>[http://seattletimes.com/html/nationworld/2011710932_apasnkoreawho.html «NKorea launches telemedicine network with WHO help»]   {{Wayback|url=http://seattletimes.com/html/nationworld/2011710932_apasnkoreawho.html |date=20140714160851 }}. ''The Seattle Times''. 27. april 2010.</ref>

Nord-Koreas helsesystem har derimot vært i bratt nedgang siden 1990-årene grunnet naturkatastrofer, økonomiske problemer, og mangel på mat og energi. I 2001 manglet mange sykehus og klinikker vesentlige medisiner, utstyr, rent vann og elektrisitet.<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/asia-pacific/1666806.stm «N Korea healthcare 'near collapse'»]. ''BBC News''. 20. november 2001.</ref>

Bortimot hele befolkningen har tilgang til [[vann]] og sanering, men det er ikke alltid vann som kan drikkes. Smittsomme sykdommer som [[tuberkulose]], [[malaria]] og [[gulsott]] er betraktet som [[endemi]]sk for landet.<ref>[https://web.archive.org/web/20080711165256/http://www.state.gov/p/eap/rls/rm/2003/21269.htm «Life Inside North Korea»]. U.S. Department of State. Arkivert fra [http://web.archive.org/web/20030814131441/http://www.state.gov/p/eap/rls/rm/2003/21269.htm originalen] den 11. juli 2008.</ref> [[Tuberkulose]] er vanligste dødsårsak i Nord-Korea. [[Forventet levealder]] i Nord-Korea er 70 år (i 2012), ifølge [[Verdens helseorganisasjon]] (WHO), det samme som det var i 1990.<ref>[http://apps.who.int/gho/data/node.main.688?lang=en]</ref>

Helsesystemet har blitt et kontroversielt emne for Verdens helseorganisasjon, som har beskrevet det som «misunnelsesverdig for utviklingslandene» samtidig som det anerkjente at «utfordringer gjenstår, inkludert dårlig infrastruktur, mangel på utstyr, feilernæring, og mangel på medisiner». [[Amnesty International]] hevder at det lider av sykehus som bare delvis fungerer og «mangler det meste av medisiner og utstyr», dårlig hygiene og epidemier, at amputasjoner ble utført uten bedøvelse, og at leger ble bestukket med [[penger]], [[sigarett]]er og [[alkohol]] for å gi pasienter behandling. Angående dette har [[BBC]]s Imogen Foulkes sagt at et antall byråer i [[FN]] har hjelpeprogrammer i Nord-Korea og er antatt å være tilbakeholdne med åpen å kritisere landet i frykt for det vil skade deres arbeid der.<ref name="healthbbc2010">[http://www.bbc.co.uk/news/world-asia-pacific-10665964 «Aid agencies row over North Korea health care system»]. ''BBC News''. 10. juli 2010.</ref><ref>Trøite, Jenny Kanestrøm (15. juli 2010): [http://www.nrk.no/verden/--nord-koreas-helsesystem-forfaller-1.7211324 «Nord-Koreas helsesystem forfaller»], ''NRK''</ref>

=== Hungersnød ===
{{utdypende artikkel|Hungersnøden i Nord-Korea 1994–1998}}

I 1990-årene sto Nord-Korea overfor et betydelige økonomiske sammenbrudd, inkludert en rekke av [[naturkatastrofe]]r, økonomisk vanstyre og alvorlig mangel på ressurser etter sammenbruddet av den kommunistiske [[Østblokken]]. Sammenlagt medførte dette til mangel på grunnleggende matvarer som [[korn]] på mer enn 1 million tonn fra hva landet trengte for landets innbyggere i henhold til internasjonal akseptert minimum kosthold.<ref>Federal Research Division of the US Library of Congress (2007): [http://countrystudies.us/north-korea/49.htm «North Korea – Agriculture»]. Country Studies.</ref> Innenlands ble den nordkoreanske sulten kalt for «den besværlige marsjen» etter at mellom 300 000 og 800 000 av innbyggerne døde årlig i løpet av en treårig hungersnød, og hvor de verste året var i 1997.<ref name="famine">Lee, May (19. august 1998): [https://web.archive.org/web/20070209071653/http://www.cnn.com/WORLD/asiapcf/9808/19/nkorea.famine/ «Famine may have killed 2 million in North Korea»]. ''CNN''. Arkivert fra originalen den 9. februar 2007.</ref> Dødsfallene var mest sannsynlig knyttet til sykdommer forsaket av sult som [[pneumoni]], [[tuberkulose]] og [[diaré]] framfor sulten i seg selv.<ref name="famine"/>

I begynnelsen av 1997 begynte USA å frakte matvarehjelp med skip til Nord-Korea via Forente nasjoners [[Verdens matvareprogram]] (WFP) for å bekjempe sultkatastrofen. Antallet skipslaster toppet seg i 1999 med bortimot 700 000 tonn, noe som gjorde USA til den største utenlandske bidragsyteren av nødhjelp til landet.<ref>Manyin, Mark E. & Nikitin, Mary Beth (26. april 2012): [http://www.fas.org/sgp/crs/row/R40095.pdf «Foreign Assistance to North Korea»] (PDF), Congressional Research Service Report for Congress. fas.org</ref> Under [[George W. Bushs regjering|Bush-administrasjonen]] ble hjelpen drastisk redusert år for år fra 350 000 tonn i 2001 til 40 000 tonn i 2004.<ref>Solomon, Jay (20. mai 2005): [https://web.archive.org/web/20070216001402/http://www.globalpolicy.org//socecon/hunger/relief/2005/0520nkorea.htm «US Has Put Food Aid for North Korea on Hold»]. ''Wall Street Journal''. Arkivert fra [http://www.globalpolicy.org//socecon/hunger/relief/2005/0520nkorea.htm originalen] den 16. februar 2007</ref> Jordbruksproduksjonen hadde økt fra rundt 2,7 millioner tonn i 1997 til 4,2 millioner tonn i 2004.<ref name="assistance">[https://web.archive.org/web/20070309205512/http://internationalrelations.house.gov/archives/109/4-06usaid.pdf «Report on U.S. Humanitarian assistance to North Koreans»] (PDF). United States House Committee on Foreign Affairs. 15 April 2006. Arkivert fra [http://internationalrelations.house.gov/archives/109/4-06usaid.pdf originalen] (PDF) den 9. mars 2007</ref>

I 2006 rapporterte [[Amnesty International]] at en undersøkelse av den nasjonale ernæringstilstanden som ble gjennomført av den nordkoreanske regjeringen, Verdens matvareprogram, og [[UNICEF]], avdekket at 7 % av barna var alvorlig underernært; 37 % var kronisk underernært; 23,4 % var undervektig; og en av tre mødre var underernært og [[anemi]]ske som resultat av langvarig hungersnød. Inflasjonen som ble forsaket av en del av de økonomiske reformene i 2002, inkludert politikken ''[[Songun]]'' («Militæret først»), som er blitt sitert som årsaken for de økte prisene på grunnleggende matvarer.<ref>[https://web.archive.org/web/20070529223004/http://web.amnesty.org/report2006/prk-summary-eng «Asia-Pacific : North Korea»]. ''Amnesty International''. 2007. Arkivert fra [http://web.archive.org/web/20070429103900/http://web.amnesty.org/report2006/prk-summary-eng originalen] den 29. mai 2007</ref> I 2013 ble det rapportert hungersnød i deler av Nord-Korea, og drev enkelte til [[kannibalisme]]. Det er eksempelvis hevdet at en mann gravde opp liket av sitt barnebarn for å spise det og en annen som kokte sitt barn og spiste kjøttet.<ref name="independent.co.uk">Williams, Rob (28. januar 2013): [http://www.independent.co.uk/news/world/asia/north-korean-cannibalism-fears-amid-claims-starving-people-eat-children-and-corpses-8468781.html «North Korean cannibalism fears amid claims starving people forced to desperate measures – Asia – World»] {{Wayback|url=http://www.independent.co.uk/news/world/asia/north-korean-cannibalism-fears-amid-claims-starving-people-eat-children-and-corpses-8468781.html |date=20130128045812 }}. London: ''The Independent''.</ref> En annen mann skal etter sigende ha blitt henrettet etter å ha myrdet sine to barn for å få noe å spise.<ref name="independent.co.uk"/> Imidlertid har Verdens matvareprogram rapportert feilernæring og matmangel, men ikke sult.<ref>[http://www.wfp.org/countries/korea-democratic-peoples-republic-dprk/overview «Korea, Democratic People's Republic (DPRK)»], ''United Nations World Food Programme – Fighting Hunger Worldwide''. WFP.</ref>

=== Media ===
Media i Nord-Korea er blant de mest strengeste kontrollerte av myndighetene i verden. Den nordkoreanske lovgivningen støtter formelt [[Trykkefrihet|trykk-]] og [[ytringsfrihet]], men myndighetene forbyr utøvelsen av disse rettighetene. I en rapport fra 2013 har organisasjonen [[Reportere uten grenser]] rangert trykkefriheten i Nord-Korea til 177.-plass av 178; kun over [[Eritrea]].<ref>[http://en.rsf.org/spip.php?page=classement&id_rubrique=1034 Annual Press Freedom Index]   {{Wayback|url=http://en.rsf.org/spip.php?page=classement&id_rubrique=1034 |date=20120127185207 }}</ref><ref>[http://en.rsf.org/press-freedom-index-2013,1054.html «Press Freedom Index 2013»]   {{Wayback|url=http://en.rsf.org/press-freedom-index-2013%2C1054.html |date=20130215183842 }}. ''Reporters Without Borders''.</ref> Kun nyheter som favoriserer regimet er tillatt, mens nyheter som dekker de økonomiske og politiske problemene i landet, og utenlandsk kritikk av myndighetene, er ikke tillatt.<ref>[http://news.bbc.co.uk/1/hi/world/asia-pacific/6037715.stm «Meagre media for North Korea»], ''BBC'', 10. oktober 2006.</ref> Media opprettholder personkulten til [[Kim Jong-un]], og rapporterer jevnlig om hans daglige aktiviteter. Den fremste nyhetsformidleren i Nord-Korea er [[Korean Central News Agency]], Det sentrale koreanske nyhetsbyrået.

En omfattende prosess går forut alt som går ut i innenlandsk media. Det er streng [[sensur]] på alt som skal trykkes i avisen eller fortelles i nyhetene, og den må blant annet gjennom seks sensurstasjoner for å få godkjent hva som skrives. Blant annet er det ikke lov å snakke kritisk om landets ledere, myndigheter, økonomi eller militær. Derimot er det populært å snakke nedsettende om USA, Japan eller Sør-Korea, om store gaver til statsministeren fra utlandet, og glorifiseringen av landets ledere. Mediene beskriver lander som et [[paradis]] på jord, og sprer propaganda om landet, utlandet og de store lederne.<ref>Harlan, Chico (4. mai. 2013): [http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Tusener-star-bak-propagandaen-i-Nord-Korea-7191350.html#.Ul5X-RaU6vt «Tusener står bak propagandaen i Nord-Korea»], ''Aftenposten''</ref>

Nord-Korea har 12 hovedaviser og 20 betydelige periodiske, alle av varierende utgivelsestakt og alle utgitt i Pyongyang.<ref>Pervis, Larinda B. (2007): ''North Korea Issues: Nuclear Posturing, Saber Rattling, and International Mischief''. Nova Science Publishers. ISBN 978-1-60021-655-8. s. 22</ref> Blant de fremste avisene er ''Rodong Sinmun'', ''Joson Inmingun'', ''Minju Choson'', og ''Rodongja Sinmum''. Det er ikke kjent at noen form for privat presse eksisterer.<ref>Liston-Smith, Ian (10. oktober 2006): [http://news.bbc.co.uk/1/hi/world/asia-pacific/6037715.stm «Meagre media for North Koreans»]. ''BBC News''.</ref> I januar 2012 åpnet det [[USA|amerikansk]] [[nyhetsbyrå]] [[Associated Press]] et kontor i Pyongyang for å dekke nyheter innenfor Nord-Korea.<ref>Calderone, Michael (16. januar 2012): [http://www.huffingtonpost.com/2012/01/16/associated-press-north-korea-bureau-pyongyang_n_1208159.html «Associated Press North Korea Bureau Opens As First All-Format News Office In Pyongyang»]. ''The Huffington Post''.</ref>

En undersøkelse bestilt av det [[Utenriksdepartementet (USA)|amerikanske utenriksdepartementet]] viser at, til tross for meget strenge reguleringer og harde straffer, har nordkoreanere, særlig eliten, økende tilgang til nyheter og annen media utenfor den statskontrollerte nordkoreanske media.<ref name="intermedia">Kretchun, Nat; Kim, Jane (10. mai 2012): [http://audiencescapes.org/sites/default/files/A_Quiet_Opening_FINAL_InterMedia.pdf «A Quiet Opening: North Koreans in a Changing Media Environment»] {{Wayback|url=http://audiencescapes.org/sites/default/files/A_Quiet_Opening_FINAL_InterMedia.pdf |date=20130114225639 }} (PDF). ''InterMedia''. Sitat: «The primary focus of the study was on the ability of North Koreans to access outside information from foreign sources through a variety of media, communication technologies and personal sources. The relationship between information exposure on North Koreans’ perceptions of the outside world and their own country was also analyzed.»</ref> Mens tilgang til [[internett]] er strengt kontrollert, er det stadig flere som hører på radio og ser på DVD, og motta fjernsynssendinger fra nabostatene er også mulig i grenseområdene.<ref name="intermedia"/> En sørkoreansk professor hevdet at spredningen av billige, kinesiskbygde, portable TV-er med [[EVD]]-spillere (en optisk disk tilsvarende [[DVD]]), gjør det langt vanskeligere for de nordkoreanske myndighetene å slå ned på at innbyggerne ser på sørkoreanske videoer.<ref>[http://www.koreaobserver.com/spread-portable-evd-players-fueling-korean-wave-n-korea-8364/ «Spread of portable EVD players fueling ‘Korean wave’ in N. Korea»]. ''The Korea Observer''. 22. oktober 2013.</ref><ref>[http://www.thetimes.co.uk/tto/news/world/asia/article3918883.ece North Korea: 80 executed for ‘watching illegal television programmes’] ''The Times'', 13. november 2013, tilgang krever abonnement utover ingress.</ref> Det motsatte er det nordkoreanske nettstedet ''Uriminzokkiri'' (med server i Kina) som jevnlig utgir statlig propaganda og angrep på USA, Sør-Korea, og andre.<ref>[http://www.telegraph.co.uk/news/worldnews/asia/northkorea/9849231/North-Korea-video-shows-US-city-under-attack.html «Video: North Korea video shows US city under attack»] {{Wayback|url=http://www.telegraph.co.uk/news/worldnews/asia/northkorea/9849231/North-Korea-video-shows-US-city-under-attack.html |date=20140609224114 }}. London: ''Telegraph''. 5. februar 2013.</ref> Det finnes ca 3,9 telefoner eller mobilforbindelser pr. 100 innbyggere i landet.<ref>[http://www.globalis.no/Land/Nord-Korea/%28show%29/indicators «Nord-Korea»] {{Wayback|url=http://www.globalis.no/Land/Nord-Korea/%28show%29/indicators |date=20131016102706 |df=iso }}, ''Globalis.no''</ref>

Radio- og TV-apparater som kjøpes i Nord-Korea er forhåndsinnstilte til bare å kunne motta de statlige frekvensene. Apparatene er forseglet med en etikett som skal forhindre tukling med utstyret. Å manipulere slik at man kan motta radio- eller tv-sendinger fra utlandet er streng straffbart. 22 timer i døgnet sender den nordkoreanske statskringkastingen nasjonale radioprogrammer supplert med lokale sendinger. På offentlige plasser og i fabrikker er det installert høyttalere som kringkaster de statlige radiosendingene.<ref>Chun, Susan (27. februar 2008): [http://edition.cnn.com/2008/WORLD/asiapcf/02/27/cho.dissidentradio/index.html «Radio gives hope to North and South Koreans»], ''CNN''</ref>

Nord-Korea har [[internett]], men kun en egen, lukket nettversjon. Kun et fåtall av innbyggerne som har PC har tilgang. Internettet er i praksis et [[intranett]] kalt ''Kwangmyong'' som er satt opp av myndighetene. Noen få hundre statsansatte personer har tilgang til å arbeide opp mot den. Myndighetene overvåker nøye hvilke nettsider de er inne på.<ref>Bakken, Laila Ø. (10. januar 2013): [http://www.nrk.no/verden/google-ber-nord-korea-apne-seg-1.10867670 Google ber Nord-Korea åpne seg], NRK</ref>