Redigerer Natur (avsnitt)

=== Estetikk og skjønnhet ===
[[Fil:Church Heart of the Andes.jpg|mini|The Heart of the Andes av [[Frederic Church]] (1826–1900) som stod i den romantiske tradisjonen på 1800-tallet. Romantikken var en motbevegelse til rasjonalismen i opplysningstiden, der en  ofte skildret naturens rikdom og skjønnhet.]]

Naturens skjønnhet har historisk vært et viktig tema i kunst og litteratur. At naturen har blitt skildret i kunst, fotografi, poesi og annen litteratur viser den styrken mange mennesker forbinder naturens skjønnhet med. Årsakene til at denne tilknytningen eksisterer, og hva den består av, studeres i den grenen av filosofien som kalles [[estetikk]]. Kunstnerisk skildring av naturlandskaper i malerier begynte for meget lang tid siden. En tidlig tradisjon av [[landskapsmaleri]] begynte i Kina under [[Tang-dynastiet]] (618–907). Tradisjonen med å representere naturen slik den er, ble et av målene for kinesisk kunst og påvirket også kunsten generelt i Asia.

I Vesten skjedde den første store filosofiske utviklingen innenfor estetikk i forhold til naturen på 1700-tallet. Konseptet ble gitt sin klassiske formulering i den tyske filosofen [[Immanuel Kant]]s (1724–1804) store verk ''[[Kritikk av den rene fornuft]]'', der naturen ble brukt som et eksempel på estetisk erfaring. Kant hevdet at naturens skjønnhet var overlegen kunsten.<ref name="Kant">{{Kilde www | forfatter= Carlson, Allen | url= https://plato.stanford.edu/archives/fall2023/entries/environmental-aesthetics/ | tittel= Environmental Aesthetics  | besøksdato= 26. november 2023 | utgiver= The Stanford Encyclopedia of Philosophy | arkiv_url= | redaktør = Edward N. Zalta & Uri Nodelman| dato = 2023 | format= }}</ref>

Kants begrep det ''interesseløse velbehag'' ga grunnlag for å forstå naturens estetiske dimensjoner i form av tre distinkte konsepter. Det første innebar ideen om det vakre, som gjelder for «temmede» og oppdyrkede hager og landskap. Den andre sentrerte seg om ideen om det [[sublime]].<ref name="Kant" /> Kant brukte begrepet «det opphøyede» og mener at bare naturen, ikke kunsten, kan være sublim eller opphøyd. Mens det skjønne handler om harmoni, dreier det sublime seg om det motsatte. Naturen beskrev han som en kollosal makt som kan knuse mennesket, innbilningskraften strekker ikke til og det eneste som blir igjen, er en beundring eller aktelse for noe veldig. Eksempler på dette er fjell, havet eller verdensrommet.<ref>Svendsen, Lars Fredrik Händler: {{snl|sublim|Sublim}} 18. mai 2021</ref> Naturen kan på dette grunnlaget bli estetisk verdsatt, snarere enn bare fryktet eller foraktet. Det tredje konsept var forestillingen om det pittoreske. Det pittoreske er typisk en mellomting mellom det som oppleves som enten sublimt eller vakert, og er komplekst og eksentrisk, variert og uregelmessig, rikt og kraftfult.<ref name="Kant" />

Miljøestetikk er et relativt nytt delfelt av filosofisk estetikk. Den oppsto innen analytisk estetikk rundt 1970-årene. Denne grenen av filosofien utforsker den estetiske verdsettelsen av naturlige miljøer.<ref name="Kant" />