Redigerer Motreformasjon og religionskrig (1556–1648) (avsnitt)

==== Fattigdom, forbrytelse og seksualmoral====
[[Fil:Burning of Sodomites.jpg|miniatyr|Illustrasjon av to menn som ble brent på bålet i Zürich for å ha vært homofile i 1483. Hundre år senere var straffen like streng.]]
Prostitusjon hade tidligere vært et nødvendig onde, og det fantes offisielle bordeller. Disse ble i stadig grad begrenset. Særlig nord i Europa ble fellesbordellene stengt. Prostitusjon kunne straffes med piskeslag og opphold i fengsel eller syfilisfengsel. Det stoppet ikke prostitusjonen. Fattigdommen var stor, og omtrent halvparten av innbyggerne i byene i denne perioden besto av folk som ikke hadde råd til å betale skatt, og bodde på ettromsleiligheter og levde av kroppsarbeid der de kunne finne det. For mange var prostitusjon eneste utvei. Dermed dukket ulovlige bordeller opp inne i byen. Prostituerte kunne også bevege seg utenfor bymurene, der reglene var annerledes. I Firenze valgte de å løse dette ved å pålegge prostituerte en fellesskatt som skulle gå til klostre for kvinner som ønsket å gå ut av prostitusjonen.<ref name="fss">Side 228-232, Wiesner-Hanks</ref> Prostitusjon trengte ikke være en heltidsjobb. Flere som jobbet fr eksempel som vaksekoner, krovertinner eller som selgere på boder på markedet kunne spe på den dårlige innekten med prostitusjon.<ref name="scs">Side 304-311, Wiesner-Hanks</ref>

Prostitusjon og tigging, begge sterkt sett ned på, ble forstått som resultat av ekstrem fattigdom. På 1500-tallet gjennomførte mange byer hjelpeprogrammer for de fleste, der veldedighet var viktig. Det var også viktig å finne jobber til de som kunne jobbe. Fattige ble imidlertid delt inn mellom de verdig trengende og uverdige. De verdige var respektable mennesker med vanskelige situasjoner, som foreldreløse, enker, eldre og arbeidende familier med mange barn og de som var begrenset av skydom eller uhell. De uverdige var «løsgjengere» og «døgenikter» fra andre steder. De verdig trengende skulle tas vare på i egne hjem eller sykehus, mens de uverdige måtte sendes til arbeidshus sammen med gjeldsskyldnere og folk som avventet dom etter å ha blitt funnet skyldige. De uverdige som ble tatt etter gjentatte lovbrudd, spesielt av mer alvorlig karakter som stjeling, kunne oppleve å bli merket på kroppen med brennmerker, ødelagte nesebor og annet, eller de kunne i verste fall bli hengt. Disse hengingene inkluderte opplesing av innrømmelse og anger eller av anklager, og utviklet seg til en underholdning der talene som ble fremført ble solgt. Selve bøddelen var godt betalt, men sosialt uakseptabel – verken han eller barna kunne bidra i samfunnet som folk flest. Godt trente menn kunne også tjenestegjøre på galleier i Middelhavet og i noen grad i Atlanterhavet, om enn ikke over til koloniene.<ref name="fss" />

Kvinner som ble gravide utenfor ekteskap måtte erklære graviditeten så fort som mulig. Dersom de fødte et dødfødt barn, ville de kunne anklages for mord. Barnedrap var den nest høyeste årsaken til offentlig henrettelse etter hekseri, altså godt foran vanlige forbrytelser. Prostitusjon var ofte assosiert med utroskap og sex utenfor ekteskap. Likevel fantes det tilfeller der kvinner som burde ha blitt ansett som de verste av de verste heller hadde en svært høy status – i de øvre kretser. I Spania ble det å ha utenomekteskapelige barn vanlig for adelige, og viste at han var mandig. Andre steder var det forstått at man skulle kontrollere sin utenomekteskapelige drift. Dette medførte at vellutdannede og forfinede kvinner, kurtisaner, ble brukt som luksusprostituerte blant de finere folkene. Kurtisaner hadde ofte et bredt nettverk, og ikke så sjelden hadde de talenter selv. Veronica Franco var en kjent poet.<ref name="scs" />

Det eneste som kunne konkurrere i avsky fra geistlige med prostitusjon, var homoseksualitet. Dette var seksualitet uten noen form for reproduksjon, og et brudd på Guds bud. Samtidig var det flere som så på det mer pragamatisk. Homoseksualitet førte ikke til uekte barn som hele byen måtte brødfø til stor skandale. I tillegg var homoseksualitet mellom herre og tjener der herren var den aktive i tråd med den sosiale ordenen. Igjen var det unntak i de høyere kretser. Det var en dårlig skjult hemmelighet at kong [[Henrik III av Frankrike]] omgikk seg med mannlige favoritter, og han var ikke alene.<ref name="scs" />

For tredjestanden var det verre. Homoseksualitet ble forbudt flere steder. I Det tysk-romerske riket ble det notert i [[Constitutio Criminalis Carolina]], et forsøk på et felles lovverk for hele landet, at seksuell omgang mellom menn eller mellom kvinner ble straffet med døden.<ref>[https://www.spectrumsouth.com/constitutio-criminalis-carolina/ A Legal History of Wueer Sexualities in the Holy Roman Empires: The Constitutio Criminalis Carolina] Spectrum of South</ref> Det ble også forbundt i England i 1533. Dette gjaldt seksuell adferd, men også å omgås med feminine menn var ansett som svært upassende. Verken ordet «homofil» eller «homoseksuell» var kjent på denne tiden, og de ordene som ble brukt var for det meste nedsettende og ble ofte latteliggjort, for eksempel i teaterstykker.<ref>[https://blogs.bl.uk/untoldlives/2019/04/records-of-homosexuality-in-17th-century-england.html Records of homosexuality in 19th century England] - British Library</ref> Menn som ble oppdaget kunne bli brutalt straffet og i verste tilfelle brent på bålet.<ref>[https://www.the-low-countries.com/article/the-sodom-of-the-north-homosexuals-were-burned-at-the-stake-in-medieval-bruges The Sodom of the North: Homosexuals were burned at the stake in Medieval Bruges] - The Low Countries</ref> Kvinner ble sjelden straffet, ettersom seksuell omgang på 1600-tallet krevde penetrering. Derfor var det først når kvinner brukte dildo eller andre tilsvarende redskaper for å penetrere at det ble regnet som en grusom forbrytelse, og da mest fordi kvinnen tok mannerollen.<ref name="scs" />