Redigerer Martin Luther King jr. (avsnitt)

=== Beskyldning om kommunisme ===
[[File:MLK and Malcolm X USNWR cropped.jpg|thumb|Martin Luther King, Jr. og [[Malcolm X]], 26. mars 1964]]
I årevis hadde Hoover vært mistenksom om mulige innflytelse fra kommunistene i sosiale bevegelser som fagforeninger og borgerrettsorganisasjoner.<ref>Downing, Frederick L. (1986): ''To See the Promised Land: The Faith Pilgrimage of Martin Luther King, Jr.'' Mercer University Press. ISBN 0-86554-207-4. s. 246–247.</ref> Hoover beordret FBI å etterforske King i 1957, og dessuten SCLC da organisasjonen ble etablert (men som ikke hadde en fulltidsutøvende direktør før i 1960).<ref>Theoharis, Athan G.; Poveda, Tony G.; Powers, Richard Gid; Rosenfeld, Susan (1999): ''The FBI: A Comprehensive Reference Guide''. Greenwood Publishing. ISBN 0-89774-991-X. s. 123</ref> FBIs undersøkelser var hovedsakelig overfladiske fram til [[1962]] da den lærte at en av Kings mest tiltrodde rådgivere var New York-advokaten [[Stanley Levison]]. FBI hadde funnet ut at Levison hadde vært involvert i [[CPUSA|det amerikanske kommunistpartiet]].<ref>Kotz, Nick (2005): ''Judgment Days: Lyndon Baines Johnson, Martin Luther King, Jr., and the Laws that Changed America''. Houghton Mifflin Books. ISBN 0-618-08825-3. s. 233</ref>

FBI mente at Levison kunne arbeide som en «påvirkningsagent» over King, til tross for FBIs egne rapporter i 1963 som opplyste at Levison hadde forlatt kommunistpartiet og ikke lenger var involvert med dem.<ref> Kotz, Nick (2005): ''Judgment Days'', s. 71-73</ref> En annen av Kings nærmeste, Hunter Pitts O'Dell, var også assosiert til kommunistpartiet ved vitnemål for [[Un-American Activities Committee|granskningskomiteen for uamerikansk virksomhet]] (HUAC).<ref>Woods, Jeff (2004): ''Black Struggle, Red Scare: Segregation and Anti-communism in the South, 1948–1968''. LSU Press. ISBN 0-8071-2926-7. s. 126. Se også: Wannall, Ray (2000): ''The Real J. Edgar Hoover: For the Record''. Turner Publishing. ISBN 1-56311-553-0. s. 87</ref> Imidlertid måtte FBI ved [[1976]] innrømme at de ikke hadde skaffet noen former for bevis om at King selv eller SCLC var involvert med noen kommunistorganisasjoner.<ref>Bruns, Roger (2006): ''Martin Luther King, Jr.: A Biography''. Greenwood Publishing. ISBN 0-313-33686-5. s. 67</ref>

For sin egen del benektet King ubøyelig å ha hatt noen forbindelse med kommunisme, uttalte i et intervju i 1965 at «det er så mange kommunister i denne frihetsbevegelsen som det er eskimoer i Florida», <ref>Washington, James M. (1991): ''A Testament of Hope: The Essential Writings and Speeches of Martin Luther King, Jr.'' HarperCollins. ISBN 0-06-064691-8. s. 362</ref> og hevdet at Hoover «fulgte sporet med pasifisering av politiske krefter i Sørstatene» og at hans bekymring for kommunistinfiltrasjon i borgerrettsbevegelsen var ment å «hjelpe og tilskynde de rå påstandene til sørstatsrasister og ekstreme høyrefløyelementer.» <ref name="Church" />

Forsøket på å bevise at King var kommunist var knyttet til oppfatningen til mange tilhengere av raseskillet om at de svarte i Sørstatene egentlig var lykkelige over sin egen skjebne, men at de hadde blitt oppildnet av «kommunister» og «agitatorer utenfra».<ref>Gilbert, Alan (1990): ''Democratic Individuality: A Theory of Moral Progress''. Cambridge University Press. ISBN 0-521-38709-4. s. 435</ref> Imidlertid hadde borgerrettsbevegelsen oppstått fra aktiviteter innenfor de svarte samfunnene som gikk tilbake til før [[den første verdenskrig]]. King har sagt at «negerrevolusjonen er en virkelig revolusjon, født fra det samme morsliv som skapte alle store sosiale hevninger — livmoren av utålelig forhold og uutholdelige situasjoner».<ref>Washington, James M. (1991): ''A Testament of Hope'', s. 172</ref>