Redigerer Marinens historie (avsnitt)

===Offisersutdannelse===
[[Fil:Urban Jacob Rasmus Børresen portrait.jpg|thumb|right|200px|Urban Jacob Rasmus Børresen, øverstkommanderende for den norske flåten 1899-1910. Hans oppfinnelser vakte stor internasjonal oppmerksomhet.]]
Høsten 1817 startet [[Sjøkrigsskolen|Sjøkadetinstitutet]] sin virksomhet. Før splittelsen fra Danmark i 1814 hadde man hatt felles offisersutdannelse. I 1814 søkte alle de norske sjøkadettene ved Sjøkadettakademiet i København avskjed; kun én norsk kadett forble i dansk tjeneste. Noen danske offiserer foretrakk å bli Norge. Den siste norske kadetten som ble uteksaminert fra Sjøkadettakademiet i Danmark var T. Konow, han var da 17 år gammel. Han satt som 18-åring som representant for den norske flåten på riksforsamlingen i 1814. Han døde i 1881, og var da [[kontreadmiral]] av rang. Av andre, viktige offiserer for den norske marinen, kan nevnes [[Urban Jacob Rasmus Børresen]], som blant annet var involvert i den såkalte [[Christian Sparre#Admiralstriden|admiralstriden]] på begynnelsen av 1900-tallet, og [[Christian Sparre]] øverstkommanderende admiral under unionsoppløsningen i 1905.

Det norske offiserskorpset i 1814 talte ikke mer enn 39 mann, øverstkommanderende var kommandør Fabricius. Det var klart at en trengte flere offiserer, men det var ikke før 23. desember i 1816 at [[Karl III Johan|Karl III]] beordret opprettelsen av Sjøkadettinstituttet, med det formål for øye å utdanne flere norske sjøoffiserer. Etter en tids forberedelser og planer ble «Søkadetinstitutet» åpnet på [[Fredriksvern]] den [[27. oktober]] [[1817]].

«(...)Mine værdige venner! Jeg burde sige meget mere, men mit Hjærte er fuldt, fuldt av Taknemlighed til det gode Forsyn, som lod mig opleve denne høitidelige dag,  – fuldt av oprigtige Ønsker, at Gud den Almægtige vil tage dette Læreinstitut under sin Varetægt og Beskyttelse, at engang vore Efterkommere maatte velsigne denne Dag, paa hvilken Grunvolden blev lagt til den vordrende Norske Marine.» ''Sagt av den da aldrende viseadmiral Fabricius, under åpningen av Søkadetinstitutet.''<ref>Viceadmiral C. Sparre (red.) (Hentet fra ''Sjøofficerskorpset''): Norges Sjøforsvar 1814-1914, Aschehoug, 1914, side 129)</ref>

«Det Kongelige Norske Søcadetkorps», Søkadetinstitutet, er i dag det vi kjenner som [[Sjøkrigsskolen]]. Der fantes ingen begrensninger eller minstemål for hvor lang tid en brukte på utdannelse til offiser, og dagens sjøkrigsskoleordning med klasser og undervisning var nok langt fra virkeligheten den gang. Ingen måtte derimot bruke mer enn åtte år ved institusjonen før man avla sin endelige offiserseksamen. Skoletokter, som i dag er noe alle tredjeklasser ved Sjøkrigsskolen gjennomfører, var ikke bestemt eller fastsatt. Økonomien var trang, og en fikk ta det som det kom. Noen kadetter ble frivillig med [[Sverige|svenske]] skip ut på tokt, for å få litt praktisk erfaring, mens en noen ganger fikk i stand tokt med egne fartøyer. Mindre tokt fant dog sted hver sommer med en varighet på 3-5 måneder, delt i fire klasser. Hvert tokt ble avsluttet med [[eksamen]] i sjøvitenskapene. Dersom en kadett bestod alle fire prøver, var kadetten ferdig med sin offiserseksamen til sjøs. Etter bestått landeksamen, kunne vedkommende innstilles som offiser.

En kunne bli kastet ut fra skolen dersom en ikke hadde bestått 1. eksamen etter tre år, 2. eksamen senest etter seks år og offiserseksamen som nevnt etter åtte år. Elever ble tatt opp fra fylte 15 år, og helst i alderen 15-18 år for navigasjonselever.

[[Fil:Sjømilitære korps kaserne Karljohansvern.jpg|thumb|right|Brakker tilhørende [[Sjømilitære korps]].]]Vanlig tid brukt på denne utdannelsen var 4-7 år. Vår egen sjøkrigsskole i dag er 3-årig, dog må man gjennomføre [[befalsskole]] før en kan søke sjøkrigsskole. Antallet kadetter var nok også betydelig mindre enn i dag – det var fastsatt et årlig opptak av 30 kadetter, men dette ble i 1833 redusert til 20, og samtidig ble lønnen tatt fra kadettene. 300 spesidaler ble derimot innsatt som hjelp til spesielt trengende kadetter. Kadettallet ble ytterligere redusert til 15 i [[1848]], og en tid holdt hele skolen på å bli nedlagt. I 1852 ble en ganske omfattende reform av skolens vesen og oppbygning besluttet. Skoletiden ble fastsatt til 6 timer daglig, kadettene inndelt i 3 klasser, og kadettallet ble i 1856 atter økt til 30. I 1864 ble skolen flyttet til Karljohansvern, og her ble den liggende resten av det tidsrom denne artikkelen spenner over.

Da søkningen til skolen etter hvert sank drastisk, fant man ut at det var på tide med endringer. I 1872 gikk de siste kadettene ut fra Sjøkadetinstitutet. I 1876 ble ''Sjøkrigsskolen'' opprettet, fremdeles med linje bak til 1817, men samtidig med en mer moderne og bedre oppfølging av kadettene. Kadettene som søkte måtte ikke være over 20 år, de måtte ha hatt minst 21 måneders utenriksfart bak seg på handelsfartøy, ha bestått middelskolens eksamen og være ved god helse. Opptakseksamen omfattet prøver i norsk, engelsk, tysk, fransk, matematikk og fysikk. Søkningen økte betraktelig, og i 1914 hadde totalt 724 kadetter blitt ansatt i Marinen etter gjennomført Sjøkrigsskole.