Redigerer Loft (bygning) (avsnitt)

===Europa ellers===
[[Fil:Hórreo de Las Bodas, León (España).jpg|thumb|Hórreo i León i Spania. ]]
[[File:Hda gammelgård 110803 (3).jpg|thumb|Loft med fire rom, 1600-tallet [[Dalarna]] ([[Sverige]]), nå ved [[Hedemora gammelgård]] museum.]]
[[Fil:Maria Saal Freilichtmuseum Ledererkasten West-Ansicht 13092016 4262.jpg|thumb|Stabbur eller loft på [[Kärntens friluftsmuseum Maria Saal]] i Østerrike ]]

Loft eller stabbur av lignende utforming og med samme funksjon på gården er kjent i Sentral-Europa og i de nordlige [[Spania]] og kan være en gammel germansk bygningstype (tysk: ''Speicher'', spansk ''horreo''). I [[Alpene|Alpeområdet]] (Sveits, Østerrike) samt i Sør-Tyskland har slike ''Speicher'' oppført i laftet tømmer vært i bruk til moderne tid og er påfallende like norske loft og stabbur. I Sveits finnes en del to- og tre-etasjers forrådshus av laftet tømmer med utkraget svalgang med stående bordkledning.<ref name="Hauglid1980" /><ref name="Bugge" /><ref name="Gjerder" /> 

Bortsett fra spredte eksempler i Sverige og de baltiske landene, finnes vengjeloft av samme type som i Norge først og fremst i alpeområdet. I [[Russland]] finnes, eller fantes, det lagerbygninger av lignende utforming som norske langloft.<ref name="Hauglid1980" /><ref name="Bugge" /><ref name="Gjerder" /> I [[Latvia]] finnes det forrådsbygg av vingelofttypen med laftet første etasje og stavverk i overetasjen på samme måte som Finneloftet.<ref name="Gjerder" />{{rp|25}}  

Kulturhistorikeren Per Gjærder antok at fjellområdene i Europa har dannet et slags reservat for denne hustypen. Han mente at forklaringen på at så like hus finnes på så adskilte steder, må være at de tidligere var utbredt.<ref name="Gjerder" />{{rp|15-16}} 

På kontinentet var løsningen med å sette loft og bur på stabber eller stolper i bruk lenge før den kom i bruk i Norge på 1700-tallet.<ref name="Bugge" /><ref name="Gjerder" />[[Fil:Magnus Erlingssons saga-Birkebeinarane-Werenskiold.jpg|mini|«Birkebeinane fylte garden og kringsette loftet» (fra [[Magnus Erlingsson]]s saga). [[Erik Werenskiold]]s fremstilling av hendelsen i 1899-utgaven av ''[[Heimskringla]] ''.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Snorri Sturluson, Didrik Arup Seip mfl.  | utgivelsesår = 1979 | tittel = Noregs kongesoger | isbn = 8252108903 | isbn = 8252108946 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015081208069 | side = }}</ref>]]