Redigerer Litteraturens historie (avsnitt)

=== Frankrike ===
[[Fil:RabelaisPentagruelTitlepage1571.jpg|thumb|Tittelsiden av en utgave fra 1571 med de siste tre bøkene om [[François Rabelais]]' Pantagruel: ''Le Tiers Livre des Faits & Dits Heroïques du Bon Pantagruel''.]]
Den franske renessansen begynte tradisjonelt fra den franske invasjon av Italia i [[1494]] under styret til kong [[Karl VIII av Frankrike|Karl VIII]] og fram til kong [[Henrik IV av Frankrike|Henrik IV]] døde i [[1610]]. Tiden under [[Frans I av Frankrike|Frans I]] (fra 1515 til 1547), renessansekongen framfor noen, og hans sønn [[Henrik II av Frankrike|Henrik II]] (fra 1547 til 1559) er generelt betraktet som høydepunktet i den franske renessansen. Trykkepressen ble introdusert i [[1470]] i [[Paris]]. Utviklingen av humanismen og nyplatonismen, og oppdagelsen av den kultiverte forfinelsen av italienske hoff via de franske krigene i Italia og via Henrik IIs ekteskap med [[Catherine de' Medici]], førte til en gjennomgående endring av det franske litterære landskapet og epokens mentale ''mentalité''.

I begynnelsen var den franske romanen fortsatt dominert av middelalderens [[Høvisk litteratur|ridderromaner]], men oversettelser av italienske renessanselitteratur ble en stor suksess. De mest kjente franske romaner var [[François Rabelais]]' rebelske tekster som blandet humanisme ([[Erasmus]], [[Thomas More]]) og middelalderens farser (kjemper, heroiske slag, grov humor), paret med en energisk satire som rammet religiøs hykleri og politisk urettferdighet.

Den korte fortelling preget av dialoger dominerte fransk prosa, ofte med ulike sjangernavn som ''conte'', ''nouvelle'' (som ga det norske ordet [[novelle]]), ''devis'' og andre. Tidvis var disse korte fortellingene plassert innenfor en rammefortelling hvor eksempelvis et selskap fortalte hverandre historier, noe som åpnet mange innholdsmessige emner, både forfinede som vulgære.