Redigerer Kulturrevolusjonen (avsnitt)

=== Tiden preget av «firerbanden» (1972/73-1976) ===
Mao Zedong ble deretter opptatt av å finne en ny arvtager. I september 1972 ble [[Wang Hongwen]] fra Shanghai forflyttet til Beijing for å arbeide i sentralregjeringen. Året etter ble han Partiets viseformann. Omtrent samtidig fikk statsminister Zhou Enlai bevirket at Deng Xiaoping ble bragt tilbake til Beijing. Mao var blitt oppskaket av Lin Biao-komplottet og så seg nødt å støtte seg mer til Zhou Enlai og Deng Xiaoping igjen.

Men sent i 1973 satte Jiang Qing og hennes medspillere, blant annet [[Zhang Chunqiao]], [[Yao Wenyuan]] og [[Wang Hongwen]] (senere gitt økenavnet firerbanden) en ny kampanje: ''Pi-Lin Pi-Kong''-kampanjen («[[Kritiser Lin, kritiser Konfucius]]»). Kampanjen betjente seg av resonnementer fra den inntil da ikke så kjente filosofiprofessoren [[Yang Rongguo]].<ref>Vivienne Teoh: «The Reassessment of Confucius and the Relationships Among Concepts, Language, and Class in Chinese Marxism 1947-1977: A Study in the Thought of Feng Youlan and Yang Rongguo on the Scope of Benevolence», i ''Modern China'', Vol II. No. 3, July 1985</ref><ref>A. James Gregor og Maria Hsia Chang: «Anti-Confucianism: Mao's Last Campaign», i ''Asian Survey,'' Vol. XIX, No. 11.</ref> Denne kampanjen var i virkeligheten rettet mot statsminister Zhou Enlai; firerbanden ønsket å svekke hans nyvunne sterkere posisjon. Jiang Qing og hennes medspillere så på Zhou som den viktigste trusselen mot dem som de posisjonerte seg for tiden etter Mao, som nå var blitt mer og mer svekket. Akkurat som i forkant av kulturrevolusjonen ble kritikken fremført i allegoriske forkledninger. Selv om Zhou Enlais navn aldri ble brukt under kampanjen, fikk man frem budskapet blant annet med å utøve heftig kritikk mot [[hertug Zhou]], hans navnebror – en skikkelse som hadde levd tre tusen år tidligere! Men befolkningen var nå gått lei av de stadige ødeleggende politiske kampanjer, slik at massene tok liten del i den. Den oppnådde da heller ikke sitt mål; Zhou forble statsminister.