Redigerer Kraftverk (avsnitt)

==Utfordringer i land med stort innslag av en type kraftstasjoner==
Som beskrevet ovenfor er kull-, gass-, olje- og kjernekraftverk anlegg som kan utnytte en energikilde som det vil være konstant tilgang på. Dette i motsetning til for eksempel vind-, sol- og vannkraft som kan variere mye og som ikke er forutsigbar. Planleggingen av størrelsen på de forskjellige typene av kraftverk og deres rolle i kraftsystemet vil derfor være svært ulik.

Et termisk kraftverk planlegges med hensyn på å forsyne tilstrekkelig effekt til de forbrukerne som er tilknyttet kraftsystemet. Derfor kaller en disse for ''effektdimensjonert'' kraftverk. Derimot vil et vind-, sol- og vannkraftverk være dimensjonert for å kunne utnytte så mye som mulig av gjennomsnittlig tilgjengelig energi på stedet. En sier at disse er ''energidimensjonerte''. Spesielle utfordringer oppstår i kraftsystemer, som gjerne er nasjonale, der det er stor grad av ensidighet av noen av disse typene av kraftverk. Her følger noen eksempler på dette.

===Utfordringer i Frankrike med mye kjernekraft===
I Frankrike ble det i 2013 produsert 406 TWh elektrisk kraft, og de siste årene har rundt 75 % av denne kommet fra atomkraftverk. Dette er verdens høyeste andel av kjernekraft i elektrisitetsproduksjonen.<ref>{{cite web |url=http://www.world-nuclear.org/info/Facts-and-Figures/Nuclear-generation-by-country/#.UkrawYakrOM |title=Nuclear shares of electricity generation |publisher=World-nuclear.org |date=juni 2014 |accessdate=8. september 2014 |archive-date=2013-10-01 |archive-url=https://web.archive.org/web/20131001103413/http://world-nuclear.org/info/Facts-and-Figures/Nuclear-generation-by-country/#.UkrawYakrOM |url-status=yes }}</ref> I Frankrike er det konstruert lastfølgende kjernekraftverk, og det er ikke uvanlig at kraftverkene stenges ned i helgene når forbruket er lite.<ref>Stephanie Cooke: ''In Mortal Hands: A Cautionary History of the Nuclear Age'', Black Inc. 2009, side 359.</ref> Dette betyr at kjernekraftverkene har lav  utnyttelsesgrad (lav brukstid), noe som ikke er noen idel driftsform for atomkraftverk rent økonomisk.<ref>{{cite web| http://www.neimagazine.com/story.asp?storyCode=2053355| title=Nuclear in France&nbsp;– what did they get right? |author=Steve Kidd |publisher=Nuclear Engineering International|date=22. juni 2009|accessdate= 8. september 2014}}</ref> I Frankrike er elektrisk oppvarming vanlig. Om lag en tredel av eksisterende og tre fjerdedeler av nye boliger oppvarmes ved hjelp av elektrisitet, noe som er lønnsomt for husholdningene på grunn av at differensierte tariffer tilbys. Dermed fines det intensiver for å få forbrukerne til å benytte energi fra atomkraftverkene i lavlastperioder.<ref>{{cite web| url=http://english.kyodonews.jp/news/2012/04/152117.html |title=Nuclear power post-Fukushima: Maybe France no exception after all |author=Mycle Schneider |publisher=Kyodo News |date=11. april 2012 |accessdate=8. september 2014}}</ref> Frankrike er Europas største eksportør av elektrisk kraft, men ved plutselig stort kraftbehov greier ikke kjernekraftverkene produsere energi hurtig nok. Dermed snur den elektriske kraftflyten og landet må isteden importere elektrisitet. I en plutselig kuldeperiode øker elektrisitetsbehovet dramatisk og tvinger landet til å importere av full kapasitet fra sine naboland. I februar 2012 kom en plutselig kuldeperiode der Tyskland måtte komme til unnsetning ved å eksportere store kraftmengder<ref>{{cite news |url=http://www.reuters.com/article/2012/02/14/europe-power-supply-idUSL5E8DD87020120214 |title=Germany powers France in cold despite nuclear u-turn |publisher=Reuters |date=14. februar 2012 |accessdate=8. september 2014 |archivedate=2014-12-26 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20141226203240/http://www.reuters.com/article/2012/02/14/europe-power-supply-idUSL5E8DD87020120214 |url-status=yes }}</ref>

===Utfordringer i Tyskland med mye vind- og solkraft===
Tyskland hadde den 18. april 2013 rundt midt på dagen en produksjon på 35,9 Gwh fra sol- og vindkraft, dette var den høyeste produksjonen fra disse kildene noen gang. Samtidig var over 50 % av den elektriske kraftproduksjonen dekket opp fra disse kildene. I Tyskland har en besluttet å stenge alle atomkraftverkenr og satse stort på fornybar energi. Sol og vindkraft er som nevnt av natur uberegnelige energikilder. Endringene i kraftproduksjonene fra disse kildene kan skje hurtig. I Tyskland debatteres det hvordan energibehovet skal kunne dekkes opp når behovet er stort samtidig med at det er overskyet og lite vind.<ref>{{cite web|title=Solkraft i Tyskland – Sol og vind dekket halvparten av Tysklands kraftbehov| url=http://www.tu.no/kraft/2013/05/10/sol-og-vind-dekket-halvparten-av-tysklands-kraftbehov |author= Øyvind Lie | publisher= Teknisk ukeblad |date= 10. mai 2013 |  accessdate= 8. september 2014}}</ref> Kraftbransjen selv frykter at en kan få kollaps i strømforsyningen når atomkraftverkene, kullkraftverkene og gasskraftverkene stenges ned, og den uregulerbare sol- og vindkraften tar over.<ref>{{cite web|title= Solkraft i Tyskland – Frykter enorme strømbrudd etter solkraft-boom |url=http://www.tu.no/kraft/2012/10/01/frykter-enorme-strombrudd-etter-solkraft-boom |author=Øyvind Lie  | publisher= Teknisk ukeblad |date=1. oktober 2012 |  accessdate= 8. september 2014}}</ref> Hurtig regulerbar vannkraft fra Norge anses som en gunstig løsning på dette problemet, og det diskuteres på ministernivå å bygge kabler mellom Norge og Tyskland for å hurtig kunne utveksle effekt.<ref>{{cite web |title= – Kraft kan ikke sendes på epost |url= http://www.energinorge.no/nyheter-om-nett-og-system/kraft-kan-ikke-sendes-paa-epost-article10295-239.html |author= Aslak Øverås |publisher= EnergiNorge |date= 27. mars 2014 |accessdate= 8. september 2014 |url-status=dead |archiveurl= https://web.archive.org/web/20160305005814/http://www.energinorge.no/nyheter-om-nett-og-system/kraft-kan-ikke-sendes-paa-epost-article10295-239.html |archivedate= 2016-03-05 |tittel= Arkivert kopi |besøksdato= 2014-09-08 |arkivurl= https://web.archive.org/web/20160305005814/http://www.energinorge.no/nyheter-om-nett-og-system/kraft-kan-ikke-sendes-paa-epost-article10295-239.html |arkivdato= 2016-03-05 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.energinorge.no/nyheter-om-nett-og-system/kraft-kan-ikke-sendes-paa-epost-article10295-239.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-09-13 |arkiv-dato=2016-03-05 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160305005814/http://www.energinorge.no/nyheter-om-nett-og-system/kraft-kan-ikke-sendes-paa-epost-article10295-239.html |url-status=yes }}</ref>

===Utfordringer i Norge med mye vannkraft===
I Norge er et eksempel på et tredje spesielt energisystem der innslaget av vannkraftproduksjon praktisk talt er enerådende. Samtidig kan variasjonen i nedbøren variere mye fra år til år, både innenfor en region og for hele lande som helhet. Det er derfor nødvendig med store magasiner for å lagre vann som kan komme til nytte i et år med liten nedbør. [[Blåsjø]] og [[Storglomvatnet]] er Norges største vannreservoarer og de skal bidra til å avhjelpe energibehovet i år med liten nedbør, såkalt tørrårssikring med [[flerårsmagasin]]er. Faller det lite nedbør (snøfattig vinter og en tørr vår og sommer) som etterfølges av en kald vinter kan rasjonering bli siste utvei, det vil si at visse forbrukere må redusere eller innstille sin virksomhet. I slike situasjoner må husholdningenes behov for elektrisk oppvarming prioriteres. Andre tiltak for å bøte på store årlige variasjoner er kraftoverføring mellom regioner med ulik nedbør og forbruk. Et annet tiltak er kraftoverføring fra naboland (Sverige og Danmark) som har termiske kraftverk med mulighet for økt produksjon og eksport.