Redigerer Karl III Johan (avsnitt)

=== De siste årene ===
Etter avslutningen av riksdagen i 1841 stilnet konfliktene rundt Karl Johans styre i Sverige. Da den 80-årige monarken i 1843 feiret sitt 25-årsjubileum som konge, fikk han varme lykkeønskninger fra hele riket. Man kunne ved slutten av hans regjeringstid peke på en rik og fredelig utvikling på ulike områder: en befolkning som nesten tilsvarte Sveriges og Finlands ved adskillelsen, en lav [[statsgjeld]], nye samferdselsveier i form av kanaler ([[Göta kanal]] med flere) og veier,<ref name="ErikBjornskau589-592" /> et sterkt voksende jordbruk, en mer enn fordoblet industri, et gjenopprettet bank- og myntvesen, reduserte skatter, men mangedoblede tollinntekter til tross for at tollsatsene på bestemte varer hadde blitt satt ned, med mer.

Karl Johans siste sykdomsperiode begynte i januar 1844 med [[koldbrann]] i en fot.<ref name="Stureförlaget 1972">''Våra kungar från äldsta tid till våra dagar'', Åke Ohlmarks, Stureförlaget, Stockholm 1972, s. 425</ref> På sin 81. fødselsdag, den 26. januar 1844 klokken 6 om morgenen, ble han plutselig syk og ble sengeliggende. Den 5. mars fikk han et [[Hjerneslag|slaganfall]] som ble etterfulgt av koma. Kongen døde etter 42 døgns sykdom klokken 15.30 den 8. mars 1844.<ref>''Ny svensk historia 1810-1872,'' Erik Lindorm 1979 ISBN 91-46-13374-7 s.228-229</ref> Han våknet opp rett før han døde og hvisket sin sønn Oscars navn.<ref name="Stureförlaget 1972" /> «Ingen har fylt en bane tilsvarende min», kunne han med tyngde si under sin siste sykdom. Slik reflekterte han over endringene på [[Den skandinaviske halvøy]] som han hadde bidratt til i kriseårene 1810–1814.

Begravelsen i [[Riddarholmskyrkan]] fant sted den 26. april 1844. Jordfestelsen ble forrettet av erkebiskopen Carl Fredrik af Wingård. Karl Johan er stedt til hvile i Bernadottenes gravkammer.<ref name="ReferenceA">''Ny svensk historia 1810-1872,'' Erik Lindorm 1979 ISBN 91-46-13374-7 s.231</ref>