Redigerer Jul (avsnitt)

=== Juletreet ===
{{Utdypende artikkel|Juletre}}
[[Fil:Juletræet.jpg|miniatyr|Noen har fremdeles levende lys på [[juletre]]et [[julaften]]. {{Byline|Malene Thyssen}}]]

De eldste kildene som kan fortelle om juletrær skriver seg fra sørvestlige [[Tyskland]] og er fra begynnelsen av 1500-tallet. Fra byen [[Sélestat|Schlettstadt]] finnes det et dokument fra 1521 om at de måtte sette ut vakter for å passe på trærne i byskogen før jul. Byen [[Freiburg im Breisgau]] har et forbud mot å hogge juletrær fra 1554. I begynnelsen tyder det på at juletrærne ble pyntet i lokalene til håndverkslaug og forskjellige selskaper. 
Trærne sto til [[helligtrekongersdag]]en og da fikk laugsmedlemmenes barn lov til å høste trærne.

I det katolske Mellom-Europa ble det forbudt å ha grankvister og smågran inne fordi prestene mente det var hedensk (første skriftlige kilde til forbudet er fra 1460). Ifølge Ormestad ble juletreet populært i det protestantiske Tyskland blant annet fordi det ble mislikt av den katolske kirke.<ref name="Ormestad"/>

Men skikkens utbredelse ut over det helt lokale er ut til å ha vært nært knyttet til [[protestantisme]]ns framvekst. Fra [[Strasbourg]] finnes en skriftlig kilde om juletrær i hjemmene datert 1605.<ref>Heland: 2</ref> Den første kilden man kjenner som beskriver bruk av levende lys på juletreet er fra [[Leipzig]] i 1632, skrevet ned av en såret svensk offiser som tilbrakte julen i et privat hjem.<ref>Heland: 3</ref>

I løpet av 1700-tallet ble juletrær et alminnelig innslag i julefeiringen hos tysk [[adel]] og [[borgerskap]]. [[Johann Wolfgang von Goethe]]s roman ''[[Den unge Werthers lidelser]]'' fra 1774 fikk stor betydning for kjennskapen og utbredelsen av juletreet både i bredere lag av befolkningen i Tyskland og i andre land i Europa. Goethe skildrer juletreet slik det stort sett kjennes i dag. ''«Han talte om, hvor glade de Smaa vilde blive, og om de Tider, da Døren, der blev uventet aabnet, og Tilsynekomsten af et pyntet Træ med Vokslys, Sukkergodt og Æbler bragte en i paradisisk Henrykkelse»'' (dansk oversettelse).

I [[den katolske kirke|katolske]] deler av Tyskland og det øvrige Europa ble juletreet lenge betraktet som en protestantisk skikk, og tanken å dekorere katolske kirker med slike trær var i lange tider omtrent umulig å tenke – det ville ha vært et religiøst forræderi. Men også protestantiske prester var lenge motstandere av juletreet.<ref>Weiser-Aall: 5</ref> Denne kirkelige skepsis er forlengst lagt til side.

På 1600- og 1700-tallet spredde skikken seg fra by til by. Det var hoffene, høyere embetsmenn og andre folk som reiste mye som antagelig spredte skikken. Til Sverige skal juletreet ha kommet allerede på 1700-tallet. Det første juletreet i Danmark skal ha blitt pyntet i 1811.<ref>Piø, Iørn: ''Den gamle jul'', København 1989, s. 28f og Espeland: ''Julenissen og andre nissar'', s. 41.</ref> I Norge omtales det første juletreet i 1820-årene. På 1900-tallet hadde skikken spredt fra til byene til alle deler av landet. I noen menigheter har det lenge vært motstand mot juletre i kirken.<ref name="leksikon"/> Det første vitnesbyrd om et juletre i [[Oslo|Christiania]] er det fengselsdirektør Richard Petersen har fortalt om fra sin ungdom i 1820-årene. Han sier at det var en tysk skikk som var innført av «en frøken Weinschenck». Etter hvert spredde juletreskikken seg også utover bygdene. Ut på 1900-tallet var juletre blitt vanlige i alle hjem med barn.