Redigerer Joseon (avsnitt)

== Kultur ==
Joseon representerte to perioder med sterk kulturell vekst. Joseonkulturen utviklet [[darye|den koreanske teseremonien]], [[Koreansk hage|koreanske hager]] og omfattende historiske bokverker. Kongefamilien sørget også for å få bygd flere festninger og palasser.

[[Fil:Korea-Yi Chegwan-Portrait of a Confucian scholar.jpg|left|180px|thumb|Mannlig klesdrakt på en konfuciansk lærd. Portrett av [[Yi Je-gwan]] (1783–1837)]]

=== Klær ===
{{Se også|Hanbok}}
I Joseon ble kvinnenes [[jeogori]] gradvis mer tettsittende og kortere. På 1500-tallet var jeogrien posete og rakk til nedenfor livet, men mot slutten av kongedømmet på 1800-tallet var den kortet ned til under brystene, som nå ble dekket med klesstykket [[heoritti]]. Mot slutten av 1800-tallet introduserte [[Heungseon Daewongun]] den [[Mandsjuer|mandsju]]inspirerte jakka [[magoja]], som i nyere tid også brukes sammen med [[folkedrakt]]a hanbok.

[[Chima]] var et langt skjørt, mens jeogorien var kort og tettsittende mot slutten av Joseon-perioden. Skjørtets fylde ble uthevet rundt hoftene. Flere typer undertøy ble benyttet under chima, som [[darisokgot]], [[soksokgot]], [[dansokgot]] og [[gojengi]] for å oppnå den ønskede siluetten. Fordi jeogorien var så kort, ble et naturlig å vise heoritti (eller «heorimari») som fungerte som et korsett.

Overklassen brukte hanbok av tettvevd [[nettelduk]] laget av [[Boehmeria nivea|rami]], eller andre høykvalitetsstoffer som var tettvevd, eller av [[silke]]. Folk flest ble begrenset av loven og av ressurstilgangen til å i beste fall bruke [[bomull]]. Overklassen bar klær med varierende farger, men sterke farger ble vanligvis brukt av barn og jenter, mens mindre fargerike klær ble benyttet av middelaldrende menn og kvinner. Folk flest kunne til spesielle anledninger bruke svake farger, for eksempel rosa, svakt grønn, grå eller trekull-fargede klær. Når koreanere gikk utendørs brukte de yttertøyet ''[[durumagi]]'', som nådde til knærne.

=== Kunst ===
[[Fil:Maenggyondo.jpg|right|220px|thumb|Maleri fra sent Joseon, viser innflytelsen av vestlige maleteknikker.]]
I midt-perioden i Joseon beveget maleteknikkene seg mot mer [[Realisme (kunst)|realisme]]. En nasjonal malestil av landskaper kalt for «sann utsikt» startet, og beveget seg fra den tradisjonelle kinesiske stilen med idealiserte generelle landskap til bestemte steder som ble korrekt gjengitt. Stilen var ikke fotografisk, men akademisk nok til at den ble etablert og støttet som en standardisert koreansk malestil.

Midt, og den sene Joseon-perioden var en gullalder for koreansk malekunst. Den falt sammen med sjokket over kollapsen til Ming-Kina, Masju-herskernes økte innflytelse på Kina og kravet overfor de koreanske kunstnerne om å etablere en ny koreansk malestil. På denne tiden hadde ikke lenger Kina lenger overlegen innflytelse over koreansk kunst, som heretter fant sin egen vei, og fikk sine egne særtrekk sammenlignet med tradisjonell kinesisk malekunst.

[[Keramikk]] var en populær kunstform i Joseon-Korea. Eksempler på keramikk-kunst inkluderer hvit porselen, ufarget eller dekokert med [[kobolt]], eller underglasur i kobberrød, blå eller med [[jern]]. Keramikk fra Joseon avviker fra tilsvarende i andre perioder fordi kunstnerne arbeidet ut fra at hver gjenstand skulle ha sin egen personlige stil.<ref name="BMA">{{Cite book|last=[[Birmingham Museum of Art]]|title=Birmingham Museum of Art : guide to the collection|year=2010|publisher=Birmingham Museum of Art|location=[Birmingham, Ala]|isbn=978-1-904832-77-5|pages=35–39|url=http://artsbma.org}}</ref>

[[Fil:Joseon white porcelain jar.jpg|left|thumb|160px|Krukke av hvit porselen fra 1700-tallet.]]
På begynnelsen av 900-tallet ble hvit porselen bearbeidet i [[Korea]]. Historisk er dette overskygget av [[Celadon]]periodens popularitet, og det var ikke før på 1400- og 1500-tallet at hvit porselen ble anerkjent for sin egen kunstneriske verdi. Blant de mest verdsatte koreanske keramikkverkene er store hvite klukker. Formen symboliserer månen og fargen knyttes til idealer om renhet og konfuciansk nøysomhet. I denne perioden ble produksjonen av hvitt porselen nøye kontrollert av byrået som hadde ansvar for kongefamiliens måltider og hoffbanketter.<ref name="BMA" />

[[Porselen]] ble opprinnelig innført til Korea som en gave fra den kinesiske [[Xuande-keiseren]] til Joseon-hoffet. Den første kobolten som ble benyttet av koreanske kunstnere ble importert fra Kina. I 1463 ble det oppdaget koboltkilder i Korea, men denne var av så dårlig kvalitet at en heller foretrakk den dyrere importerte kobolten. Dette i motsetning til det nøysomme neokonfucianske levesettet.<ref name="BMA" />

I sterk motsetning til koboltfarget porselen, stod porselen med kobberrød underglasur, men den var også mye vanskeligere å produsere. Disse gjenstandene krevde betydelig mer oppmerksomhet og erfaring fra kunstnerens side under produksjonen, som ved den minste feil kunne gi gråtoner i stedet for rød farge. En vet ikke hvor denne kunstformen oppstod, men gjenstandene dukket opp på 1100-tallet i Korea, og ble svært populære i andre halvdel av Joseon-perioden. Noen eksperter har vist til ovner i [[Bunwon-ri]] i [[Gwangju]] i [[Gyeonggi]], som et mulig fødested for denne kunstformen, uansett spilte denne byen en vesentlig rolle i produksjon av keramikk i Joseon-Korea, muligens som dets fødested.<ref name="BMA" />

Porselensartifakter malt med blå underglasur er et annet eksempel på populære gjenstander i denne perioden. Mange av disse ble malt av hoff-malere ansatt av kongefamilien. Dekorering av keramikk tok i denne perioden over som den dominerende og mest utbredte kunstformen, over landskapsmaling.<ref name="BMA" />

Porselen ble også dekorert med jern, og gjaldt i hovedsak store krukker og tilsvarende gjenstander.<ref name="BMA" />

=== Arkitektur ===
 [[Fil:Gyeongbokgung-GeunJeongJeon.jpg|thumb|300px|Tronehallen i [[Gyeongbokgung]]palasset.]]

Joseon-arkitekturen deles i all hovedsak Ii tre deler, tidlig, midt og sen periode, lik tilsvarende for landets øvrige kulturelle og kunstneriske utvikling. I den tidlige perioden utviklet arkitekturen seg med bakgrunn i arven fra de tidligere kongedømmene formet etter de konfucianske prinsippene som erstattet de buddhistiske.

Tross den konfucianske innflytelsen ble tidligere tiders aristokratiske smak erstattet med usofistikerte, enkle og nøysomme linjer med normale kvaliteter. Koreansk arkitektur utviklet seg med sin unike vilje til å vise periodens ideer og verdier.

==== Brakettsystemer ====
Et brakettsystem ble benyttet i de viktigste bygningene på et bestemt område. Det kolonnelignende brakettsystemet og et eklektisk brakettsystemsom betsår av arkitektoniske elementer fra både kolonne og kolonnelignende systemer, ble benyttet for templer og andre viktige bygninger. Brakettsystemene var både strukturelt og visuelt viktige deler av bygningene, og ble utviklet for å følge en strukturell funksjon og vise den unike skjønnheten i koreansk arkiteuktur.

==== Dekorative elementer ====
[[Fil: Gyeongbok Palace.jpg|thumb|Dancheong på [[Gyeongbokgung]]palasset.]]
Arkitektoniske ornamenter og deres symbolske konnotonasjon varierte i utforming. Arkitekter utviste en sterk vilje til å skape en  nasjonal form for arkitektur, og forsøkte å bruke dekorative elementer av alle slag. Dette skapte en arkitektonisk kontrast med sterk variasjon av farger, enkelhet og kompleksitet. Dette arkitektoniske uttrykket i den senere perioden kan minne om de vestlige stilene [[barokken]] og [[rokokko]].

[[Dancheong]] er en tradisjonell koreansk fargedekorasjon malt på bade sekulære og religiøse trebygninger, ofte i sterke farger med komplekse kombinasjoner på tak og møner.

=== Litteratur ===
'''[[Joseon-dynastiets annaler]]''' er Joseon-Koreas årbok, ajorført mellom 1413 og 1865. Annalene (''sillok'') består av 1893 bind og er antatt å dekke den lengste kontinuerlige periode for et kongedømme. Unntaket er to ''sillok'' skrevet under den japanske koloniseringen av Korea. Bokverket er [[Koreanske nasjonalskatter|koreas nasjonalskatt]] nr. 151 og listet på [[UNESCO]]s [[verdensminne]]liste.

=== Uigwe ===
{{Se også|Uigwe}}
'''Uigwe''' er en samling kongelige protokoller fra Joseon-Korea, som inneholder opplysninger og beskrivelser i tekst og illustrasjoner om kongefamiliens viktige seremonier og riter.