Redigerer Johann Sebastian Bach (avsnitt)

=== I det 20. og 21. århundre ===
Det var likevel først på 1900-tallet Bachs komposisjoner fikk en systematisk behandling i det offentlige musikkliv og i [[musikkvitenskap]]en.

{{Listen|
|filnavn=Air.ogg
|tittel= «Air» fra Bachs orkestersuite Nr. &nbsp;3 i D-dur (BWV 1068).
|beskrivelse=<small>Fremført av United States Air Force Band</small>
|pos = right }}
Bachs verk har i stadig større grad blitt spilt i en [[historisk oppføringspraksis|historisk informert oppføringspraksis]]. Det har gjort at mange utøvere og lyttere kunne gi Bachs musikk en ny gjennomgang. Polske [[Wanda Landowska]] var en pionér som framførte sine første offentlige cembalokonserter allerede i 1903, spilte inn sin første plate i 1923 og grunnla ''École de Musique Ancienne'' i 1925, og med det banet veien for «originalklangen». På 1900-tallet ble Bachs verk utsatt for en rekke populære tolkninger.  For eksempel åpnet [[Jacques Loussier]] med prosjektet «Play Bach Trio» og [[Walter Carlos]] med ''Switched-On Bach'' nye klangperspektiver ved hjelp av [[Robert Moog|Moog synthesizers]]. Også jazzmusikere har hentet inspirasjon fra Bachs konsertante flerstemmighet og fugeteknikk, for eksempel [[Nina Simone]], [[Dave Brubeck]] og [[Keith Jarrett]].

I populærmusikken dukket Bach stadig opp utover i 1960-årene. En av de første kjente var kvinnegruppen The Toys, med «A lover's concerto» (sterkt inspirert av Menuett i g-dur fra [[Anna Magdalena Bachs notebok]]). Mer kjent er [[Procol Harum]]s «[[A Whiter Shade of Pale]]» (løst basert på «Wachet auf, ruft uns die Stimme» og [[Air (Bach)|Air fra orkestersuite nummer 3 i d-dur]]) og til dels [[Jethro Tull]]s «Bourée» (Bourrée fra suite i E-moll). [[Paul Simon]]s «[[American Tune]]» har hentet melodien fra et stykke fra Bachs [[Matteuspasjonen]], men Bach har her igjen hentet musikken fra «Mein G'müt ist mir verwirret» av [[Hans Leo Hassler]]. «[[Jesus bleibet meine Freude]]» ble brukt både av Apollo 100 (ren instrumental på synthiziser) og av [[The Beach Boys]] (i «Lady Lynda»).

{{Listen|
|filnavn=Johann Sebastian Bach - partita no. 3 in e major, bwv 1006 - 1. preludio.ogg
|tittel= Preludio (BWV 1006a)
|beskrivelse=<small>Fremført av Gordon Rowland</small>
|pos = right }}

I 1977 ble [[Voyagerprogrammet]] igangsatt ved at to romsonder ble sendt ut for å utnytte at samtlige planeter lå på rekke. Romsondene hadde begge innspillinger av diverse jordrelaterte lyder, sanger og taler. Johann Sebastian Bach er den eneste som er representert tre ganger i den musikken, en av de tre var Preludio (BWV 1006a). [[Ludvig van Beethoven]] er representert to ganger, og ellers er ingen representert mer enn én gang. Bachs bidrag er 2. Brandenburgerkonsert (1. sats), «Gavotte en rondeaux» fra Partita nummer 3 i E-dur for fiolin og Preludium og fuge nummer 1 i C-moll fra ''[[Das Wohltemperierte Klavier|Det veltempererte klaver]]''.<ref>[http://voyager.jpl.nasa.gov/spacecraft/music.html Music From Earth] - NASAs Voyager-side, hentet 23. august 2013.</ref> Legen og essayisten [[Lewis Thomas]] skrev i sin selvbiografi at «Jeg ville gått inn for Bach, alt av Bachs musikk, strømmet ut i verdensrommet, igjen og igjen. Det ville vært å skryte selvsagt, men det er tillatt å vise sitt beste ansikt ved starten på et slikt bekjentskap. Vi kan gi et mer realistisk bilde på et senere tidspunkt.»<ref group="o">I would vote for Bach, all of Bach, streamed out into space, over and over again. We would be bragging, of course, but it is surely excusable for us to put the best possible face on at the beginning of such an acquaintance. We can tell the harder truths later.</ref><ref>[http://chiverin.com/post/38143967989/songs-in-space-perhaps-the-safest-thing-to-do Songs in space] {{Wayback|url=http://chiverin.com/post/38143967989/songs-in-space-perhaps-the-safest-thing-to-do |date=20160304140542 }} - chiverin.com</ref>

[[Fil:Arnstadt Bach Denkmal.JPG|miniatyr|upright|Minnesmerket i Arnstadt{{Byline|Martin Zeise}}]]