Redigerer Jacket (avsnitt)

=== Erfaringer === 
Jacketene i Norge har i hovedsak fungert etter hensikten, og omfanget av alvorlige skader og sprekker er relativt lite.

Noen erfaringer er:
* Det er så langt ikke oppdaget utmattingssprekker på jacketer i Norge, som setter den totale sikkerheten i fare. 
* Havbunnsinnsynking på [[Ekofisk]] og Valhall har medført at bølgene slår inn mye høyere enn forutsatt. Det har vært utført forlenging av legger, installering av nye skråstag, forsterking av stag med betong, fjerning av marin begroing, forsterkning av bærerammer i dekk, fjerning eller flytting av utstyr, lokal bølgebeskyttelse på dekk, installering av bølgebeskyttelsesvegg  og heving av broer.<ref>Vidar-André Gjerstad: Konstruksjonsdagen, Understell og overbygg, Utfordringer og erfaringer, ConnocoPhillips, presentasjon på konstruksjonsdagen hos Petroleumstilsynet, 30.8.2017, side 6.</ref> Valhall QP ble nedstengt i hovedsak på grunn av for lav dekksklaring.
* Slanke stag på eldre jacketer har hatt mange sprekker. Årsaken har trolig vært virvelindiserte tverrsvingninger under bygge- og installeringsfasene.
* I 2012 måtte [[lekter]]en som fraktet [[Kvitebjørnfeltet|Kvitebjørn]]-jacketen fra [[Aker Verdal]] til feltet snu, fordi det var oppdaget en stor sprekk i et hjelpestag som holder oppe stigerørene og lederør. Årsaken var feil i den dynamiske analysen av transportfasen.
* Det er god del korrosjonshull i lederør for sjøvannspumper. Lederørene virker som anoder, og små skader i malingsbelegget fører til hurtig korrosjon. Avløpsrør med varmt vann er ekstra utsatt for hurtig utvikling av korrosjon. Korrosjonsskadene har i sin tur ført til fallende laster der deler av rørene svikter.<ref>Vidar-André Gjerstad: Konstruksjonsdagen, Understell og overbygg, Utfordringer og erfaringer, ConnocoPhillips, presentasjon på konstruksjonsdagen hos Petroleumstilsynet, 30.8.2017, side 18ff.</ref>
* Det er rapport om ett tilfelle med korrosjon på grunn av vannfylling av stag og manglende inhibitor. Bortfall av beskyttelsessystemet (CP-systemet) skjer av og til.<ref name="Arne Kvitrud 2020">Arne Kvitrud: Skader på jacketer fra CODAM, Petroleumstilsynet, 2020.</ref> 
* Det er en skader på innfestinger av rør (stigerør, borerør, sjøvannsrør med mer).<ref name="Arne Kvitrud 2020"/>
* Det er rapportert en del stormskader på jacketkonstruksjoner. De fleste av skadene har kommet i Ekofisk-området. Årsakene til skadene har sin hovedforklaring i nedsynking av havbunnen (subsidence), som har gjort at dekkskonstruksjonene har kommet nærmere havflaten. Noen av de stormsituasjonene en har hatt er 24.11.1981 der en vegg ble skadet av bølger 20m over LAT, 3.1.1984 ble en container tatt av en bølge og kastet i sjøen 17m over LAT. Noen bjelker ble bøyd og det kom vann i inn i et kontrollrom. 28.-29.2.1988 ble en dekksplate bøyd 20m over LAT, 12.-13. desember 1990 ble det gjort omfattende skader i Nordsjøen og særlig i Ekofisk-området. I Ekofisk-området fikk en 30.-31. januar 2000 inntrykte vindvegger, plater løsnet fra veggene, vann kom inn i verktøy- og utstyrsrom og en fikk forskyving av en bro.<ref>Arne Kvitrud og Roger L Leonhardsen: Driftserfaringer av offshore stålkonstruksjoner, med fokus på de innrapporterte skadene på bærekonstruksjonene, og knyttet mot årsaker og tiltak, Oljedirektoratet, 2001.</ref>
* Områdene sør i Nordsjøen har alle lett eroderbar finsand. Området faller sammen med det området som var tørt land under siste istid. Sanden ([[løss]]) er trolig først fraktet med smeltevannet fra breene, og deretter transportert med sterk vind ut fra breområdene. Løssen har trolig dekket forsenkninger i landskapet, slik at en har fått et teppe av løss av varierende tykkelse over de eldre jordlagene. Det er dermed bare en begrenset del av sokkelen vår som er utsatt for erosjon. Når en plasserer en konstruksjon på havbunnen endres de lokal strømforholdene rundt konstruksjonene og en får lokalt større hastigheter på vannmassene som fører til at en får erosjon. Rundt jacketene som er utsatt for erosjon, kommer oftest en rask utvikling mot en maksimal erosjonsdybde like etter at de er installert. Normalt avtar deretter erosjonen eller stagnere helt. I stormtilstander ser en også at en kan få økt erosjon.<ref>Mari Anne Idland: Erosjon rundt jacketer, [[Oljedirektoratet]] rapport OD-93-24, Stavanger, 1993.</ref>
* På grunn av innsynking i Ekofisk- og Vallhallområdene er det dannet store groper på havbunnen som blir stadig større. Samtidig med nedsynkingen foregår en oppfylling av gropa med sand. Sanden på havbunnen i hele den sørlige Nordsjøen flytter seg stadig vekk og en del havner nede i gropa. De nederste delene av konstruksjonene og rørledningene på havbunnen blir stadig mer begravd.<ref name="Mari Anne Idland 1993">Mari Anne Idland: Erosjon rundt jacketer, Oljedirektoratet rapport OD-93-24, Stavanger, 1993.</ref>
* For innretninger hvor det er drevet med boring og dumping av borekaks er det oftest lite erosjon. Det skyldes trolig oppbygging av borekaks som motvirker erosjonen. I regelen får en da en oppbygging av sedimenter. Dersom det er grovere materialer (som lag av skjell eller grus) i de finere erosjonsutsatte sedimentene, så er det en tendens til at erosjonene stanser når erosjonen når det grovere laget. Det kan også være at en har skjellrester godt  spredd i finsanden. Da vil de eroderbare materialene forsvinne først. Skjellrestene vil falle nedover og til slutt bli så omfattende at de til slutt danner et motstandsdyktig lag, slik at erosjonen stanser helt opp.<ref name="Mari Anne Idland 1993"/>
* Begroingen på jacketene fører til at diameteren på stag og legger øker og at ruheten øker. Marin begroing har størst innvirkning på lastene på rørene som har "minst" diameter, dvs i den øverste delen av plattformen. Her utgjør stort sett muslinger største delen av den harde begroingen, og kan dekke opp til 100 % av observerte områder og nå tykkelser på opp til 250&nbsp;mm.<ref>Dahle Maria Renate og Arne Kvitrud: Begroing av jacketkonstruksjoner i Nordsjøen, Oljedirektoratet, rapport OD-95-84, Stavanger, 1995. Verdiene i [[NORSOK]] N-003 er bygd på denne rapporten.</ref>
* Etter om lag 30 år i drift ble [[Friggfeltet|Frigg]]-plattformene fjernet. Materialene hadde de samme egenskapene som nytt stål med god [[duktilitet]], det var nesten ingen korrosjon, og den generelle tilstanden på de inspiserte knutepunktene var god. Sveisingen var tydeligvis ikke utført etter nyere standarder. Ingen utmattingssprekker hadde vokst fra sveiserota, selv om det var brukt ensidige sveiser.<ref>Marc Lefranc: Frigg, [[Total (oljeselskap)|Total]] E & P Norge AS, Structural Experience Collection Programme, main report, Volume 1 of 1, Force Technology Dokument TR-2010-0035 - Rev. A, Januar 2011.</ref>
* Jorda rundt pælene til Ekofisk 2/4-H var betydelig stivere enn det som ble forutsatt i design.<ref>R L Bruce, J T Lieng og I Langen: Ekofisk 2/4-H - safety assessment, Sintef rapport STF83 F84055, Trondheim 20.7.1984, side 23.</ref> På Frigg DP2-jacketen var observert jordstivhet omtrent som i analysene.<ref>R. Nerzig: DP2 Safety evaluation, structure response analysis, [[Elf Aquitaine]] rapport RMS/RN/84.722, [[Pau]], 20.12.1984, side 11.</ref>
* Frigg DP2-jacketen var mye stivere i praksis enn i analysene, noe som ble forklart med stigerørene som ikke var med i analysene.<ref>R. Nerzig: DP2 Safety evaluation, structure response analysis, Elf Aquitaine rapport RMS/RN/84.722, Pau, 20.12.1984, side 11.</ref> På [[Kvitebjørnfeltet|Kvitebjørn]] viste målinger vesentlig lavere egenperioder enn i design, som tilsier at den også er stivere.<ref>Sverre Haver og Ole Davis Økland: Hva har fullskalamålinger og modellforsøk lært oss når det gjelder dynamisk konstruksjonsoppførsel? Presentasjon på konstruksjonsdagen, Petroleumstilsynet, 2008, side 3.</ref>