Redigerer
Italias herrelandslag i fotball
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Spillestil == [[Fil:Fabio Cannavaro 2011.jpg|mini|[[Fabio Cannavaro]] er en av Italias beste og mest kjente forsvarsspillere, og en god representant for den forsvarsfokuserte italienske spillestilen.]] Italias spillestil har lenge vært kjent som den defensive stilen med et tungt forsvar med sweeper og flere forsvarsspillere og defensive midtbanespillere. Spillestilen som definerte Italia i lang tid ble kalt «catenaccio» – dørbolt – fordi den stengte igjen forsvaret.<ref>[https://www.sportskeeda.com/football/the-beauty-of-catenaccio-style-of-football The Beauty of the Catenaccio style of football]– Sportskeeda</ref> Spillestilen begynte i [[Internazionale|Inter Milan]] under [[Helenio Herrera]] i 1960-årene, og utviklet seg stadig. Flere av de store stjernene i italiensk fotball var forsvarsspillere, som [[Franco Baresi]], [[Paolo Maldini]], [[Alessandro Costacurta]], [[Fabio Cannavaro]] og Claudio Gentile. Catenaccio er en svært defensiv spillestil og tanken om «prima non prenderle», først til å ikke slippe inn. Catenaccio har dermed ingen sterk stilling i fotballverdenen.<ref>[http://www.fotballsonen.com/catenaccio/ Catenaccio] {{Wayback|url=http://www.fotballsonen.com/catenaccio/ |date=20140203234807 }} – Fotballsonen, 13. desember 2012, hentet 31. desember 2014</ref> Imidlertid har Italia variert sterkt mellom ytterpunkter. Enzo Bearzot brøt med catenaccio-stilen, og også Zoff og Donadoni eksperimenterte. Sacchi og Trappatoni valgte en mer defensiv stil. Italia under Lippi var ikke et utpreget forsvarsfokusert landslag. Samtidig kan man snakke også om bruddene, deriblant Bearzots, som en utvikling av catenaccio mot en fotball-verden som hadde sett [[totalfotball]]. Mot totatlfotball kunne ikke et stasjonært forsvar greie seg, og Bearzot utviklet til en viss grad en mer fleksibel catenaccio ved navn «Zona Mista».<ref>[http://www.soccer-academy.net/italian-soccer.html Italian Soccer] – Soccer Academy</ref> Akkurat som Tysklands oppgjør med sin maskinmessige stil og Spanias opprør med sin hardspillende sådane, tok også Italia et opprør med det defensive som særlig begynte med Prandelli. Hans mer offensive spillestil handlet om at han brukte de spillerne han hadde og lot dem utfolde seg.<ref>[http://www.firstpost.com/sports/italys-new-attacking-style-defies-their-legacy-357643.html Italy’s new attacking style defies their legacy] – First Post, 28. juni 2011, hentet 19. mars 2013</ref><ref>[http://www.vg.no/sport/fotball/em/2012/artikkel.php?artid=10051405 Hyller Prandellis Italia som «tidenes lag»] – VG.no 1. juli 2012, hentet 19. mars 2013</ref> Endringen kom delvis på grunn av spillermateriellet. Conte valgte også å ta utgangspunkt i spillerne han hadde, men valgte i stedet for Prandelli å bruke dem i et etablert system. Contes stil var også sterkt varierende i forhold til hvem Italia møtte, slik at han valgte en offensiv stil med høyt press mot Spania og mot Belgia var det raske overganger og lange baller fra forsvaret. Enkeltspillere som [[Graziano Pellè]] fikk spesifikke oppgaver, som å vinne hodedueller i målgården.<ref>[http://www.telegraph.co.uk/football/2016/07/02/how-antonio-conte-made-italy-genuine-euro-2016-contenders/ How Antonio Conte made Italy genuine Euro 2016 contenders] – Telegraph, 2. juli 2016, hentet 29. september 2017</ref> Der Tyskland og Spania definerte sin spillestil selv, har altså Italia ikke hatt en klar spillestil. Ventura har uttalt at han ønsker å forandre på dette ved å få med den nye stilen hos de unge spillere. Nøyaktig hva denne stilen er, virker per september 2017 ikke etablert.<ref name="ventura" /> Selv med forandringene, er Italia kjent for en lite offensiv og målfattig spillestil. En oversikt over antall mål i turneringer Italia har deltatt i, der EM før 1980 sløyfes på grunn av for få kamper, viser dette (mål i ekstraomganger tas med): {| class="wikitable" |- ! Turnering !! Italia !!colspan=2| Mestscorende lag<ref>Mestscorende lag er ikke nødvendigvis de med best snitt, da lag som har spilt færre kamper kan ha et bedre snitt. Samtidig kan det gi enkeltkamper for stor betydning.</ref> |- ! !! Snitt !! Snitt !!Land |- | [[EM i fotball 2016|EM 2016]] || 1,2 || 1,86 ||{{Fb|Frankrike}} |- | [[VM i fotball 2014|VM 2014]] || 0,66 || 2,42 ||{{Fb|Tyskland}} |- | [[EM i fotball 2012|EM 2012]] || 1 || 2 ||{{Fb|Spania}} |- | [[VM i fotball 2010|VM 2010]] ||1,33 || 2,16 ||{{Fb|Tyskland}} |- | [[EM i fotball 2008|EM 2008]] || 1 || 2 ||{{Fb|Spania}} |- | [[VM i fotball 2006|VM 2006]] || 1,71 || 1,71|| {{Flagg|Italia}} Italia |- | [[EM i fotball 2004|EM 2004]] || 1 || 2,5 ||{{Fb|England}}<ref>{{F|Tsjekkia}} hadde scoret like mange mål som England (10), men med en kamp mer.</ref> |- | [[VM i fotball 2002|VM 2002]] || 1,25 ||2,57 ||{{Fb|Brasil}} |- | [[EM i fotball 2000|EM 2000]] || 1,5 || 2,6 ||{{Fb|Nederland}} |- | [[VM i fotball 1998|VM 1998]] || 1,6 || 2,14 ||{{Fb|Frankrike}} |- | [[EM i fotball 1996|EM 1996]] || 1 || 1,66 ||{{Fb|Tyskland}} |- | [[VM i fotball 1994|VM 1994]] || 1,14 || 2,14 ||{{Fb|Sverige}} |- | [[VM i fotball 1990|VM 1990]] || 1,43 || 2,14 ||{{Fb|Tyskland}} |- | [[EM i fotball 1988|EM 1988]] || 1 || 1,6 ||{{Fb|Nederland}} |- | [[VM i fotball 1986|VM 1986]] || 1,25 || 2 ||{{Fb|Argentina}} |- | [[VM i fotball 1982|VM 1982]] || 1,71 || 2,28 ||{{Fb|Frankrike}} |- | [[EM i fotball 1980|EM 1980]] || 0,5 || 1,5 || {{Fb|Vest-Tyskland}} |- | [[VM i fotball 1978|VM 1978]] || 1,28 || 2,14 ||{{Fb|Nederland}}<br />{{Fb|Argentina}} |- | [[VM i fotball 1974|VM 1974]] || 1,66 || 2,29 ||{{Fb|Polen}} |- | [[VM i fotball 1970|VM 1970]] || 1,66 || 3,16 || {{Fb|Brasil}} |- | [[VM i fotball 1966|VM 1966]] || 1 || 2,83 || {{Fb|Portugal}} |- | [[VM i fotball 1962|VM 1962]] || 1 || 2,33 || {{Fb|Brasil}} |- | [[VM i fotball 1954|VM 1954]] || 2<ref>Her inkluderes omkampen mot Sveits. Snittet på de obligatoriske kampene er 2,5.</ref> || 5,4 || {{Flagg|Ungarn|1954}} {{F|Ungarn}} |- | [[VM i fotball 1950|VM 1950]] || 2 || 3,66 || {{Fb|Brasil}} |- | [[VM i fotball 1938|VM 1938]] || 2,75 || 3,75 || {{Flagg|Ungarn|1938}} {{F|Ungarn}} |- | [[VM i fotball 1934|VM 1934]] || 3 || 3 || {{Flagg|Italia|1934}} {{F|Italia}} |} Italia har vært mestscorende land ved to anledninger, det sterkt kontroversielle VM i 1934 og under VM i 2006. Ellers har Italias målgjennomsnitt stort sett ligget godt under det mest målscorende lagets statistikk. Italias innsats har variert stort, fra finale og mesterskapsseier til ut i gruppespillet, og slik kan ikke Italias generelt svake snitt forklares av innsats. I 1994, for eksempel, hadde Italia et snitt på rett over ett mål per kamp, men likevel nådde de finalen. I EM i 2012 lå snittet akkurat på 1, til tross for at de også da kom til finalen.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Sider med for mange prosesskrevende parserfunksjoner
Kategori:Utmerkede artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon