Redigerer Israel (avsnitt)

== Kultur ==
{{Utdypende|Israels kultur}}
[[Fil:Bahá'í gardens by David Shankbone.jpg|miniatyr|[[Bahais verdenssenter]] i Haifa]]
Israels varierte kultur kommer av den mangfoldig sammensatte befolkningen. Jøder fra hele verden har tatt med seg sine kulturelle og religiøse tradisjoner og dermed laget en smeltedigel av jødiske vaner, uttrykk og trosretninger.<ref>{{Kilde www 
|url=http://www.iyfnet.org/document.cfm/92/97/243 
|utgiver=International Youth Foundation 
|tittel=Immigration and Social and Cultural Diversity Among the Jewish Population 
|besøksdato=2007-09-06 
|språk=engelsk 
|url-status=død 
|arkivurl=https://web.archive.org/web/20071010072008/http://www.iyfnet.org/document.cfm/92/97/243 
|arkivdato=2007-10-10 
}}</ref> Israel er det eneste landet i verden hvor den [[Det jødiske året|hebraiske kalenderen]] er i bruk. Skole- og arbeidsferier reguleres etter de jødiske helligdagene, og den offentlige hviledagen er lørdag, den [[Sabbat (jødisk)|jødiske sabbaten]].<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.mfa.gov.il/MFA/Facts%20About%20Israel/People/Jewish%20Festivals%20in%20Israel 
 |utgiver=Israels utenriksdepartement 
 |tittel=Jødiske festivaler og minnedager i Israel 
 |besøksdato=2007-09-16 
 |språk=engelsk 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20040811111929/http://www.mfa.gov.il/MFA/Facts%20About%20Israel/People/Jewish%20Festivals%20in%20Israel 
 |arkivdato=2004-08-11 
 |url-status=død 
}}</ref> Israels store [[israelske arabere|arabiske minoritet]] har etterlatt seg spor i den israelske kulturen innen områder som arkitektur,<ref>{{Kilde www 
|url=http://www.israel-mfa.gov.il/MFA/MFA+Publications/Photo+exhibits/Encounters-+The+Vernacular+Paradox+of+Israeli+Arch-+Intro.htm 
|utgiver=Israels utenriksdepartement 
|tittel=Encounters: The Vernacular Paradox of Israeli Architecture 
|besøksdato=2007-09-06 
|dato=25. august 1998 
|språk=engelsk 
|forfatter=Ran, Ami 
|url-status=død 
|arkivurl=https://web.archive.org/web/20070928041236/http://www.israel-mfa.gov.il/MFA/MFA%20Publications/Photo%20exhibits/Encounters-%20The%20Vernacular%20Paradox%20of%20Israeli%20Arch-%20Intro.htm 
|arkivdato=2007-09-28 
}}</ref> musikk<ref>{{Kilde www 
|url=http://www.israel21c.org/bin/en.jsp?enDispWho=Articles%5El1126&enPage=BlankPage&enDisplay=view&enDispWhat=object&enVersion=0&enZone=Culture 
|tittel=Israelske, palestinske og jordanske DJ-er lager fredsbro 
|dato=23. oktober 2005 
|besøksdato=2007-09-16 
|utgiver=Israel21c 
|språk=engelsk 
|forfatter=Brinn, David 
|url-status=død 
|arkivurl=https://web.archive.org/web/20080620043118/http://www.israel21c.org/bin/en.jsp?enDispWho=Articles%5El1126&enPage=BlankPage&enDisplay=view&enDispWhat=object&enVersion=0&enZone=Culture 
|arkivdato=2008-06-20 
}}</ref> og kokekunst.<ref>{{Kilde www
 |url         = http://www.med.umich.edu/umim/clinical/pyramid/global.htm
 |utgiver     = The University of Michigan
 |tittel      = Noen tanker rundt israelsk matlaging
 |besøksdato = 2007-09-06
 |verk        = University of Michigan Integrative Medicine
 |språk      = engelsk
 |forfatter   = Dolev, Yael
 |url-status = død
 |arkivurl    = https://web.archive.org/web/20080123113731/http://www.med.umich.edu/umim/clinical/pyramid/global.htm
 |arkivdato   = 2008-01-23
}}</ref>

=== Religion ===
{{Utdypende|Religion i Israel}}
[[Fil:Temple Mount Western Wall on Shabbat by David Shankbone.jpg|miniatyr|[[Vestmuren]] og [[Klippedomen]], Jerusalem]]
Israel ble etablert som hjemland for det jødiske folket og er ofte referert til som den jødiske staten. Landets [[Loven om tilbakevending|tilbakevendingslov]] gir alle jøder og alle av jødisk slekt retten til å få israelsk statsborgerskap.<ref>{{Kilde www
|url=http://www.knesset.gov.il/laws/special/eng/return.htm 
|utgiver=Knesset 
|tittel=Loven om tilbakevending
|besøksdato=14. august 2007
|språk=engelsk}}</ref> Det er full religionsfrihet i landet, men majoriteten &ndash; 76,1&nbsp;% &ndash; av befolkningen bekjenner seg til jødedommen. Åtte prosent av de israelske jødene definerer seg selv som «[[Haredisk jødedom|harediske jøder]]» og 20&nbsp;% anser seg selv som «sekulære jøder». Majoriteten av israelske jøder, 55&nbsp;%, sier de er «tradisjonelle». De gjenværende 17 prosentene definerer seg selv som [[Ortodoks jødedom|ortodokse jøder]].<ref>{{Kilde www
|url=http://www.jcpa.org/dje/articles2/relinisr-consensus.htm 
|tittel=Religion i Israel: En konsenus for jødisk tradisjon 
|utgiver=Jerusalem Center for Public Affairs 
|besøksdato=6. september 2007
|språk=engelsk|forfatter=Elazar, Daniel J. 
}}</ref> Mange jøder i Israel tar utsagnet i [[Femte Mosebok|5. Mosebok]] om at jødene er guds utvalgte folk bokstavelig. I en meningsmåling i den israelske avisa [[Haaretz]] i 2018 svarte 56 prosent av de spurte at jødene var et utvalgt folk. På høyresida var svarprosenten 79 prosent.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/meninger/ingen-grenser-for-israel/80378551|tittel=Ingen grenser for Israel|besøksdato=2023-10-22|dato=2023-10-21|fornavn=Dagbladets lederavdeling|etternavn=|språk=no|verk=dagbladet.no|type=lederartikkel}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=79 Percent of Right-wingers Believe Jews Are the Chosen People. Are You for Real?|url=https://www.haaretz.com/opinion/2018-09-15/ty-article/.premium/79-percent-of-right-wingers-believe-jews-are-the-chosen-people-are-you-for-real/0000017f-f000-d487-abff-f3fef8be0000|avis=Haaretz|besøksdato=2023-10-22|språk=en|dato=2018-09-15|etternavn=Levy|fornavn=Gideon}}</ref>

[[Islam|Muslimer]] utgjør 16,2&nbsp;% av befolkning, og er dermed Israels største religiøse minoritet. [[Israelske arabere]], som utgjør 19,8&nbsp;% av befolkningen, bidrar betydelig til denne andelen siden over fire femtedeler (82,6&nbsp;%) av dem er muslimer. Av de gjenværende israelske araberne er 8,8&nbsp;% [[Kristendom|kristne]] og 8,4&nbsp;% [[drusere]].<ref>{{Kilde www
 |url=http://www1.cbs.gov.il/shnaton56/st02_01.pdf 
 |tittel=Befolkning ved religion og befolkningsgrupper 
 |besøksdato=6. august 2007 
 |fornavn=Israels regjering 
 |etternavn=Israels statistiske sentralbyrå 
 |format=PDF 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20060410121622/http://www1.cbs.gov.il/shnaton56/st02_01.pdf 
 |arkivdato=2006-04-10 
}}</ref> Medlemmer av andre religiøse grupper, som [[Buddhisme|buddhister]] og [[Hinduisme|hinduister]], er også representert i Israel, dog i et lite antall.<ref>
{{Kilde www 
|url=http://www.cbs.gov.il/shnaton53/st_eng02.pdf 
|tittel=Nasjonale befolkningsestimater 
|besøksdato=2007-08-06 
|sider=27 
|utgiver=Israels statistiske sentralbyrå 
|språk=engelsk 
|arkiv-url=https://www.webcitation.org/616Bga8wi?url=http://www.cbs.gov.il/shnaton53/st_eng02.pdf 
|arkivdato=2011-08-21 
|url-status=død 
}}
</ref>
[[Kristendom|Kristne]] utgjør totalt (per desember 2006) 2,1&nbsp;% av den totale befolkningen i Israel, og består av både arabiske kristne og [[Messanisk jødedom|messaniske jøder]].<ref>{{Kilde www
|url=http://www.haaretz.com/hasen/spages/805277.html
|tittel=Israel's Christian population numbers 148,000 as of Christmas Eve
|utgiver=''[[Haaretz]]''
|forfatter=Moti Bassok
|dato=25. desember 2006
|besøksdato=11. juni 2008
|språk=engelsk}}</ref>

Byen [[Jerusalem]] er spesiell for jøder, muslimer og kristne, og mange viktige religiøse steder ligger her, som [[Vestmuren]], [[Tempelhøyden|Tempelberget]], [[Al-Aqsa-moskéen]] og [[Den hellige gravs kirke]]. Ingen av disse stedene ligger riktignok i den delen av Jerusalem som er anerkjent som israelsk. Det ligger flere viktige, religiøse landemerker på Vestbredden, blant dem Jesu fødested og Rakels hvilested, [[Betlehem]], og patriarkenes hule i [[Hebron]]. Det administrative sentrum for [[Bahai]] og [[Bábs gravmæle]] er lokalisert i [[Bahais verdenssenter]] i [[Haifa]], og troslederen er begravet i [[Akko]]. Hvis man ser bort fra vedlikeholdspersonalet er det ikke noe Bahai-samfunn i Israel, selv om det er en pilegrimsdestinasjon.<ref>{{Kilde www
 |url=http://info.bahai.org/article-1-6-0-5.html 
 |tittel=The Bahá'í World Centre: Focal Point for a Global Community 
 |utgiver=The Bahá'í International Community 
 |besøksdato=2007-07-02 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070629171538/http://info.bahai.org/article-1-6-0-5.html 
 |arkivdato=2007-06-29 
}}</ref><ref>{{Kilde www
|utgiver=Bahá'í Library Online 
|tittel=Lærer troen i Israel
|dato=23. juni 1995 
|url=http://bahai-library.com/index.php5?file=uhj_teaching_in_israel.html 
|besøksdato=2007-08-06
|språk=engelsk}}</ref>

=== Kunst og museer ===
Det israelske museet i Jerusalem er en av Israels viktigste, kulturelle institusjoner<ref name="imj"/> og huser [[Dødehavsrullene]],<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.imj.org.il/eng/shrine/index.html 
 |utgiver=The Israel Museum, Jerusalem 
 |tittel=Shrine of the Book 
 |besøksdato=2007-08-13 
 |språk=engelsk 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20020711232218/http://www.imj.org.il/eng/shrine/index.html 
 |arkivdato=2002-07-11 
 |url-status=død 
}}</ref> sammen med en stor samling av jødisk og europeisk kunst.<ref name="imj" /> Israels nasjonale holocaustmuseum, [[Yad Vashem]], huser verdens største arkiv av holocaustrelatert informasjon.<ref>{{Kilde www
 |url=http://www1.yadvashem.org/about_yad/index_about_yad.html 
 |utgiver=Yad Vashem 
 |tittel=Om Yad Vashem: Yad Vashem-biblioteket 
 |besøksdato=2007-08-13 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://archive.today/20070217113512/http://www1.yadvashem.org/about_yad/index_about_yad.html 
 |arkivdato=2007-02-17 
}}</ref> På området til [[universitetet i Tel Aviv]] ligger Beth Hatefutsoth (Diaspora-museet), et interaktivt museum viet historien til jødiske samfunn rundt om i verden.<ref>{{Kilde www
|url=http://www.bh.org.il/information/BethHatefutsoth.asp 
|utgiver=Beth Hatefutsoth 
|tittel=Museumsinformasjon
|besøksdato=2007-08-13
|språk=engelsk}}</ref> Ved siden av de store museene i de større byene er det også gode kunstgallerier i mange landsbyer og [[kibbutz]]er.

=== Israelsk litteratur ===
{{Utdypende|Israelsk litteratur}}
[[Fil:Shvua hasefer 2005.jpg|miniatyr|Hebraisk bokuke 2005 i Jerusalem]]
Israelsk litteratur er hovedsakelig [[poesi]] og [[prosa]] skrevet på hebraisk, som en del av den [[hebraisk]]e renessansen som et talt språk fra midten av det 19. århundre. Bare en liten del av litteraturen utgis på andre språk, slik som arabisk og engelsk. Ifølge israelsk lov må to eksemplarer av alt utgitt, trykket materiale i Israel oppbevares i det jødiske, nasjonale universitetsbiblioteket ved [[Det hebraiske universitetet i Jerusalem]]. I 2001 ble loven revidert til å innbefatte lyd- og videoopptak også, samt annet elektronisk utgitt media.<ref>{{Kilde www
 |url=http://jnul.huji.ac.il/eng/lgd.html 
 |utgiver=Jewish National and University Library 
 |tittel=Depositing Books to The Jewish National & University Library 
 |besøksdato=2007-08-21 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070701213256/http://www.jnul.huji.ac.il/eng/lgd.html 
 |arkivdato=2007-07-01 
}}</ref> I 2006 var 85&nbsp;% av de 8&nbsp;000 bøkene som var levert til biblioteket på hebraisk.<ref>{{Kilde www 
|url=http://jnul.huji.ac.il/eng/lgd-statistics-2007.html 
|utgiver=Det jødiske nasjonal- og universitetsbiblioteket 
|besøksdato=2007-08-12 
|tittel=Israelsk bokstatistikk for 2006 
|språk=engelsk 
|url-status=død 
|arkivurl=https://web.archive.org/web/20070629173540/http://www.jnul.huji.ac.il/eng/lgd-statistics-2007.html 
|arkivdato=2007-06-29 
}}</ref> [[Den hebraiske bokuka]] avholdes i juni hvert år og har blant annet bokbasarer, offentlig høytlesning og besøk av en rekke forfattere fra hele landet. I løpet av uka blir Israels øverste litteraturpris, [[Sapir-prisen]], utdelt. I 1966 ble [[nobelprisen i litteratur]] tildelt [[Samuel Josef Agnon]] og den tysk-jødiske forfatteren [[Nelly Sachs]].<ref>{{Kilde www
|url=http://nobelprize.org/nobel_prizes/literature/laureates/1966/index.html 
|utgiver=Nobel-stiftelsen
|tittel=Nobels litteraturpris 1966
|besøksdato=2007-08-12
|språk=engelsk}}</ref>

[[Fil:Batsheva Dance Company by David Shankbone.jpg|miniatyr|venstre|Det internasjonalt anerkjente [[Batsheva Dance Company]] i [[Tel Aviv-Jaffa|Tel Aviv]]]]

=== Musikk ===
Israelsk musikk er påvirket av musikk fra hele verden. Jemenittisk musikk, hasidiske melodier, arabisk musikk, gresk musikk, [[jazz]] og pop-rock er alt en del av det israelske musikkbildet.<ref>Broughton Ellingham Trillo 1999 s. 365–9</ref><ref>{{Kilde www 
|url=http://worldmusic.nationalgeographic.com/worldmusic/view/page.basic/country/content.country/israel_36 
|utgiver=National Geographic Society 
|tittel=Israel 
|verk=World Music 
|besøksdato=2007-08-13 
|språk=engelsk 
|url-status=død 
|arkivurl=https://web.archive.org/web/20071105191800/http://worldmusic.nationalgeographic.com/worldmusic/view/page.basic/country/content.country/israel_36 
|arkivdato=2007-11-05 
}}</ref> Nasjonens religiøse folkemusikk, kjent som «Israels lands sanger», handler om pionerenes opplevelser da de bygget det jødiske hjemlandet.<ref>{{Kilde www 
|url=http://worldmusic.nationalgeographic.com/worldmusic/view/page.basic/genre/content.genre/israeli_folk_735 
|utgiver=National Geographic Society 
|tittel=Israeli Folk 
|besøksdato=2007-08-13 
|verk=World Music 
|språk=engelsk 
|url-status=død 
|arkivurl=https://web.archive.org/web/20070810044927/http://worldmusic.nationalgeographic.com/worldmusic/view/page.basic/genre/content.genre/israeli_folk_735 
|arkivdato=2007-08-10 
}}</ref> Blant Israels verdenskjente<ref>{{Kilde www
|url=http://encarta.msn.com/encyclopedia_761575008_4/Israel.html
|tittel=Israel
|utgiver=Encarta 2007
|besøksdato=2007-08-13
|språk=engelsk
|arkiv-dato=2007-11-30
|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20071130183030/http://encarta.msn.com/encyclopedia_761575008_4/Israel.html
|url-status=død
}}</ref> [[orkester|orkestre]] er Israel Philharmonic Orchestra, som har holdt på i over 70 år og som i dag holder over 200 konserter årlig.<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.mfa.gov.il/MFA/Israel+beyond+politics/Israel+Philharmonic+Orchestra+celebrates+70th+anniversary+5-Feb-2007.htm 
 |utgiver=Israels utenriksdepartement (fra Israel21c) 
 |tittel=Israel Philharmonic Orchestra feirer 70-års jubileum 
 |dato=5. februar 2007 
 |besøksdato=2007-08-13 
 |språk=engelsk 
 |forfatter=Davis, Barry 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070206190159/http://www.mfa.gov.il/MFA/Israel%2Bbeyond%2Bpolitics/Israel%2BPhilharmonic%2BOrchestra%2Bcelebrates%2B70th%2Banniversary%2B5-Feb-2007.htm 
 |arkivdato=2007-02-06 
}}</ref> Det kommer også en rekke kjente musikere fra Israel. Noen har oppnådd internasjonal stjernestatus. Itzhak Perlman og Pinchas Zukerman er blant de internasjonalt anerkjente musikerne som er født i Israel. Israel har deltatt i [[Eurovision Song Contest]] nærmest hvert år siden 1973, vunnet konkurransen tre ganger og vært vertskap to ganger.<ref>{{Kilde www
|url=http://www.eurovision.tv/content/view/537/1 
|utgiver=Eurovision Broadcasting Union 
|verk=Eurovision Song Contest 
|tittel=Israel 
|besøksdato=2007-08-13
|språk=engelsk}}</ref> [[Eilat]] har vært vertskap for sin egen internasjonale musikkfestival, Red Sea Jazz Festival (''Rødehavsjazz-festivalen''), hver sommer siden 1987.<ref>{{Kilde www 
|url=http://www.redseajazzeilat.com/EN/aboutus.html 
|utgiver=Red Sea Jazz Festival 
|tittel=Om oss 
|besøksdato=2007-08-13 
|språk=engelsk 
|url-status=død 
|arkivurl=https://web.archive.org/web/20070812185754/http://www.redseajazzeilat.com/EN/aboutus.html 
|arkivdato=2007-08-12 
}}</ref> Som en fortsettelse på de sterke teatralske tradisjonene fra det jiddiske teateret i Øst-Europa, bevarer Israel den dynamiske teaterscenen. Israels eldste teatergruppe og nasjonale teater er Habima-teateret i Tel Aviv som ble grunnlagt i 1918.<ref>{{Kilde www
|url=http://www.habima.co.il/ 
|tittel=התיאטרון הלאומי הבימה 
|utgiver=Habima National Theatre 
|besøksdato=2007-08-13
|språk=hebraisk}}</ref>
{{-}}

=== Idrett ===
[[Fil:MaccabiFans.jpg|høyre|miniatyr|Tilhengere av [[Maccabi Tel Aviv FC]] før en kamp]]
{{Utdypende|Sport i Israel}}
Sport og trening har ikke alltid vært spesielt viktig i jødisk kultur. Fysisk fostring var ansett som viktig i [[antikkens Hellas]], men ble sett ned på som en uvelkommen forstyrrelse fra [[hellenisme]]n. [[Maimonides]], som både var [[rabbiner]] og lege, understrekte derimot viktigheten av fysisk aktivitet og å holde kroppen i form. Denne tilnærmingen fikk stor innflytelse i det 19. århundre i Max Nordaus kampanje for fysisk aktivitet, og i det 20. århundre da [[Palestinamandatet|palestinernes]] sjefsrabbi, Abraham Isaac Kook, erklærte at «kroppen tjener sjelen og kun en frisk kropp kan sikre en frisk sjel».<ref>{{Kilde www 
|url=http://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/Society_%26_Culture/sports.html 
|utgiver=Jewish Virtual Library 
|besøksdato=13. august 2007 
|tittel=Sport i Israel 
|språk=engelsk 
|dato=juni 1999 
|forfatter=Griver, Simon 
|arkiv-dato=2008-09-08 
|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080908091203/http://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/Society_%26_Culture/sports.html 
|url-status=yes 
}}</ref>

Maccabiah Games, en olympisk-lignende konkurranse for jødiske atleter, ble startet på 1930-tallet, og har blitt avholdt hvert fjerde år siden. De mest populære tilskuersportene i Israel i dag er [[fotball]] og [[basketball]].<ref>Torstrick 2004 s. 141. «The two most popular spectator sports in Israel are soccer and basketball.»</ref> [[Ligat ha'Al]] er landets øverste fotballdivisjon, og Ligat Winner er den største basketballigaen.<ref>{{Kilde www
|url=http://www.bsl.org.il/defaultE.asp?lang=en 
|utgiver=Winner Basketball Super League 
|tittel=Basketball Super League Profile 
|besøksdato=2007-08-13
|språk=engelsk}}</ref> Maccabi Tel Aviv B.C. har vunnet europamesterskapet i basketball fem ganger.<ref>{{Kilde www
|url=http://www.jewishjournal.com/home/preview.php?id=14087 
|utgiver=The Jewish Journal 
|dato=13. mai 2005 
|tittel=Israel Wins More Than Hoop Crown 
|besøksdato=21. august 2007
|språk=engelsk|forfatter=Bouskila, Daniel 
}}</ref> [[Beersheba]] har blitt et nasjonalt [[sjakk]]senter og hjem for mange sjakkmestere fra tidligere [[Sovjetunionen]]. Byen var vertskap for verdensmesterskapet i lagsjakk i 2005, og det gis sjakkundervisning i byens barnehager.<ref>{{Kilde www
|url=http://www.fide.com/news.asp?id=861 
|tittel=World Team Championship i Beer Sheva, Israel 
|utgiver=World Chess Federation 
|besøksdato=13. august 2007 
|dato=1. november 2005
|språk=engelsk}}</ref> To år senere, i 2007, endte israeleren [[Boris Gelfand]] på delt andreplass i [[verdensmesterskapet i sjakk]].<ref>{{Kilde www
|url=http://fr.jpost.com/servlet/Satellite?pagename=JPost/JPArticle/ShowFull&cid=1191257206613 
|utgiver=[[The Jerusalem Post]] 
|dato=10. oktober 2007 
|besøksdato=11. oktober 2007
|tittel=Local grandmaster takes second place at World Chess Championship
|språk=engelsk|forfatter=Levy, Marissa 
}}</ref> Per dags dato har Israel vunnet seks [[Olympiske leker|olympiske]] medaljer, inkludert gullmedalje i [[brettseiling]] under [[Sommer-OL 2004|Sommer-OL i 2004]].<ref>{{Kilde www
|url=http://www.olympic.org/uk/athletes/results/search_r_uk.asp 
|utgiver=International Olympic Committee 
|tittel=Olympiske medaljevinnere (under Europa/Israel) 
|besøksdato=13. august 2007
|språk=engelsk}}</ref>