Redigerer Iran (avsnitt)

===Moderniseringen fra 1925===
[[File:A map of the countries between Constantinople and Calcutta including Turkey in Asia, Persia, Afghanistan and Turkestan.tif|thumb|Iran og omgivelser i 1912, med grenser mot [[Det osmanske riket]], [[Det russiske keiserdømmet|Det russiske imperiet]] og [[Britisk India]] samt [[Afghanistan]].]]
Rundt 1900 var Iran et typisk jordbruksland og uten en sterk sentralmakt. Iran hadde aldri vært koloni under andre, men sto svakt overfor press fra Russland og Storbritannia. Landet hadde i 1900 rundt 10 millioner innbyggere og 20-30 % av disse var trolig [[nomader]]. På 1800-tallet kan opp til halvparten av befolkning ha levd som nomader. Nomadisk livsform har vært vanlig i Sentral- og Vest-Asia blant annet fordi jorden ikke er egnet til annet en beiting. På 1930-tallet forsøkte regjeringen å begrense nomadenes bevegelser. I 1900 var opp mot 90 % av befolkningen knyttet til jordbruk eller nomadisk liv, 10 % drev håndverk, handel og annen tjenesteyting. Jordeierne bodde ofte i byene. Fra rundt 1940 ble jorden omfordelt på bekostning av store jordeiere og statens makt i lokalsamfunnet økte. Staten ble en stor arbeidsgiver ved utbygging av hæren, byråkratiet, utdanningssektoren og statlige foretak.<ref name="Halliday">{{ Kilde bok | forfatter = Halliday, Fred | utgivelsesår = 1979 | tittel = Iran - diktatur og revolusjon | isbn = 8253010486 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Pax | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062104020 | side = }}</ref><ref name="folk" />

Store deler av Iran er tynt befolket eller ubebodd og de store byene er langt fra hverandre og befolkningssentra er skilt fra havet med store fjellkjeder. Historisk førte disse naturlige samferdselshindringene til at mesteparten av handelen var lokal eller regional. På 1800-tallet kunne havnebyene ved gulfen lettere handle med hele verden enn med det nordlige Iran. På 1800-tallet og tidlig 1900-tallet kunne det være like enkelt å reise fra Teheran via en serie andre land som å reise tvers over Irans eget territorium. Reisende fra gulfen til Teheran reiste til tider med båt gjennom Suezkanalen til Russland, med jernbane til det kaspiske hav, videre med båt og til slutt landeveien til Teheran. På 1920-tallet gikk fortsatt en stor del av varetransporten over land med muldyr eller kamel. Standarden på veiene var vesentlig hinder for biltransport, særlig langs hovedruten mellom gulfen og innlandsplatået. [[Den transiranske jernbane]] ble anlagt fra 1927 til 1938 hvor godskapasiteten ble økt da [[De allierte (andre verdenskrig)|de allierte]] tok kontroll i 1941. I 1937 ble ⅓ av statsbudsjettet brukt på jernbane. Ved utgangen av andre verdenskrig hadde landet rundt 30.000 km veier med grus- eller jorddekke som var farbare deler av året.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Knitting Iran Together: The Land Transport Revolution, 1920-1940|publikasjon=Iranian Studies|url=http://www.jstor.org/stable/4310856|dato=1993|fornavn=Patrick|etternavn=Clawson|serie=3/4|bind=26|sider=235–250|issn=0021-0862|besøksdato=2020-06-23}}</ref>

[[SI-systemet|Det metriske systemet]] ble innført i 1933.<ref name="storeleksikon" />

Offiseren [[Reza Pahlavi]] kom til makten i 1925 og utropte i 1926 seg selv til [[sjah]] (konge eller keiser) av Persia. Han opprettet et militærdiktatur og slo ned alle tendenser til opprør. På samme måte og på samme tid som i Tyrkia ville Pahlavi modernisere Persia ovenfra. [[Atatürk]] var forbildet og Pahlavi gjennomførte en streng [[sekularisering]]. Han forbød å blande politikk og religion, og landet skulle bindes sammen ved nasjonalismen i stedet for religion. Antall teologistudenter ble sterkt redusert og ekteskap og skilsmisse ble overført til sivile domstoler. Landet skiftet navn fra Persia til Iran i 1935. I 1936 ble det forbud mot slør. Til forskjell fra Tyrkia hadde presteskapet en mye sterkere stilling i Iran og det ble ikke gjennomført noe offisielt skille mellom stat og religion. Alfabetet ble ikke latinisert som i Tyrkia. Det var fra 1960-tallet av sterk motvilje i Iran mot den påtvungne sekulariseringen, [[Ruhollah Khomeini]] sto i spissen for motstanden.<ref name="Heradstveit" /><ref name="storeleksikon" />