Redigerer Irak-krigen (avsnitt)

== Krigsforbrytelser og brudd på menneskerettigheter ==
[[Fil:AG-10.jpg|miniatyr|Bilder av irakiske innsatte som ble ydmyket og torturert gikk verden rundt i 2004]]

Ifølge professor [[Richard Overy (professor)|Richard Overy]] kan det argumenteres for at krigen var et brudd på internasjonal lov, da den ikke var sanksjonert av FNs [[sikkerhetsrådet|sikkerhetsråd]], og slik sett et brudd på [[Briand-Kellogg-pakten]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/politics/2003/apr/15/iraq.iraq1|tittel=Coalition in the dock|besøksdato=23. januar 2022|forfattere=Richard Overy|dato=15. april 2003|forlag=The Guardian|sitat=It is not difficult to imagine how the case for the prosecution against the coalition might be constructed. An indictment would have three main elements. In the first place, Britain and the US have waged an illegal war, without the sanction of a UN resolution (in itself of dubious legality when it comes to a war launched in violation of the UN charter and fought on this scale). Any argument that Saddam's failure to disarm fast enough justified the invasion of his state, the destruction of Iraq's major cities and the killing of thousands of Iraqis fails on the legal concept of proportionality. In British law, a householder may not cut an intruder to shreds with an axe on suspicion of burglary; if he does so, he becomes the object of prosecution. The suspected - but as yet unproven - violations of disarmament resolutions should not justify in international law the massive destruction and dislocation of the entire Iraqi state. Ironically, the one instrument the Allies could find in 1945 to explain that Hitler's wars were illegal was the Kellogg-Briand pact, signed in Paris in 1928 at the behest of the then American secretary of state. The pact had outlawed war as an instrument of policy for all the signatory powers, including Britain and the US, but its precise status in international law was open to dispute. At Nuremberg, the American chief prosecutor, Justice Jackson, insisted on using it as the foundation for the whole case against Hitler. It could still be the foundation of the case against British and American belligerence.}}</ref>

I løpet av krigen i Irak har det vært gjentatte grove brudd på menneskerettighetene fra alle sidene i konflikten. Det mest kjente er amerikanske styrkers [[Abu Ghraib-fengslet|tortur og misbruk av fanger i Abu Ghraib-fengslet]], men det er også flere andre tilfeller som er under etterforskning. Blant annet [[Hamandiya-drapet]], [[Ramadi-drapet]], [[Ishaqi-massakren]], [[Mahmudiya-massakren]] og [[Haditha-massakren]].

Den såkalte «væpnede motstanden» har gjennomført systematiske overgrep, spesielt mot sjiittiske sivile, men også mot ikkemuslismke minoriteter som kristne, [[yezidismen|yezidier]], mandeere m. fl.. Dette har ført til tusenvis av dødsfall  (over 400&nbsp;000 ifølge ''The Lancet''), samt store antall lemlestede og  en utbredt utrygghet. Blant overgrepene fra «motstandsbevegelsen» er kidnapping, mishandling og  brutale henrettelser på journalister, helsepersonell, politirekrutter, og andre ikke-stridende. Mange slike overgrep er filmet og lagt ut på internett.

Den irakiske befolkningen har vært utsatt for massive brudd på menneskerettene fra de forskjellige fraksjonene siden den borgerkrigslignende tilstanden startet for alvor i 2006. I perioden januar-juni ble det registrert over 12&nbsp;000 drap på irakiske sivile, et antall som økte med 6&nbsp;600 i juli/august. Over 5&nbsp;000 av disse ble funnet i Bagdad, de fleste ofre for bilbomber,  mange også med klare merker etter tortur og misbruk.

Under dekke  av motstand mot den amerikanske okkupasjonen har irakiske opprørsgrupper gjennomført en lang rekke angrep mot militære og sivile mål. I henhold til tall fra det amerikanske militæret, gjennomførte irakiske opprørsgrupper 34 131 angrep i 2005.