Redigerer Innvandrere i Norge (avsnitt)

== Innvandrere i kulturen ==
Innvandrere og flyktninger som kommer til Norge har satt flere typer spor i kulturen, både kultur skapt av etniske nordmenn, og kultur skapt av innvandrerne selv. 

Det finnes foreløpig få eksempler i reklame og film/teater for voksne på at ''innvandrere'' deltar som ordinære aktører; i den grad de medvirker, er det i kraft av å ''representere innvandreren''. Motsatt er det i nyere norsk fjernsynsdramatikk for barn og ungdom lagt vekt på å demonstrere vennskap mellom barn med ulik bakgrunn.{{tr}}

=== Religioner ===
[[Fil:Oslo StOlavCathedral01.JPG|thumb|upright|[[Sankt Olav domkirke (Oslo)|St. Olav katolske menighet i Oslo]] er en flerspråklig og flerkulturell menighet. Sankt Olav domkirke nederst i Akersgata åpnet i 1856 og ble [[domkirke]] i 1953.]]
[[Fil:World Islamic Mission 1.jpg|right|thumb|upright|[[World Islamic Mission]]s [[moské]] i Åkebergveien 28b i Oslo åpnet i 1995. Gudshuset har plass til 700 personer.{{byline|C. Hill, 2007}}]]
Historisk sett er de fleste trossamfunn i Norge oppstått som følge av innvandring. Som følge av økt innvandring fra 1965 av har flere religioner fått medlemmer og forsamlinger i Norge. De fleste medlemmer av islamske trossamfunn er innvandrere fra India, Pakistan, Irak, Tyrkia, Somalia og andre muslimske land; mens innvandrere fra Filippinene, Polen og Chile og flere andre land i stor grad tilhører den katolske kirke. [[Den katolske kirke]] har fått nye medlemmer fra flere land og språkgrupper, og betjener nå folk fra ca. 150 land med sjelesorg på mer enn 20 språk. Det er i dag{{når}} mellom {{formatnum:200000}} og {{formatnum:230000}} katolikker i Norge. Fordi de fleste med katolsk bakgrunn går i kirken uten å være registrert, er det offisielt bare {{formatnum:57000}} katolikker i Norge.<ref>[http://www.vl.no/kristenliv/article3315186.ece Vårt Land – Over {{formatnum:200000}} katolikker] {{Wayback|url=http://www.vl.no/kristenliv/article3315186.ece |date=20100217101004 }}</ref> Det er betegnende at [[Sankt Olav domkirke (Oslo)|St. Olav katolske menighet i Oslo]] i perioden 1997–2002 feiret messe på 24 forskjellige språk.<ref>Norsk, latin og 22 andre språk; kilde: {{kilde www |url=http://www.katolsk.no/okb/Oslo/Olav/stats/sprak.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2007-11-04 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070518014100/http://www.katolsk.no/okb/Oslo/Olav/stats/sprak.htm |arkivdato=2007-05-18 }}</ref> 

I 2008 var det 163 180 innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Norge fra land der islam er hovedreligion.<ref>SSB: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra land der islam er hovedreligion, etter landbakgrunn; kilde: http://www.ssb.no/samfunnsspeilet/utg/200903/03/tab-2009-06-15-02.html</ref> En god del av disse innvandrerne er dog ikke muslimer, da eksempelvis land som Libanon, Sudan, Nigeria og Bosnia-Hercegovina har en befolkning der mellom 40 og 80 % er av islamsk tro. Den totale innvandrermassen var samme år på  716 967, som betyr at ca. 88,2 % av innvandrerbefolkningen kom fra land der en annen religion enn islam er hovedreligion.<ref>SSB: Folkemengde 1. januar 2007 og 2008 og endringene i 2007, etter innvandringskategori og landbakgrunn; kilde: http://www.ssb.no/innvbef/arkiv/tab-2008-04-29-01.html</ref> 

{| class="wikitable sortable" width="60%"
|-
! Trossamfunn og <br />tilskuddsutløsende  
medlemstall<ref>[http://www.ssb.no/kultur-og-fritid/statistikker/trosamf/ Trus- og livssynssamfunn utanfor Den norske kyrkja]; ssb.no</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.ssb.no/kultur-og-fritid/statistikker/trosamf/|tittel=11 prosent i trus- og livssynssamfunn|besøksdato=2016-04-12|språk=nn-NO|verk=ssb.no}}</ref> 
! 1971
! 1980
! 1990
! 2000
! 2010
! 2012
! 2013
!2015
|-
|-
| [[Islam i Norge|Islam]]

| align="right" | {{formatnum:1006}}
| align="right" | {{formatnum:19189}}
| align="right" | {{formatnum:56458}}
| align="right" | {{formatnum:98953}}
| align="right" | {{formatnum:112236}}
| align="right" | {{formatnum:120882}}
|
| align="right" | {{formatnum:141027}}
|-
| [[Den katolske kirke i Norge|Den katolske kirke]]

| align="right" | {{formatnum:9366}}
| align="right" | {{formatnum:13923}}
| align="right" | {{formatnum:26580}}
| align="right" | {{formatnum:42598}}
| align="right" | {{formatnum:66972}}
| align="right" | {{formatnum:102286}}
| align="right" | {{formatnum:121130}}
| align="right" | {{formatnum:95655}}
|-
| [[Buddhisme]]
|align=center|  
|align=center|  
|align=right| {{formatnum:3012}}
|align=right| {{formatnum:7031}}
|align=right| {{formatnum:13376}} 
|align=right| {{formatnum:15436}}
|align=right| {{formatnum:16001}}
| align="right" | {{formatnum:17977}}
|-
| [[Den ortodokse kirke i Norge|Ortodokse kirker]]
|align=center|  
|align=center|  
|align=right| {{formatnum:1222}}
|align=right| {{formatnum:2315}}
|align=right| {{formatnum:8492}} 
|align=right| {{formatnum:11205}} 
|align=right| {{formatnum:12959}} 
| align="right" | {{formatnum:17476}}
|-
| [[Hinduisme]]
|align=center| 
|align=center|
|align=center|
|align=right| {{formatnum:1303}}
|align=right| {{formatnum:5175}}
|align=right| {{formatnum:5690}}
|align=right| {{formatnum:6797}} 
| align="right" | {{formatnum:8181}}
|-
| [[Sikhisme]]
|align=center|  
|align=center| 
|align=right| {{formatnum:1078}}
|align=right| {{formatnum:1772}}
|align=right| {{formatnum:2713}}<ref name="tallmgl">For noen trossamfunn mangler deler av tallmaterialet for 2010 og 2012. Da er det brukt tall for hhv 2009 og 2011</ref>
|align=right| {{formatnum:2975}}<ref name="tallmgl"/>
|align=right| {{formatnum:3323}}
| align="right" | {{formatnum:3429}}
|-
| [[Bahai]]
|
|
|
| 
|align=right| {{formatnum:1012}} 
|align=right| {{formatnum:1088}}
|align=right| {{formatnum:1122}}
| align="right" | {{formatnum:1134}}
|-
| [[Jøder i Norge|Jødedom]]
|
|
|
| 
|align=right| 803<ref name="tallmgl"/>
|align=right| 819<ref name="tallmgl"/>
|align=right| 788  
| align="right" | 747
|}

Denne oppstillingen kan ikke vise i hvilken grad innvandrere fra Asia, Afrika eller Latin-Amerika tilhører protestantiske kirkesamfunn. Men fenomenet er såpass merkbart at det er oppstått flere utenlandske menigheter, eller grupperinger innen allerede etablerte protestantiske trosfellesskap, særlig blant baptister og forskjellige grupper av pinsevenner. 

Den gresk-ortodokse kirken fikk sin spede start i Norge med greske innvandrere i Oslo. I begynnelsen hadde de ikke eget lokale, og fikk prest på besøk fra Sverige kun en gang i måneden<ref>Knudsen, Vibeke 1980: Greske innvandrere i Norge. Magistergradsavhandling, Institutt for sosiologi, UiO</ref>. I dag har de egne lokaler i Maria bebudelses kirke i Oslo. 

;Muslimsk gravferd
[[Gravferd]]sfirmaet [[Al-Khidmat]] ble etablert i 2002, og er Norges første og eneste muslimske begravelsesbyrå. Byrået avvikler flere hundre begravelser i året, og søker så langt som mulig å ivareta islams bestemmelser om begravelse innen 24 timer. Halvparten av alle norsk-pakistanere begraves i Norge, mens halvparten begraves i Pakistan. Andelen som begraves i Norge er økende.<ref>[http://www.dagbladet.no/magasinet/2007/12/17/521226.html dagbladet.no: Trude Lorentzen: ''Avskjed under halvmånen''] desember 2007<br />Se også firmaets hjemmeside [http://alkhidmat.no/index.php alkhidmat.no] {{Wayback|url=http://alkhidmat.no/index.php |date=20090928070413 }}</ref>

=== Bøker og forfattere ===
[[Barnetimeboka]] ''Toya'' (1955) handlet om ei jente som kommer til Norge som flyktning fra et europeisk land i krig. Boken fikk uventet aktualitet da det året etter brøt ut opptøyer i [[Ungarn]], og mange ungarske flyktninger kom til Norge. Boken var skrevet som en skrivestafett av 16 norske barn, og ble sendt som opplesning i [[Barnetimen]]. Den ble filmatisert i 1956. 

Den første barneboka som skildrer innvandreres møte med Norge er [[Aimée Sommerfelt]]s ''Den farlige natten'' (1971), om en italiensk familie som etablerer seg i et norsk kystsamfunn. Sommerfelt skrev også boken ''Reisen til ingensteder'' (1974) om [[sigøyner]]nes kultur. [[Sverre Asmervik]]s ''Og så kom vi til Norge...'' (1977) er karakteristisk for 1970-tallets [[sosialrealisme]].{{tr}}

Den første boka skrevet i Norge av en ''ikke-vestlig'' innvandrer var ''[[Pakkis (roman)|Pakkis]]'' (1986) av den da 16 år gamle forfatteren [[Khalid Hussain]]. Hussain skrev senere kriminalromanen ''Ondt landskap'' (1990), og har laget film. Norskpakistanske [[Nasim Karim]] har skrevet romanen ''Izzat: for ærens skyld'' (1996). [[Adelheid Seyfarth]] har skrevet romanen ''Fars hus'' (2005), med basis i egne erfaringer med det [[multikulturell]]e Norge.<ref>[http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article1128025.ece Ingunn Økland: ''Et lite stykke norgeshistorie''; Aftenposten 5. okt 2005]</ref>

Romanen ''Fundamentalt nå'' (2002) ble skrevet av [[Steffen R.M. Sørum]] under psevdonymet ''Kazzab Al-Abyad''. [[Torgrim Eggen]]s ''Hilal'' (1995) er en roman om kjærlighet og kulturmøter i et tenkt, fremtidig Oslo. 

Sju norske byer har siden 1995 inngått samarbeid med skribentorganisasjonen [[Norsk PEN]] om en ordning med [[fribyforfatter]]e, en beskyttelse og en talerstol for forfulgte forfattere. Den første byen og forfatteren var Stavanger, som i 1995 tok imot [[Araz Elses]] fra [[Aserbajdsjan]].

=== Film ===
Den første norske filmen som tematiserer møtet med ikke-vestlige innvandrere er ''[[Afrikaneren (film)|Afrikaneren]]'' (1966).<ref>Hovedkilde til dette avsnittet er [http://www.nrk.no/film/3397462.html nrks] omtale av Jenny Bull Tuhus' avhandling i filmvitenskap</ref><ref>[http://filmfront.no/releasefull/3482/Afrikaneren Full informasjon: Afrikaneren | Filmfront<!-- Bot generated title -->]</ref> [[Wenche Foss]] spiller moren som møter datterens ([[Lise Fjeldstad]]) nye kjæreste ([[Earle Hyman]]). Filmen var basert på en novelle av [[Sigurd Evensmo]]. I filmen ''[[Øye for øye (film)|Øye for øye]]'' (1985) er hovedpersonen en innvandrer ([[Amjad Munir]]) som ikke tør å ta affære når han blir vitne til at arbeidsgiveren hans begår et lovbrudd. [[Frøydis Armand]] spiller hovedpersonens kjæreste. Filmen ble regissert av norsk-italienske [[Gianni Lepre]].

Barnefilmen ''[[Bak sju hav]]'' (1991) av norskpakistanske [[Saeed Anjum]] og norske [[Espen Thorstenson]] skildrer en åtteårig gutts reise fra [[Lahore]] til Norge for at familien skal gjenforenes med faren. Også ''[[Mendel (film)|Mendel]]'' (1997) av [[Alexander Røsler]] skildrer en gutts møte med Norge, denne gang en jødisk flyktning på 1950-tallet. I ''[[Schpaaa]]'' (1998) av [[Erik Poppe]] skildres med en autentisk intensjon et ungdomsmiljø på [[Østkant og vestkant i Oslo|Oslo øst]]; de fleste av ungdommene har innvandrerbakgrunn, og alle er på vei nedover skråplanet mot en kriminell karriere.

Filmen ''[[Bryllupet (film)|Bryllupet]]'' (2000) av [[Leidulv Risan]] skildrer et kjærlighetsforhold mellom en norsk mann ([[Mads Ousdal]]) og en norsk-irakisk kvinne ([[Susan Badrkhan]]), og konfliktene som oppstår i møtet med hennes foreldres forventninger. Filmen ''[[Izzat]]'' (2005) av norskpakistanske [[Ulrik Imtiaz Rolfsen]] skildrer andregenerasjons norskpakistanske innvandrere på vei inn i gjengkriminalitet på 1980-tallet. [[Khalid Hussain]]s ''[[Import-eksport]]'' (2006) skildrer forholdet mellom norsk gutt, norskpakistansk jente og norskpakistansk far; i rollene: [[Talat Hussain]], [[Iram Haq]] og [[Bjørnar Lisether Teigen]].

I [[Marius Holst]]s ''[[Blodsbånd (2007)|Blodsbånd]]'' (2007) er hovedpersonen en 15-årig gutt som kommer fra [[Kosovo]] til Norge for å finne igjen faren, bare for å oppdage at faren er viklet inn i et mafia-nett.

=== Migrapolis ===
Fjernsynsprogrammet [[Migrapolis]] ble sendt på [[NRK]] fra 1997 til 2016. Programmet, som har en overvekt av innvandrere i redaksjonen, skildrer innvandreres liv og integrering i Norge, og vant prisen [[Gullruten]] i 2007.

=== Mat og drikke ===
<!--[[Fil:Chopsticks (PSF).jpg|thumb|[[Spisepinner]] er karakteristisk for kinesisk og japansk kjøkken]]-->
[[File:014 Torget.JPG|thumb|[[Kinarestaurant]] på [[Torget i Bergen]]. Kinesiske sjømenn åpnet restaurant i Oslo i 1963 som den første innvandrerrestauranten i landet.{{byline|2006}}]]
Da kinarestauranten «China House» ble etablert av ''Chen Te Hu'' i [[Sofies gate (Oslo)|Sofies gate]] i Oslo i 1963 var det landets første ''innvandrerrestaurant''.<ref>[http://www.dagsavisen.no/kultur/article319201.ece En hyllest til kinarestaurantene : Dagsavisen<!-- Bot generated title -->] {{Wayback|url=http://www.dagsavisen.no/kultur/article319201.ece|date=20071029141045}}</ref> Anno 2007 finnes det kinarestauranter i 158 av landets kommuner.

Rotisseriet/restauranten ''La petite cuisine'' ble også etablert i 1963, i [[Cort Adelers gate (Oslo)|Cort Adelers gate]] på [[Frogner (strøk)|Frogner]], og regnes av noen som det første glimt av et internasjonalt kjøkken i Norge.<ref name="oslopuls">[http://oslopuls.no/restaurant/article1632246.ece Mat fra hele verden i Oslo - Oslopuls.no<!-- Bot generated title -->]</ref> 

De første kinarestaurantene ble startet av kinesiske sjømenn som etter fem års tjeneste på norske skip hadde fått oppholdstillatelse i Norge.<ref>Kilde til opplysningene om kinarestaurantenes historie er artikkelen «Kinamatdynastiet»; VG 27. september 2002</ref> Få av dem hadde kokkeutdannelse, men mange kom fra en kultur hvor menn deltok i matlaging i like stor grad som kvinner. De første årene ekspanderte kinarestaurantene langsomt; i 1972 fantes det bare 5 av dem. Den store veksten kom på 1980-tallet: i 1987 var annenhver nye restaurant i Oslo en kinarestaurant. Pr 2002 var 95 av Oslos ca. 800 restauranter kinarestauranter.

[[File:Punjab Tandoori - 2017-02-12.jpg|thumb|[[Indisk mat|Indisk]] restaurant på [[Grønland i Oslo]]{{byline|2017}}]]
Og det kom flere andre restaurant-typer.<ref name="oslopuls"/> Den første amerikanske pizzarestauranten var ''[[Peppes Pizza]]'' i 1970. I 1975 kom ''Bella Napoli'', den første italienske restauranten. I 1982 var ''Maharaja'' første indiske restaurant i [[Fredensborgveien (Oslo)|Fredensborgveien]] 24 i Oslo. Den første [[sushi]]restauranten ble etablert i 1985.<ref>[http://www.orapp.no/sushi_impe/ Økonomisk rapport<!-- Bot generated title -->] {{Wayback|url=http://www.orapp.no/sushi_impe/ |date=20081025034902 }}</ref> ''Nippon Art'' var likevel bare en forløper, og et avantgardetilbud for få. Det tok mer enn 15 år før sushi ble alminnelig blant folk flest.

Matvanene spredte seg fra restaurantene og inn i husholdningene. Journalist [[Arnhild Skre]] og TV-kokk [[Ingrid Espelid Hovig]] samarbeidet i 1988 om kokeboka ''Innvandra mat'', som presenterte og introduserte etnisk mat fra flere kulturer.<ref>http://www.samlaget.no/item.cfm?id=12862</ref> I dag sier 76 % av nordmenn at de «liker utenlandsk mat».<ref name="oslopuls"/> De vanligste inspirasjonskildene er mat fra middelhavslandene og fra asiatiske land.<ref>{{Kilde www |url=http://kslmatmerk.no/nyhet/norskespisevanerunderlupen |tittel=Norske spisevaner under lupen - KSLMatmerk<!-- Bot generated title --> |besøksdato=2007-11-21 |arkiv-dato=2011-06-02 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110602020510/http://kslmatmerk.no/nyhet/norskespisevanerunderlupen |url-status=død }}</ref> Flere av de innvandrede matskikkene adopteres først av trendsettermiljø, som flytter videre til nye trender når matvanene får bred oppslutning.<ref>{{kilde www |url=http://www.detnye.no/kropp/article134135.ece |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2007-11-21 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20071105062622/http://www.detnye.no/kropp/article134135.ece |arkivdato=2007-11-05 }}</ref><ref>[http://www.forskning.no/Artikler/2005/mai/1117177860.09 forskning.no > Hva skal vi ha til middag?<!-- Bot generated title -->] {{Wayback|url=http://www.forskning.no/Artikler/2005/mai/1117177860.09 |date=20071125174108 |df=iso }}</ref>

=== Statsborgerseremoni ===
I 2006 introduserte regjeringen et tilbud om en frivillig seremoni for markering av norsk statsborgerskap.<ref>Om statsborgerseremoni: {{kilde www |url=http://www.imdi.no/templates/Tema____6028.aspx |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2007-11-21 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20071120024330/http://www.imdi.no/templates/Tema____6028.aspx |arkivdato=2007-11-20 }}</ref> Tilbudet gis til alle over 12 år som får norsk statsborgerskap etter 1. september 2006. Det er frivillig for personer under 18 år å avlegge troskapsløfte. Personer fra 18 år må avlegge troskapsløfte. Seremonien, som arrangeres av [[fylkesmann]]en i de ulike fylkene skal være «en høytidelig og verdig markering av overgangen til norsk statsborgerskap». Det er utgitt en egen bok som deles ut til alle som deltar i seremonien.

De fem første frivillige seremoniene ble arrangert [[17. desember]] [[2006]]. Våren 2007 ble det arrangert statsborgerseremonier i alle landets fylker.