Redigerer Indoeuropeere (avsnitt)

=== Tokharere ===
[[Fil:Tocharian.JPG|thumb|Treplate med inskripsjoner i tokharisk, 400- til 700-tallet, nå Nasjonalmuseet i Tokyo.]]

Afanasevokulturen levde i sin avsondrete nisje fram til 2400 f.Kr. Deretter synes det som om en del av dets folk forflyttet seg sørover. En beslektet kultur opptrer ved fjellsiden av Altajfjellene på nordsiden av [[Dzungaria]]. I [[oase]]ne i den nordlige enden av [[Tarimbekkenet]], et område som nå er den [[Kina|kinesiske]] regionen [[Xinjiang]], like nord for [[Tibet]]platået, levde [[tokharere]]. Talemålet deres, [[tokariske språk]], var en gren av indoeuropeisk, og er kjent fra manuskripter fra 500- til 700-tallet e.Kr. Deretter ble deres språk erstattet av [[tyrkiske språk]] praktisert av [[Uighurer|uighurfolket]]. Tokharerne fikk sitt navn fra forskere på 1800-tallet som indentifiserte dem med ''Tókharoi'', beskrevet av [[Antikkens Hellas|antikkens greske]] kilder som et folk i [[Baktria]] (som var lokalisert mellom [[Hindu Kush]]fjellene og elven [[Amu-Darja]]). Selv om denne identifiseringen er nå betraktet som feil, har navnet tokharere likevel blitt sedvane.

Det er antatt tokharerne har utviklet seg fra afanasevokulturen i østlige Sibir. [[Tarim-mumiene]] i nærheten av [[Ürümqi]] i [[Xinjiang]] (Sinkiang), som er datert til rundt 1800 f.Kr., er antatt å være levninger fra den nordøstlige, tokarisktalende grenen av den indoeuropeiske folkevandringen under bronsealderen, tidlig på 1000-tallet f.Kr.<ref>Loewe, Michael; Shaughnessy, Edward L. (1999): ''The Cambridge History of Ancient China'', s. 83–88</ref> Det tørre klimaet hadde bevart mumiene i god stand, og det var mulig å foreta en [[DNA|DNA-analyse]] som bekreftet deres vestlige opprinnelse. Alle de sju mannlige mumiene fra de eldste gravene hadde [[Y-kromosom|Y-DNA]] R1a1a, en indoeuropeisk signatur. Analyse av [[mtDNA]] fra begge kjønn var hovedsakelig sibirsk C4, skjønt eurasisk H og K var også tilstede. Det viste at disse tidlige bosetterne fra vest allerede var en genetisk blanding av vest og øst.<ref name="Manco_128-129"/>

Ved slutten av 1000-tallet f.Kr. var de et dominerende folk så langt øst som [[Altaj (fjellkjede)|Altajfjellkjeden]] og sørover til de nordlige utløpene av [[Tibetplatået]]. Etnisk sett var de [[Den kaukasoide rase|lyse i huden]], og språklig snakket den nordlige delen av [[Iranske språk|iranske]]-[[Skytiske språk|skytiske]] språk mens de i de sørlige delene snakket tokarisk. I nordøst var deres naboer [[Den mongoloide rase|folkeslag]] typisk for [[Kina]] og [[Mongolia]].<ref>Beckwith, Christopher I. (2009): ''Empires of the Silk Road'', s. 70–71. Sitat: «The dominant people in the western part of it, from the Altai of western Mongolia south through the Kroraina area around the Lop Nor to the Ch'i-lien Mountains, the northern outliers of the Tibetan Plateau, were Caucasoid in race; those in the northern region seem to have spoken North Iranian “Saka” languages or dialects, while those in the Kro- raina area spoke Tokharian languages or dialects.»</ref> Disse gruppene var i tevling og strid inntil tokharerne, etnisk sett i mindretall, underkastet seg. Vendepunktet skjedde i tiden rundt 400- til 500-tallet f.Kr. med en gradvis mongolisering av Sibir mens Sentral-Asia forble indoeuropeisk fra til minst [[1000-tallet]] e.Kr.<ref>Beckwith, Christopher I. (2009): ''Empires of the Silk Road'', s. 59. Sitat: «Large areas of Siberia, deep into Mongolia, were anthropologically Europoid in High Antiquity, and only gradually became Mongolic during the first millennium BC, the turning point being around the fifth or fourth century BC (Rolle 1989: 56); Eastern Central Asia (East Turkistan) remained Europoid, and Indo-European in language until late in the first millennium AD.»</ref>

Den indoeuropeiske ekspansjonen østover på 1000-tallet f.Kr. hadde en betydelig innflytelse på kinesisk kultur.<ref name="Beckwith_43-48">Beckwith, Christopher I. (2009): ''Empires of the Silk Road'', s. 43–48</ref> Det er liten tvil om at stridsvognen trukket av et tospann med hester kom til Kina via Sentral-Asia og de nordlige steppene, og muligens indikerer det en form for kontakt med indoeuropeere.<ref>[http://global.britannica.com/EBchecked/topic/111803/China/71625/The-Shang-dynasty «China: History: The Shang Dynasty: The Chariot»], ''Encyclopædia Britannica Online''.</ref> Arkeologiske funn har vist at det sene [[Shang-dynastiet]] benyttet hester, stridsvogner, pil og bue, og praktiserte hestebegravelser svært lik steppefolkene i vest.<ref name="Krech&Steinicke_100">Krech, Volkhard; Steinicke, Marian (2011): ''Dynamics in the History of Religions between Asia and Europe'', s. 100</ref><ref>Mallory, J. P.; Adams, Douglas Q. (1997): artikkel «Horse» i: ''Encyclopedia of Indo-European Culture''. Taylor & Francis. ISBN 9781884964985, s. 273–279</ref> Indoeuropeisk teknologi påvirket kinesisk kultur på den tiden da [[Domestisering|domestisert]] hester ble innført,<ref name="Beckwith_43-48"/> metallteknologi som [[jern]],<ref name="Beckwith_43-48"/><ref>[http://global.britannica.com/EBchecked/topic/111803/China/71621/Regional-cultures-of-the-Late-Neolithic#toc71623 «China: The advent of bronze casting»], ''Encyclopædia Britannica Online''. Sitat: «Stylistic evidence, such as the sharp angles, flat bottoms, and strap handles of certain Qijia clay pots (in Gansu; c. 2250–1900 bc), has led some scholars to posit an early sheet- or wrought-metal tradition possibly introduced from the west by migrating Indo-European peoples...»</ref> og vogner med hjul.<ref>Beckwith, Christopher I. (2009): ''Empires of the Silk Road'', s. 44: «It is now accepted that the chariot is an intrusive cultural artifact that entered Shang China from the north or northwest without any wheeled- vehicle precursors.», s. 401: «The Chinese did not have wheeled vehicles before this period. They adopted the chariot from the foreigners who brought the fully formed artifact with them from the northwest.»</ref> Andre kulturelle påvirkninger som kom fra indoeuropeisk innflytelse var måter å kjempe på, ritualer med hestehoder og hover, kunstneriske motiver og myter.<ref name="Krech&Steinicke_100"/> Denne betydelige indoeuropeiske innflytelsen i Kina har fått sinologen [[Christopher I. Beckwith]] til å foreslå at selv «ideen om skrivekunsten» i Shang-dynastiets Kina kan ha vært resultatet av en indoeuropeisk innflytelse,<ref name="Beckwith_43-48"/> og at det [[gammelkinesisk]]e [[Orakelskrift|orakelbeinskrift]] inneholder innflytelse fra indoeuropeisk språk.<ref name="Beckwith_43-48"/> Mens det gammelkinesiske ordet for [[honning]] er generelt akseptert som et lånord fra tokarisk, har Beckwith fremmet mange flere gammelkinesiske ord som fra indoeuropeisk opprinnelse, og hevder en lignende indoeuropeisk innflytelse på [[tibetoburmanske språk]].<ref name="Beckwith_43-48"/>