Redigerer Holocaust i Ungarn (avsnitt)

===Jøder mot lastebiler===
[[Fil:AJI view 3695.TIF|miniatyr|Joel Brand, en av de sentrale personene i Vaada, ble sendt til Istanbul av SS for å formidle tilbud om å bytte jøder mot lastebiler. Foto fra 1944.]]
«Jøder mot lastebiler»-planen ble lansert av Eichmann i samtale med Joel Brand, en av lederne i Vaada, og la opp til å bytte én million jøder mot {{formatnum:10000}} lastebiler og andre varer fra vesten. Etter godkjenning fra [[Walter Schellenberg]] ble Brand og Andreas Gross (en konvertitt også kjent som Bandi Grosz og Andrea György, han var smugler og dobbelagent) 19. mai sendt med fly til Istanbul. Brand og Gross klarte verken å overbevise jødiske ledere eller de alliertes representanter om planen. Brand og Gross prøvde å ta seg inn i [[Palestinamandatet]] og ble deretter satt i arrest hos britisk etterretning i Kairo. De allierte avslo videre forhandlinger.{{sfn|Braham|2004|p=189-190}}{{Sfn|Breitman|1992|p=177}} Ifølge Breitman kom ideen om å bytte de ungarske jødene mot lastebiler opprinnelig fra den jødiske redningskomiteen i Budapest.{{Sfn|Breitman|1992|p=186}} Himmler var nøye med å holde reisen hemmelig for sine rivaler Veesenmayer og Ribbentrop.{{Sfn|Breitman|1992|p=191}}

Omstendighetene omkring Brand-Gross-reisen til Istanbul har forblitt uklar. Det er uklart i hvilken grad Eichmann, Wisliceny og [[Kurt Becher]] handlet på eget initiativ. Det er uklart om Hitler og Himmler var villige til å avbryte folkemordet på dette tidspunktet og det er uklart om Himmler oppriktig søkte separatfred med vestmaktene i 1944. Ifølge Braham var Brands tilbud bare en avledningsmanøver, og Brands oppdrag var håpløst i utgangspunktet: Eichmann og andre SS-ledere i felten hadde bare mulighet til å komme med små innrømmelser hvis de skulle klare å nå det overordnede målet om å utslette alle jøder. Joel Brand kom senere i livet til at det var en feiltakelse å formidle Eichmanns tilbud, fordi Himmlers egentlige motiv var å skape uro og splid mellom de allierte. Den sionistiske hjelpearbeideren Ze’ev Hadari (senere professor i Israel) i Istanbul mente at Himmler via jødiske organisasjoner ønsket å forhandle om separatfred med vesten (og danne en allianse mot Sovjetunionen). De gjenlevende jødene ville da være et viktig forhandlingskort. Nazistene antok at American Jewish Joint Distribution Committee, som Brand skulle forhandle med, hadde sterk innflytelse i vest. Raul Hilberg kom til omtrent samme konklusjon som Hadari. Historikeren Leni Yahil mente det var motstridende interesser og rivalisering mellom ulike grener av det tyske statsapparatet, og derfor var det ikke en helhetlig strategi på området.{{sfn|Braham|2004|p=189-190}}{{Sfn|Breitman|1992|p=177-179}}