Redigerer Gitar (avsnitt)

== Stemming ==
: ''Se også hovedartikkelen [[Gitarstemming]]''
Korrekt stemming for de seks strengene skal fra tykkeste til lyseste streng være tonene E – A – D – G – H – E. Som en hjelp til å huske tonene bruker man gjerne setningen «''En Annen Dag Gikk Han Ensom''», eller på engelsk «''Eddy Ate Dynamite, Good Bye Eddy''». Tonen H kalles både B og H i Norge. Den internasjonale standarden er B, og har influert tonens navn i norsk dagligtale.

Korrekt notasjon ifølge [[helmholtznotasjon]] vil være E – A – d – g – h – e', en metode som i tillegg til å navngi tonen angir riktig ''oktav''.

<small>Lytteeksempel, standard stemming:</small>
[[Fil:Guitar Standard Tuning.ogg|Lytt til standard stemming]]

''Forholdet'' mellom strengene er viktigere enn strengenes eksakte tone for at en gitar skal være spillbar. Man kan bestemme seg for en hvilken som helst tone som utgangspunkt, så lenge de andre strengene er stemt i korrekt ''intervall'' til denne. Man vil ikke da få riktige akkorder slik at gitaren passer til andre instrumenter, og til innspilt musikk man vil spille med på, men man vil kunne lage perfekte harmonier med kjente grep, som er tilstrekkelig for eksempel for allsang. Metoder for å finne det riktige ''intervallet'' mellom strengene kan derfor være en god begynnelse for mange hobbygitarister. Når man har spilt en stund er det ikke uvanlig å huske intervallet mellom strengene, på samme måte som man lærer seg en melodi.<ref>{{Cite web|url=http://www.howtotuneaguitar.org/tuning/methods/|title=Tuning Methods|publisher=Nettstedet ''howtotuneaguitar.com''|accessdate=2015-11-05|url-status=dead|archiveurl=https://web.archive.org/web/20151031061344/http://www.howtotuneaguitar.org/tuning/methods/|archivedate=2015-10-31|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2015-11-05|arkivurl=https://web.archive.org/web/20151031061344/http://www.howtotuneaguitar.org/tuning/methods/|arkivdato=2015-10-31|url-status=død}} {{Kilde www |url=http://www.howtotuneaguitar.org/tuning/methods/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-11-09 |arkiv-dato=2015-10-31 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20151031061344/http://www.howtotuneaguitar.org/tuning/methods/ |url-status=yes }}</ref>

Gitarer er stemt i [[kvart (musikk)|kvarter]], som betyr at den neste strengen skal være den fjerde tonen i skalaen (primtone, sekund, ters, ''kvart'' og så videre). På gitaren skal den dypeste strengen være en E, og E-skalaens kvart vil da være en A, som blir neste streng. En kvart opp fra A er en D. Avviket er intervallet fra G-strengen (streng nummer fire) som kun er en [[ters]] opp til H.<ref>{{Cite web|url=http://www.musikkteori.net/2010/04/27/durskalaens-intervaller/|title=Durskalaens intervaller|publisher=''musikkteori.net''|accessdate=2015-11-06}}</ref>

=== Metoder ===
[[Fil:Tuning ADGHE5 ADGHE0.svg|150px|right|Tuning ADGHE5 ADGHE0]]
Hvis man bruker den dypeste strengen som utgangspunkt, kan man følge et mønster for å finne korrekt tone for neste streng (se illustrasjon). Ved å holde den dypeste strengen nede i 5. bånd, vil den klinge med den tonen den neste strengen skal være. Når denne er stemt, kan også den holdes nede i 5. bånd, og gi tonen for neste streng. Den eneste unntaket fra å finne neste tone i 5. bånd, er den fjerde strengen som skal holdes i 4. bånd. Dette skyldes at avstanden til den neste strengen ikke skal være en kvart, men en ters. Den siste strengens tone finner man så i 5. bånd som vanlig. Når intervallene er korrekte, er den dypeste og lyseste strengen [[unison]]e, men med to oktavers avstand.<ref>{{Cite web|url=http://www.howtotuneaguitar.org/tuning/how-to-tune/|title=Basic Instructions: How to Tune a Guitar|publisher=''howtotuneaguitar.org''|accessdate=2015-11-06}}</ref><ref>{{Cite web|url=http://www.get-tuned.com/5th-fret-tuning.php|title=Tuning guitar using 5th Fret Method|publisher=''get-tuned.com''|accessdate=2015-11-06}}</ref>

For at gitaren også skal være i riktig toneleie, er man avhengig av en korrekt tone som kan fungere som utgangspunkt. Til dette kan man bruke en [[stemmegaffel]], som i en standard utførelse vil gi [[kammertonen]] A, som er 440 [[Hertz|Hz]] (''hertz''). Dette er tonen den ''nest'' dypeste strengen skal holde. Fra denne kan man så benytte ovennevnte mønster for å stemme de andre strengene. Trivia: Før i tiden var [[summetone]]n i fasttelefoner en A, og kunne brukes i stedet for stemmegaffel.<ref>{{Cite web|url=http://www.onlinetuningfork.com/|title=Online Tuning Fork|publisher=''onlinetuningfork.com''|accessdate=2015-11-06}}</ref>

[[Fil:Guitar-tuner-standard-and-clip-on.JPG|thumb|To typer stemmeapparat for gitar.]]
Det finnes mange typer [[Stemmeapparat|stemmebokser]], ''tunere'', som elektronisk tilbehør til strengeinstrumenter. Noen apparater vil tolke vibreringene fra gitaren og fortelle deg hvilken tone som klinger, og om den ligger over eller under perfekt pitch. Disse kommer i utførelser som kan legges på gitarkassen, eller festes på gitarhodet (''clip-on tuner''). Andre stemmebokser kobles til lydutgangen på gitarer som har pickup, og boksen har både inngang og utgang slik at de gjerne er en fast del av en gitarists sceneoppsett på konsert. Når den slås på vil den fungere som stemmeboks samtidig som den stopper lyden fra å gå videre til forsterker og høyttaleranlegg (''mute''), og når den slås av vil lyden slås på igjen. Prinsippet ved stemming er det samme; boksen viser hvilken tone strengen klinger med, og om den er over eller under pitch. At en stemmenboks er ''[[Kromatisk skala|kromatisk]]'' betyr at den kan tolke halvtoner.<ref>{{Cite web|url=http://www.guitarnoise.com/lessons/first-time-tuning/|title=First time tuning|publisher=''guitarnoise.com''|accessdate=2015-11-06}}</ref><ref>{{Cite web|url=http://www.musicradar.com/news/guitars/10-best-electric-guitar-tuners-599755|title=10 best electric guitar tuners|publisher=''musicradar.com''|accessdate=2015-11-06}}</ref>

Det finnes også et stort utvalg [[Mobilapplikasjon|apper]] til [[smarttelefon]]er, som hjelper til med å finne riktige toner for hver streng. Noen av disse er også i stand til å tolke hvilken akkord man spiller, samt hvilke akkorder som benyttes i en innspilt låt. Per 2015 er utvalget stort og broket.<ref>{{Cite web|url=http://www.theguitarjournal.com/the-9-best-guitar-tuner-apps/|title=The 9 Best Guitar Tuner Apps|publisher=''theguitarjournal.com''|accessdate=2015-11-06}}</ref>

=== Alternative stemminger ===
Alternative stemminger, eller omstemminger, kalles ''skordaturer''. Det er fritt frem å finne sin egen klang ved å justere forholdet mellom de seks strengene, så lenge man ikke strammer strengen så mye at den ryker, eller slakker den så mye at den ikke klinger. Det finnes likevel en del «standard alternative stemminger» som blir gjenbrukt fordi de gir både en pen klang, ligger innenfor hva strengene og instrumentet tåler, og rent fysisk gir muligheter for hånden til å sette grep. Vanlige grep vil ofte bli unyttige når man har stemt om gitaren, og man bruker også i større grad mange strenger åpent når man spiller.<ref>{{Cite web|url=http://www.howtotuneaguitar.org/tuning/alternate-guitar-tuning-chart/|title=Alternate Guitar Tunings|publisher=Nettstedet ''howtotuneaguitar.com''|accessdate=2015-11-09}}</ref>

Eksempler på omstemminger:

'''Drop D''' er en stemming hvor man helt enkelt har senket den dype E-strengen, slik at den i stedet klinger i en D. Man har da fått strengerekkefølgen D - A - D - G - H - E.

<small>Lytteeksempel Drop D:</small>
[[Fil:Guitar Drop-D Tuning.ogg|Guitar Drop-D Tuning]]

'''Double drop D''' er lik Drop D, men man har i tillegg senket den lyseste E-strengen: D - A - D - G - H - D

<small>Lytteeksempel Double Drop D:</small>
[[Fil:Guitar Double Drop-D Tuning.ogg|Guitar Double Drop-D Tuning]]

'''DADGAD''' har fått navnet sitt av tonerekkefølgen, og i tillegg til å senke begge E-strengene ned til en D som i eksempelet over, har man senket B-strengen (også kalt H-strengen) ned til en A.

<small>Lytteeksempel DADGAD:</small>
[[Fil:Guitar DADGAD Tuning.ogg|Guitar DADGAD Tuning]]

I tillegg til ovennevnte eksempler er det vanlig med [[Åpen stemming|åpne stemminger]], hvor man stemmer gitaren i for eksempel ''åpen D'', ''åpen C'', ''åpen G'' og så videre. Da klinger gitaren som en hel akkord når man ikke holder noen av strengene. Så lenge strengene befinner seg i et nøyaktig trinn i forhold til hverandre, og ikke er «sur» og lager en [[disharmoni]], er det bare fantasien, og gitaren som konstruksjon, som setter grenser. Selv [[dissonans]]er kan være spennende.

=== Capo ===
: ''Se også hovedartikkelen [[Capo]]''
Capo er en klype som presser ned alle strengene i et bånd på gripebrettet. Den brukes ofte for å [[Transponering|transponere]], altså endre [[toneart]], uten å endre fingersettingen. Transponering kan være ønskelig for å tilpasse [[akkompagnement]]et til en sangers [[stemmeregister|vokale register]], eller til andre instrumenter i et samspill.

=== Annet ===
En alternativ stemmemetode kan være å forlate 440&nbsp;Hz som [[kammertonen]] A, og heller bruke ''[[Giuseppe Verdi|Verdis]]'' A på 432&nbsp;Hz, eller [[Wolfgang Amadeus Mozart|Mozarts]] og [[Ludwig van Beethoven|Beethovens]] A på 430&nbsp;Hz. Før standarden 440&nbsp;Hz ble innført i 1953 var dette vanlige frekvenser, og verden over hadde man både ulike og høylytte meninger om hva som var den korrekte kammertonen. Verdi skal ha uttalt at «det vi kaller A i Roma, er B-ess i Paris».<ref>{{Cite web|url=http://www.schillerinstitute.org/music/rev_tuning_hist.html|title=Revolution in Music: A Brief History of Tuning|publisher=The Schiller Institute, ''schillerinstitute.com''|accessdate=2015-11-15}}</ref>

For å få dette til må man ha en stemmeboks hvor man kan endre standardfrekvensen 440&nbsp;Hz, noe som er mulig på de fleste elektroniske tunere. Alle toner senkes da ørlite, og mange opplever at spillefølelsen endres. Det finnes lytteeksempler på YouTube, hvor man får høre det samme musikkstykket i ulik frekvens. Mange opptak av klassiske musikkstykker spilt på originalistrumentene ligger også under dagens kammertone fordi instrumentet ble bygget for en annen tonehøyde.

(Det finnes også [[konspirasjonsteori]]er som påstår at standarden 440&nbsp;Hz ble innført å «stresse den menneskelige sjel» og slik få folk til å bli mer arbeidsomme, mens 432&nbsp;Hz påstås å «gi sjelen harmoni».)<ref>{{Cite web|url=http://www.whydontyoutrythis.com/2013/08/440hz-music-conspiracy-to-detune-good-vibrations-from-natural-432hz.html|title=440hz Music - Conspiracy To Detune Us From Natural 432Hz Harmonics?|publisher=Nettstedet ''whydontyoutrythis.com''|accessdate=2015-11-09}}</ref>