Redigerer Færøyene (avsnitt)

== Samfunn ==
=== Utdannelse og forskning ===
Skolevesenet på Færøyene er bygd opp med det danske som forbilde.<ref name="Jacobsen">{{Kilde artikkel|forfatter=Jacobsen, Elin Súsanna|år=2004|tittel=Skolevæsen og sundhedsvæsen på Færøerne − trang eller tvang|publikasjon=Inussuk, Arktisk Forskningsjournal|nummer=2|side=73–78|språk=dansk|issn=1397-7431|url=http://naalakkersuisut.gl/~/media/Nanoq/Files/Publications/Uddannelse/De%20vestnordiske%20landes%20f%C3%A6lleshistorie.pdf|besøksdato=2017-04-23|arkiv-dato=2016-03-04|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160304112857/http://naalakkersuisut.gl/~/media/Nanoq/Files/Publications/Uddannelse/De%20vestnordiske%20landes%20f%C3%A6lleshistorie.pdf|url-status=yes}}</ref> Elevene begynner på den niårige, obligatoriske [[folkeskole]]n det året de fyller 7 år. De fleste kommuner tilbyr ettårig førskole fra det året elevene fyller 6 år. Elevene kan også velge å ta et tiende skoleår. Undervisning på de første alderstrinnene i folkeskolen er forsøkt opprettholdt selv i de minste bygdene, mens de tre siste alderstrinnene vanligvis blir undervist på større skoler. Ved siden av de offentlige folkeskolene finnes noen privatdrevne skoler, men de er for det meste offentlig finansiert.<ref name="Sroka">{{Kilde bok|forfatter=Sroka, Wendelin|år=2015|artikkel=Faroe Islands|redaktør=Hörner, Wolfgang m.fl.|tittel=The Education Systems of Europe|utgave=2|serie=Global Education Systems|side=251–253|språk=engelsk|forlag=Springer|isbn=978-3-319-07472-6}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Gaïni, Firouz |år=2009 |tittel=Family and Primary School in the Faroe Islands |utgiver=Paper til den internasjonale grunnskolekonferansen i Hongkong |språk=engelsk |url=http://www.ied.edu.hk/primaryed/eproceedings/fullpaper/RN066.pdf |url-status=live |arkivurl=https://web.archive.org/web/20160305185924/http://www.ied.edu.hk/primaryed/eproceedings/fullpaper/RN066.pdf |arkivdato=2016-03-05 }}</ref>

Undervisningsspråket i det færøyske skoleverket er færøysk. Elevene får opplæring i dansk som nabospråk fra 3. klasse og i engelsk som fremmedspråk fra 4. klasse. Fra 8. klasse kan elevene få opplæring i et annet fremmedspråk, som tysk, fransk eller spansk.<ref name="Sroka" />

[[Fil:Faeroske studenter, piger.jpg|thumb|Færøyske avgangselever med nasjonaldrakt og studenterlue. {{byline|Erik Christensen}}]]

Med vitnemål fra folkeskolen kan elevene gå [[gymnas]] eller [[yrkesskole]]. Gymnaset fører frem til [[studentereksamen]] eller høyere forberedelseseksamen (HF), som kreves for å søke høyere utdannelse. Ett år på yrkesskole følges som regel av to år i lære på arbeidsplass og så til [[svennebrev]]. Gymnaskurset i Tórshavn kom i stand i 1937 og ble utvidet til et ordinært gymnas i 1964.<ref name="Sroka" /> Det har siden blitt opprettet gymnas på Eysturoy og Suðuroy. I 2015 ble gymnaset, yrkesskolen og [[handelsskole]]n i Tórshavn slått sammen til den kombinerte videregående skolen [[Glasir]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.glasir.fo/um-skulan/|tittel=Um skúlan|utgiver=Glasir|besøksdato=2. juni 2020|språk=færøysk}}</ref>

Det første høyere lærestedet på Færøyene var [[Føroya Læraraskúli|lærerseminaret]], som ble opprettet i 1870. [[Fróðskaparsetur Føroya]] ble opprettet i 1965 og tildelt [[universitet]]sstatus i 1990. Lærer- og sykepleierutdannelsene ble underlagt universitetet i 2008.<ref name="Sroka" /> I 2011 tok 36 % av de færøyske studentene sin utdannelse på Færøyene, og i 2018 var det 43 %.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dr.dk/nyheder/indland/faeroeske-unge-fravaelger-danmark-vi-kan-se-en-fremtid-paa-faeroeerne|tittel=Færøske unge fravælger Danmark: Vi kan se en fremtid på Færøerne|utgiver=DR|dato=26. august 2018|besøksdato=5. mai 2020|språk=dansk|forfatter=Sæhl, Marie og Hybel, Mette}}</ref> Antallet studenter ved Fróðskaparsetur Føroya økte fra 600 til {{formatnum:1000}} i samme periode.<ref>{{Kilde www|url=https://kvf.fo/radarin?sid=63531&page=1|tittel=Radarin: Setrið í vøkstri|utgiver=Kringvarp Føroya|dato=11. januar 2017|besøksdato=5. mai 2020|språk=færøysk}}</ref> Resten studerer for en stor del i Danmark. En overvekt av de færøyske studentene er kvinner, mens kvinner utgjør en desto større andel av de færøyske utenlandsstudentene.<ref>{{Kilde bok|tittel=Fólkaflyting og fólkavøkstur |år=2013 |utgivelsessted=Tórshavn |utgiver=Løgmansskrivstovan |url=http://cdn.lms.fo/media/3788/heildar-c3-a6tlan_-f-c3-b3lkaflyting-og-f-c3-b3lkav-c3-b8kstur.pdf |side=22–37 |språk=færøysk |url-status=live |arkivurl=https://web.archive.org/web/20160901085337/http://cdn.lms.fo/media/3788/heildar-c3-a6tlan_-f-c3-b3lkaflyting-og-f-c3-b3lkav-c3-b8kstur.pdf |arkivdato=1. september 2016 }}</ref>

[[Føroya Fólkaháskúli]] ble etablert i 1899, og er fremdeles Færøyenes eneste [[folkehøyskole]].<ref name="Sroka" />

=== Massemedier ===
[[Fil:Kringvarp Foroya building.jpg|thumb|Almenkringkasteren Kringvarp Føroyas hovedkvarter i Tórshavn. {{byline|Arne List}}]]
Færøyene ble det siste landet i Europa som fikk en nasjonal fjernsynskringkaster, nemlig [[Sjónvarp Føroya]] (SvF) i 1984. Før dette hadde radiokanalen [[Útvarp Føroya]] (ÚF) kringkastet sine sendinger siden 1957. Andre radiokanaler er [[Rás 2 (Færøyene)|Rás 2]] og [[Lindin]], hvor sistnevnte er en kristen radiostasjon, mens førstnevnte ble opprettet som et alternativ til Útvarp Føroya da [[Atlantic Radio]] ble nedlagt. Sjónvarp Føroya og Útvarp Føroya er siden 2005 samlet i det offentlige mediekonsernet [[Kringvarp Føroya]] (KvF).

De eldste mediene på øyene er allikevel avisene. ''[[Dimmalætting]]'', opprinnelig et organ for [[Sambandsflokkurin]], ble første gang trykt i 1878, og blir i dag utgitt fem ganger i uken. Hovedkonkurrenten er ''[[Sosialurin]]'', som ble etablert som organ for [[Javnaðarflokkurin]] i 1927 og i dag blir utgitt fem ganger i uken. Partipressen omfattet også ''[[14. september (avis)|14. september]]'', ''[[Dagblaðið]]'' og ''[[Tingakrossur]]'', som var organ for henholdsvis [[Tjóðveldisflokkurin]], [[Fólkaflokkurin]] og [[Sjálvstýrisflokkurin]], men disse kom alle i økonomisk uføre under krisen i 1990-årene. ''Dimmalætting'' og ''Sosialurin'' ble deretter erklært partipolitisk uavhengige og solgt til private, skjønt arven fra partipressens dager somme tider kommer til syne.

''[[Norðlýsið]]'' er en regionavis for Norðoyar med base i Klaksvík. Av andre publikasjoner finnes blant andre todagersavisen ''[[Oyggjatíðindi]]'', kvinnemagasinet ''[[Kvinna]]'', det populærvitenskapelige tidsskriftet ''[[Frøði]]'' og litteraturtidsskriftet ''[[Varðin]]''.