Redigerer Energikilde (avsnitt)

==Historisk utvikling for energikilder== 
[[Fil:Doel Kerncentrale.JPG|mini|Gamle og nye anlegg for energiproduksjon side om side: Vindmøllen Scheldemolen fra 1600-tallet og [[Doel kjernekraftverk]] bygget i 1970-årene. {{byline|Friedrich Tellberg}}]]

Helt siden [[forhistorisk tid]], da menneskeheten oppdaget at ild kunne brukes for å varme opp og steke mat, gjennom [[middelalderen]] da en begynte å bygge vindmøller for å male korn og i moderne tid med elektrisitetsproduksjon fra kjernekraft, har en utrettelig jaktet på nye energikilder. En motivasjon for dette har vært [[profitt]], og de fossile brenslene har stått sentralt. Disse har vært helt avgjørende for [[industrialisering]]en. I denne epoken som startet så smått på slutten av 1700-tallet har kull vært brukt til drivstoff for dampmaskiner, tog og industri. Olje og dens derivater har vært brukt i kjøretøyer fra slutten av 1800-tallet. De gamle energiformene som vindkraft, vannkraft og biomasse har vært brukt i mindre skala gjennom denne epoken, sammenlignet med de fossile energiformene. Denne utvikling har imidlertid vært basert på utnyttelse av ressurser som er skapt over perioder på millioner av år og som det vil være umulige å opprettholde dagens forbruk av i overskuelig tid. Jakten på energikilder som er uuttømmelige, kan utnyttes i stor skala og samtidig redusere avhengigheten av fossilt brensel har ført til anvendelse av atomenergi. Store vannkraftverk er også eksempel på storskala energiproduksjon, men bare noen få land i verden har tilstrekkelige vannfall.

Siden begynnelsen av den [[industrielle revolusjon]], har spørsmålet om fremtiden for energiforsyningen vært viet stor oppmerksomhet. I 1865 publiserte [[Stanley Jevons]] ''The Coal Question'' (direkte oversatt: «kullspørsmålet») hvor han så at reservene av kull ville bli oppbrukt og at olje var en ineffektiv erstatning.<ref>{{cite web| author= William Stanley Jevons |  url=http://www.econlib.org/library/YPDBooks/Jevons/jvnCQ.html |title=The Coal Question |publisher=econlib.org |archivedate = 1865 | accessdate=26. september 2014 }}</ref> I 1956 utledet geofysikeren [[M. King Hubbert]] at USAs oljeproduksjon ville nå toppen mellom 1965 og 1970 (toppen ble nådd i 1971 for konvensjonelle ressurser). Dette er kjent som [[Peak oil]]-teorien.<ref>{{cite web | author= | url=http://lexicon.ft.com/Term?term=peak-oil | title=Definition of peak oil | publisher=ft.com/lexicon | archivedate= | accessdate=26. september 2014 | archiveurl=https://web.archive.org/web/20141018074745/http://lexicon.ft.com/Term?term=peak-oil | url-status=dead }} {{Kilde www |url=http://lexicon.ft.com/Term?term=peak-oil |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-09-27 |arkiv-dato=2014-10-18 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20141018074745/http://lexicon.ft.com/Term?term=peak-oil |url-status=unfit }}</ref> Den britiske petroleumsgeologen Colin Campbell kom i 1989 med et anslag om at peak oil for hele verdens oljeproduksjon ville komme i 2007. Dette vil få svært store konsekvenser og har vært viet stor oppmerksomhet, men også blitt tilbakevist av andre eksperter.<ref>{{cite web |author=Moujahed Al-Husseini |url=http://gulfpetrolink.net/Peak_AlHusseini.pdf. |title=The debate over Hubbert’s Peak: a review |publisher=Gulf PetroLink |archivedate=2006 |accessdate=26. september 2014 }}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Etter 2004 har [[OPEC]] anslått at med store investeringer er det mulig å nesten doble oljeproduksjonen innen 2025.<ref>{{cite web | url=http://www.opec.org/opec_web/en/1091.htm | title=Oil Outlook to 2025 | accessdate=21. september 2014 | archive-date=2014-10-30 | archive-url=https://web.archive.org/web/20141030184745/http://www.opec.org/opec_web/en/1091.htm | url-status=yes }}</ref>

I 1896 utga den svenske fysikeren og kjemikeren [[Svante Arrhenius]] en artikkel med tittel ''On the Influence of Carbonic Acid in the Air upon the Temperature of the Ground'',<ref>{{Kilde artikkel | forfatter=Svante Arrhenius | tittel= On the Influence of Carbonic Acid in the Air upon the Temperature of the Ground | publikasjon= Philosophical Magazine and Journal of science | utgivelsesår= 1896 | seksjon= | utgave= | side= 237-276 | url= | isbn= }}</ref> eller på norsk «Om sammenheng mellom atmosfærens innhold av karbondioksid og jordoverflatens temperatur». I denne og andre artikler var han den første til å beskrive en sammenheng mellom jordens temperatur og atmosfærens sammensetning av gasser, altså [[drivhuseffekt]]en. Arrhenius påpekte at verdens forbruk av olje og kull kunne komme til å påvirke jordens klima. I dag er dette kjent som [[global oppvarming]]. I henhold FNs klimapanel (IPCC) fører det til klimaendringer som kan få langsiktige og svært alvorlige følger.<ref name=IPCC2007>{{Kilde www | tittel =Climate Change 2007: The Physical Science Basis |url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/publications_ipcc_fourth_assessment_report_wg1_report_the_physical_science_basis.htm | besøksdato = 16. september 2014| utgiver =IPCC | dato = 2007|arkiv_url =}}</ref>

=== Bærekraft ===

{{utdypende artikkel|Klimapolitikk}}
[[Fil:Energy-consumption-World2.png|mini|Energiforbruk i verden mellom 1989 og 1999. {{byline|Shahyar Ghobadpour (SG)|type = Diagram av}}]]

[[Miljøbevegelsen]] har lagt vekt på bærekraft når det gjelder bruken og utviklingen av energikilder.<ref>{{Kilde bok | forfatter= Ulrich Steger, Wouter Achterberg, Kornelis Blok, Henning Bode, Walter Frenz, Corinna Gather, Gerd Hanekamp, Dieter Imboden, Matthias Jahnke, Michael Kost, Rudi Kurz, Hans G. Nutzinger, Thomas Ziesemer. | utgivelsesår= 2005 | artikkel= | tittel= Sustainable Development and Innovation in the Energy Sector. | forlag= Springer | side= | isbn=978-3-540-23103-5 | url=http://www.springer.com/978-3-540-23103-5 }}</ref> Fornybar energi er bærekraftig på den måten at de vil være tilgjengelige i overskuelig fremtid. Når en sier at disse er bærekraftig vil det si at det skal være muligheten for miljøet å takle avfallsprodukter, og da spesielt luftforurensning. Kilder som ikke har noen direkte avfallsprodukter (for eksempel vind-, sol- og vannkraft) er fremholdt som spesielt gunstige. Den globale etterspørsel etter energi vokser, og behovet for å finne og ta i bruk ulike nye energikilder er dermed sentralt. Energiøkonomisering er både et alternativ og et supplement til nye energikilder.

=== Fleksibilitet i energiforsyningen === 
[[Fil:Energy per capita.png|mini|Verdens energiforbruk ''per capita'' i 2001. Røde områder indikerer økning og grønn en reduksjon gjennom 1990-årene.]]

I 2008 hevdet [[Andrew Grove]] (styreformann og forhenværende konsernsjef  i elektronikkselskapet [[Intel]]) at fullstendig uavhengighet av energiimport ikke er hensiktsmessig gitt det globale markedet for energi. Han beskriver energifleksibilitet som evnen til å tilpasse seg avbrudd i tilførselen av energi. For dette formål foreslår han at USA skal gjøre enda større bruk av elektrisitet.<ref>{{cite web|url=http://www.american.com/archive/2008/july-august-magazine-contents/our-electric-future|title=An Electric Plan for Energy Resilience|author=[[Andrew Grove]] and Robert Burgelman|publisher=McKinsey Quarterly|date=desember 2008|accessdate=21. september 2014|url-status=dead|archiveurl=https://web.archive.org/web/20140825064622/http://www.american.com/archive/2008/july-august-magazine-contents/our-electric-future/|archivedate=2014-08-25|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2014-09-21|arkivurl=https://web.archive.org/web/20140825064622/http://www.american.com/archive/2008/july-august-magazine-contents/our-electric-future/|arkivdato=2014-08-25|url-status=død}} {{Kilde www |url=http://www.american.com/archive/2008/july-august-magazine-contents/our-electric-future |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-09-27 |arkiv-dato=2014-08-25 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140825064622/http://www.american.com/archive/2008/july-august-magazine-contents/our-electric-future |url-status=unfit }}</ref> Elektrisitet kan produseres fra en rekke kilder, og en variert energiforsyning vil bli mindre påvirket av avbrudd i tilførselen av noen av disse kildene. Han pekte på at en annen fordel med større grad av bruk av elektrisitet er at den ikke overføres til andre kontinenter. Ifølge Grove vil en viktig del av å fremme elektrifisering og energifleksibilitet være å konvertere den amerikanske bilparken fra bensindrevet til elektrisk-drevne kjøretøyer. Dette i sin tur vil kreve modernisering og utvidelse av strømnettet. Organisasjoner som The Reform Institute har påpekt at fremskritt knyttet til utvikling av [[Smart Grid]] vil lette muligheten for overføringsnettet til å kunne forsyne kjøretøyer i stor skala som kobles til for å lade sine batterier.<ref>{{cite web|url=http://research.policyarchive.org/16484.pdf |title= Resilience in Energy: Building Infrastructure Today for Tomorrow’s Automotive Fuel |author= | publisher=
 The Reform Institute |date= 4. mars 2009 | accessdate=21. september 2014}}</ref> Konseptet med smart grid blir også utviklet i Europa, og Norge er det landet i Europa der det selges flest elektriske biler, som den populære [[Tesla Model S]].<ref>{{cite web |url= http://www.elbil.no/nyheter/statistikk/3361-norge-dominerer-det-europeiske-elbilmarkedet |title= Norge dominerer det europeiske elbilmarkedet |author= Petter Haugneland |publisher= elbil |date= 15. september 2014 |accessdate= 21. september 2014 |url-status=dead |archiveurl= https://web.archive.org/web/20141003212513/http://www.elbil.no/nyheter/statistikk/3361-norge-dominerer-det-europeiske-elbilmarkedet |archivedate= 2014-10-03 |tittel= Arkivert kopi |besøksdato= 2016-05-10 |arkivurl= https://web.archive.org/web/20141003212513/http://www.elbil.no/nyheter/statistikk/3361-norge-dominerer-det-europeiske-elbilmarkedet |arkivdato= 2014-10-03 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.elbil.no/nyheter/statistikk/3361-norge-dominerer-det-europeiske-elbilmarkedet |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-09-27 |arkiv-dato=2014-10-03 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20141003212513/http://www.elbil.no/nyheter/statistikk/3361-norge-dominerer-det-europeiske-elbilmarkedet |url-status=yes }}</ref>

=== Nåtid og fremtid === 
[[Fil:World energy consumption outlook.png|mini|Utvikling og estimat for verdens energiforbruk (2011). {{byline|U.S. DOE Energy Information Administration|type = Diagram av}}]]

[[Fil:World energy consumption by region 1970-2025.png|mini|En stigende andel av verdens energiforbruk forventes å skje i utviklingslandene. <small>Kilde: [[Energidepartementet (USA)|Energy Information Administration]]: «[http://www.eia.doe.gov/oiaf/ieo/index.html International Energy Outlook 2004]».</small>]]

[[Ekstrapolasjon|Ekstrapolering]] fra dagens kunnskap om energibruk og utvikling fremover vil kunne gi et utvalg av fremtidige scenarier.<ref>{{cite web|url=http://sapiens.revues.org/70 |title= Our energy for the future |author= Claude Mandil | publisher= Institut Veolia Environnemen |date= 2008 | accessdate=21. september 2014}}</ref> Estimatene er paralleller til [[Thomas Malthus|Malthus' befolkningslov]] som gir svært pessimistiske utsikter. Det finnes tallrike komplekse [[modell (vitenskap)|modellsimuleringer]] baserte på forskjellige scenarioer, og forskningsrapporten ''[[Hvor går grensen|Limits to Growth]]'' var et av pionerarbeidene innenfor feltet, utviklet ved det verdensledende [[Massachusetts Institute of Technology]]. Modellering innebærer måter å analysere betydningen av valg av forskjellige strategier, og forhåpentligvis finne en vei til rask og bærekraftig utvikling for menneskeheten. Også energikriser på kort sikt er en bekymring for energiforsyningen. Fremskrivninger mangler troverdighet vil mange kritikere hevde, spesielt når de spår en kontinuerlig økning i oljeforbruket.<ref>{{cite web|url=http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article863820.ece |title=Grenser for vekst - intet troverdig dommedagsvarsel |author= Bjart Holtsmark | publisher=Aftenposten | date= 16. oktober 2011  | accessdate=21. september 2014}}</ref>

Energiproduksjon krever vanligvis også en investering i energi. Oljeboring eller produksjon av  vindmøller krever energi. De fossile ressurser som er igjen er ofte stadig vanskeligere å hente ut og omforme. De kan dermed kreve stadig høyere energiinvesteringer. Hvis investering er større enn den energi som produseres er de ikke lenger en egentlig energikilde.<ref>{{Kilde bok | forfatter= J.C. Denton, S. Webber og J. Morlarty | utgivelsesår= 1976 | artikkel= | tittel= Energy conservation through effective energy utilization | forlag= United States, National Bureau of Standards, National Science Foundation (U.S.), Engineering Foundation | side= | isbn= | url=http://www.springer.com/978-3-540-23103-5 }}</ref> Dette betyr at ressurser som avfall fra industri og husholdninger egentlig ikke blir brukt effektivt til energiproduksjon. Slike ressurser kan utnyttes økonomisk for å produsere råvarer (til for eksempel plast- og gjødselproduksjon). De blir da omskapt til vanlige materialreserver. Selv om ressurser fra avfall er økonomisk gunstig å utvinne er det allikevel ikke energikilder som gir et netto positivt bidrag. Ny teknologi kan avbøte dette problemet hvis en kan redusere energibruken som kreves for å trekke ut og konvertere ressursene, men til slutt vil grunnleggende fysiske lover setter grenser som ikke kan overskrides.

Mellom 1950 og 1984 kom [[den grønne revolusjon]] som forvandlet landbruket rundt om i verden og økte verdens kornproduksjon med 250 %. Energien for den grønne revolusjon kom fra fossilt brensel i form av [[kunstgjødsel]] (naturgass), [[pesticid]]er (olje), og [[vanning]] (som krever energi).<ref>{{cite web|url=http://www.resilience.org/stories/2003-10-02/eating-fossil-fuels |title = Eating Fossil Fuels |author= Dale Allen Pfeiffer | publisher=Post Carbon Institute | date= 16. oktober 2011  | accessdate= 26. september 2014}}</ref>. Et fall i verdens produksjon av fossile brensler (peak oil) kan føre til betydelige endringer og fallende matvareproduksjon. En visjon for en bærekraftig energiframtid går ut på å ta i bruk såkalt kunstig [[fotosyntese]] (bruk av sollys for å omforme vann som en kilde til hydrogen og absorbere karbondioksid for å lage gjødsel), og utvikle denne til å bli mer effektivt enn den naturlige prosessen som skjer i planter.<ref>{{Kilde artikkel | forfatter= Faunce TA, Lubitz W, Rutherford AW, MacFarlane D, Moore, GF, Yang P, Nocera DG, Moore TA, Gregory DH, Fukuzumi S, Yoon KB, Armstrong FA, Wasielewski MR, Styring S | tittel=Energy and environment policy case for a global project on artificial photosynthesis | publikasjon=Environmental Science | utgivelsesår= 2013 | seksjon= | utgave= | side= 695 - 698 | url= | besøksdato=3. mars 2013 | isbn= }}</ref>

Moderne romindustris økende aktivitet med fartøyer som går i bane rundt jorden eller utover, har fått forskere til å overveie mulighetene for rombasert solenergi, ved at et solkraftverk i en satellittbane over jorden brukes til å samle inn energi. En forventet fordel med et slikt system er en høyere energitetthet enn det en kan oppnå på jordoverflaten, dette fordi en unngår jordens atmosfære som svekker solstrålene. En annen fordel er at slike satellitter kan gå i bane slik at de alltid ligger over jordens dagside. Mellom 1978 og 1986, ga den [[Kongressen (USA)|amerikanske kongressen]] i oppgave til [[Energidepartementet (USA)|det amerikanske energidepartementet]] og [[NASA]] å utrede dette konseptet. Dermed ble «The Satellite Power System Concept Development and Evaluation Program» skipet.<ref>{{cite web |url= http://www.nss.org/settlement/ssp/library/1978DOESPS-ProgramPlanJuly1977-August1980.pdf |title= Satellite Power System Concept Development and Evaluation Program July 1977 - August 1980 |author=  |publisher= NASA og US Department of Energy |date= februar 1978 |accessdate= 21. oktober 2014 |archiveurl= https://web.archive.org/web/20170313135341/http://www.nss.org/settlement/ssp/library/1978DOESPS-ProgramPlanJuly1977-August1980.pdf |url-status=dead }} {{Kilde www |url=http://www.nss.org/settlement/ssp/library/1978DOESPS-ProgramPlanJuly1977-August1980.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-09-27 |arkiv-dato=2017-03-13 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170313135341/http://www.nss.org/settlement/ssp/library/1978DOESPS-ProgramPlanJuly1977-August1980.pdf |url-status=yes }}</ref><ref>{{cite web |url= http://www.nss.org/settlement/ssp/library/1978DOESPS-ReferenceSystemReport.pdf |title= Satellite Power System Concept Development and Evaluation Program Reference System Report |author=  |publisher= NASA og US Department of Energy |date= oktober 1978 |accessdate= 21. oktober 2014 |archiveurl= https://web.archive.org/web/20170313135400/http://www.nss.org/settlement/ssp/library/1978DOESPS-ReferenceSystemReport.pdf |url-status=dead }} {{Kilde www |url=http://www.nss.org/settlement/ssp/library/1978DOESPS-ReferenceSystemReport.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-09-27 |arkiv-dato=2017-03-13 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170313135400/http://www.nss.org/settlement/ssp/library/1978DOESPS-ReferenceSystemReport.pdf |url-status=yes }}</ref> Denne studien er til dags dato den mest omfattende studien utført hittil, med et budsjett på 50 millioner USD.<ref>{{cite web | url= http://www.nss.org/settlement/ssp/library/2000-testimony-JohnMankins.htm | title= Testimony of John Mankins before House Science Committee Hearings on Solar Power Satellites – Statement of John C. Mankins Manager, Advanced Concepts Studies Office of Space Flight, NASA, Before the Subcommittee on Space and Aeronautics Committee on Science, U.S. House of Representatives | author=  | publisher= National Space Society | date= 7. september 2000 | accessdate= 21. oktober 2014 | archiveurl= https://web.archive.org/web/20140419224918/http://www.nss.org/settlement/ssp/library/2000-testimony-JohnMankins.htm | url-status=dead }} {{Kilde www |url=http://www.nss.org/settlement/ssp/library/2000-testimony-JohnMankins.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-09-27 |arkiv-dato=2014-04-19 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140419224918/http://www.nss.org/settlement/ssp/library/2000-testimony-JohnMankins.htm |url-status=yes }}</ref>

Nyttiggjøring av solenergi fra rommet forskes på og utredes fremdeles i flere land og romfartsorganisasjoner. Problemene med strømbrudd under overføring, de store utgiftene og vanskeligheten med å sette sammen store matriser av solfangere i verdensrommet kan virke nesten uoverkommelig. [[Airbus Group|European Aeronautic Defence and Space Company]] (EADS) annonserte slike planer i 2010, og samme år kunngjorde Japan planer om å sette en liten demonstrasjonssatellitt for solenergi i bane innen 2015. Dette systemet baserer seg blant annet på overføring av energi til jorden ved hjelp av mikrobølger.<ref>{{cite web|url=http://phys.org/news183278937.html |title = European space company wants solar power plant in space |author= Lin Edwards | publisher= Phys.org | date= 21. januar 2010 | accessdate= 25. oktober 2014}}</ref> I 2012 tok Kina et initiativ ovenfor India om et samarbeid i rommet for slik energioverføring.<ref>{{cite web|url=http://timesofindia.indiatimes.com/india/China-proposes-space-collaboration-with-India/articleshow/17066537.cms?referral=PM |title = China proposes space collaboration with India
 |author= | publisher= National Space Society | date= 2. november 2012 | accessdate= 25. oktober 2014}}</ref>

Dagens realiteter (per 2014) når det gjelder investeringer i fornybare energikilder og energiøkonomisering er etter IEAs oppsummering i rapporten «World energy investment outlook» at disse hverken er store nok eller hurtige nok. For å nå et mål om en økning av verdens gjennomsnittlige globale temperatur på ikke mer en 2&nbsp;°C, trengs det investeringer på 53 billioner USD frem til 2035. For at slike investeringer skal kunne skje, behøver man tydeligere politiske mål og signaler til markedene. Rapporten sier at FNs klimakonferanse i Paris i 2015 må gi et gjennombrudd for at disse investeringene skal bli en realitet.<ref>{{cite web|url=http://www.iea.org/publications/freepublications/publication/world-energy-investment-outlook---special-report---.html | title =  World energy investment outlook |author= | publisher= IEA | date=  2014 | accessdate= 25. oktober 2014}}</ref>