Redigerer Energi i Norge (avsnitt)

==Miljøaspekter i forbindelse med energiproduksjon og bruk==
[[Fil:Jernbanebrua.jpg|mini|Redusert vannføring er en konsekvens av vannkraftutbygging, men det er ikke ofte at en elv har så lite vann som her.{{byline|Morten Kraabøl/Børre Kind Dervo}}]]
[[Fil:Forurensing i Bergen.jpg|mini|Sterk luftforurensning forårsaket av bilbruk og andre utslippskilder. Danmarks plass i [[Bergen]] og Bergensdalen mot sør. En værtype med kulde og flere dager med stille vær gir slike forhold i flere norske byer. {{byline|Prillen}}]]

=== Klimagassutslipp ===
Klimagassutslippene i tilknytning til økonomisk aktivitet (unntatt husholdningene) var i 2015 på 55,9 millioner tonn CO<sub>2</sub>-ekvivalenter. Til tross for en økning i samlet norsk produksjon har de totale klimagassutslippene vært nokså stabile siden 1990. Samtidig som den samlede produksjonen i norsk økonomi ble mer enn doblet fra 1990 til 2015, ble klimagassutslippene fra norsk økonomisk aktivitet redusert med 6,3 %. Dette innebærer at utslippsintensiteten er mer enn enn halvert. Nedgangen i utslippsintensitet skyldes både en overgang fra industri til tjenesteytende næringer, og at industrien samlet sett har redusert sin egen utslippsintensitet. Reduksjonen i industrien var størst fram til 2010, og har deretter avtatt. Innen olje- og gassutvinning, energiforsyning, land- og lufttransport har utslippene økt.<ref>{{Kilde www | forfatter= | url=http://www.ssb.no/natur-og-miljo/statistikker/nrmiljo | tittel=Utslipp fra norsk økonomisk aktivitet, 1990-2015 | besøksdato=30. juni 2017 | utgiver=[[Statistisk sentralbyrå]] | arkivdato=13. desember 2016 }}</ref>

===Vannkraftproduksjon og miljø===
Vannkraft representerer en fornybar og forurensningsfri energikilde, men endrer og forringer naturmiljøet på flere måter. Stengsler i elven, endret vannføring i vassdraget og varierende vannstand i reguleringsmagasiner er tre vanlige effekter av vannkraft. Det at vannføringen endres, får konsekvenser for livet i elven, spesielt for fiskens [[gyte]]forhold og næringstilgang. En demning vil være som et stengsel i vassdraget, noe som igjen fører til problemer for fisk som svømmer opp i elven for gyte. I tillegg til dette vil andre dyr og planter i elven kunne bli påvirket ved at det opprinnelige naturmiljøet endres. Et annet forhold er at vassdragets landskapsverdi og kulturmiljø påvirkes. Dette kan være fosser som forsvinner, nesten tørrlagte elveleier eller kulturminner som settes under vann.

===Petroleumsvirksomheten og miljø===
Olje- og gassvirksomheten står for om lag en fjerdedel av Norges totale CO<sub>2</sub>-utslipp. Dette skyldes virksomhetens eget behov for energiproduksjon. Det kreves elektrisitet og varme for utvinningen av olje- og gass, noe som produseres ved forbrenning av gass og diesel i plattformene.<ref name="nog">{{Kilde www | forfatter= | url=https://www.norskoljeoggass.no/no/Faktasider/Miljo1/Utslipp-til-luft/ | tittel=Klima | besøksdato=27. mai 2016 | utgiver=Norsk olje og gass | arkiv_url=https://web.archive.org/web/20160804121317/http://norskoljeoggass.no/no/Faktasider/Miljo1/Utslipp-til-luft/ | arkivdato=2016-08-04 | url-status=død }}</ref>

Petroleumsproduksjon representerer utslipp av CO<sub>2</sub>, SO<sub>2</sub> og NO<sub>x</sub> ved produksjon på norsk sokkel, men de største utslippene skjer når produktene forbrukes. Det innenlandske forbruket av energi består for en liten del olje og gass, og elektrisitetsforbruket er uvanlig stort. Bruk av petroleumsprodukter på Fastlands-Norge er størst innenfor transport og utvinning av olje og gass, samt industri.<ref name="Ene&VannR"/>

===Transport og miljø===
I henhold til rapporten ''Samferdsel og miljø 2013'' utarbeidet av Statistisk sentralbyrå kan en regne følgende miljøbelastninger fra energibruk i transportsektoren: I 2011 kom 38 % av norske CO<sub>2</sub>-utslipp fra transport – det vil si veitrafikk, jernbane, luftfart, skip og båt, samt motorredskaper. Samme året stod transport for 57 % av NOx-utslippene. Gift og svevestøv er andre utslipp fra transport som kan være helseskadelige og belastende for naturmiljøet. Veitrafikk utgjør den største kilden til utslipp av klimagasser. Alder på bilparken, køkjøring eller fri flyt, stigninger og svinger påvirker drivstofforbruket og dermed utslippene. Køkjøring har størst negativ betydning av disse faktorene. NO<sub>x</sub>-utslippene øker med en faktor på tre fra fri flyt til køkjøring, mens drivstofforbruk og CO<sub>2</sub>-utslipp fordobles. For tunge kjøretøyer er forskjellen på kjøring på rett vei og stigning spesielt stor; med stigning på 6 % øker drivstofforbruket med 140 %. I tillegg til dette har biltrafikken utslipp av andre helseskadelige gasser og svevestøv, men der flere av disse er redusert de siste årene.<ref name="SSBSamf"/>

<gallery mode="packed" caption="Diagrammer som viser utvikling og fordeling av klimagassutslipp i Norge">
Fil:Toalte klimagasutslipp i Norge.png | Totale klimagassutslipp i Norge<ref name="ssb">Statistisk sentralbyrå. www.ssb.no</ref>
Fil:Historisk utvikling av klimagasser per næring i Norge.png [Historisk utvikling av klimagasser per næring i Norge<ref name="ssb"/>
Fil:Utslipp av klimagasser per næring og år i Norge.png |Utslipp av klimagasser per næring og år i Norge<ref name="ssb"/>
Fil:Utslipp av klimagasser fordelt på transportmåter i Norge.png |Utslipp av klimagasser fordelt på transportmåter i Norge<ref name="ssb"/>
Fil:Energibruk fordelt på transportformer i Norge.JPG |Energibruk fordelt på transportformer i Norge<ref name="ssb"/>
</gallery>