Redigerer Drammen (avsnitt)

=== Trelasthandel og byens grunnleggelse ===
[[Fil:Drammen bybrua 1892.jpg|miniatyr|Fotograf: Lindahl, Axel ]]
[[Fil:706. Parti av Drammen - NB bldsa OTO0605 A.jpg|thumb|Parti av Drammen 1860–1900 {{Byline|[[Ole Tobias Olsen]] (1830–1924) / [[Nasjonalbiblioteket]]}}]]
[[Fil:Bragernes kirke med omgivelser før brannen.jpg|thumb|Bragernes kirke med omgivelser før brannen]]
[[Fil:Brannen på Bragernes sett fra Strømsø.jpg|thumb|Brannen på Bragernes sett fra Strømsø]]
[[Fil:100. Drammen seet fra Brandposten - NB bldsa AL0100.jpg|thumb|«Drammen seet fra Brandposten» på 1880-tallet{{Byline|[[Axel Lindahl]] (1841–1906) / Nasjonalbiblioteket}}]]
[[Fil:Wind Bound Lerwick around 1880.jpg|miniatyr|[[Fullrigger|Fullriggeren]] Maella fra Drammen, utenfor [[Lerwick]], [[Shetland]], i ca. 1922]]
Rundt år 1800 bodde det mellom fem og seks tusen mennesker i ladestedene Strømsø og Bragernes. Langs hovedgatene langs elva dominerte store bygårder og sjøboder lengst ut mot elva, der varetransporten skjedde. Bebyggelsen strakte seg på Bragernes fra Brakerøya og opp til Landfalløya. På Strømsø-siden fra Tangen opp mot Grønland. Bak rekken av bygårder lå et indre gateløp med mer uensartet bebyggelse. Bak denne lå hager, jorder og grønne enger oppover mot dalsidene. Gatenavnet Engene forteller om en gammel ferdselsåre langs byens enger.

Den 19. juni 1811 ble byen grunnlagt, da Bragernes og Strømsø ble slått sammen til kjøpstaden Drammen. Brua fra Bragernes til Strømsø sto ferdig i 1813 til tross for store protester fra kjøpmennene på Bragernes, som fryktet handelslekkasje.  Allerede i 1789 foreslo [[Peder Anker]] at man skulle bygge bru mellom Bragernes og Strømsø, men fikk det først vedtatt i 1803. Brua var først og fremst tiltenkt varetransport og militær beredskap, ikke fri ferdsel mellom bydelene. Det var bom på Bragernes, og folk måtte betale [[bompenger]] for å passere over brua. Brua var bygget i [[Støpejern|jern]].

Tidlig på 1800-tallet var det stor forskjell på fattige og rike. Det fantes nesten ingen offentlige institusjoner eller velferdsgoder. Av offentlige institusjoner fantes kirkene, men også her var det private innslaget merkbart: Velstående abonnerte på [[kirkestol]]er og betalte for de beste gravstedene. Den vanligste geskjeft var håndverk. På [[tollbod]]en arbeidet [[Toller (yrke)|tollerne]], som var statlige [[Embedsmann|embetsmenn]]. [[Fogd]]en som sto for skatteinnkrevingen, hadde politimyndighet med [[vekter]]e til å ta seg av lov og orden. Fogden utstedte [[reisepass]] og hadde kontroll med utlendinger som var bosatt her.

Drammens første [[politi]]korps ble stiftet i 1813 og bestod av en [[fullmektig]] og to betjenter. Fullmektigen Hans Paludan<ref>{{Kilde www|url=https://troelswinther.dk/getperson.php?personID=I33147&tree=TW1|tittel=Hans Paludan f. 29 dec. 1785 d. 27 jun. 1842|besøksdato=2022-02-04|verk=troelswinther.dk}}</ref> ble utnevnt til [[politimester]] to år senere, med funksjonstid 1815–1829.<ref>[https://www.dagsavisen.no/fremtiden/nyheter/2016/01/04/onkel-politi-far-lengre-reisevei/ «Onkel Politi får lengre reisevei»,] ''[[Dagsavisen]]'' 4. januar 2016</ref> Han ble senere fogd i [[Skien]]. Om han og hans kones reise fra Danmark til Norge under den engelske [[blokade]]n i 1813, fortelles at skipet ble stanset av engelskmennene, men at den nygifte unge frue rørte dem slik at ekteparet, [[Francis Bull]]s oldeforeldre, fikk gå i land likevel.<ref>[[Francis Bull]]: ''Tradisjoner og minner'' (s. 52), forlaget Gyldendal, Oslo 1945</ref> 

Fra midten av [[1800-tallet]] ble det klart at råvaresituasjonen ikke var god nok i Drammensvassdraget. Trelasthandleren [[Wilhelm Gutzeit]], som var den første formann i [[Drammen Handelsstands Forening]], flyttet Gutzeit-imperiet til [[Nedre Glomma]], og [[Fredrikstad]] overtok Drammens posisjon som den ledende utførselshavnen for trelast.